Norge

Psykiater Randi Rosenqvist tenkte ikke på terror da hun leste om Kongsberg-drapene: – Flere bør utredes mot sin vilje

– Mange adferdsforstyrrede, unge menn blir oppfattet som umulige istedenfor som mulig syke. Det sier Randi Rosenqvist, én av Norges fremste rettspsykiatere.

– For bråkete og skremmende folk tar det lang tid å finne ut hvilke psykiske lidelser som ligger under, påpeker den erfarne rettspsykiateren Randi Rosenqvist.
  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

Politiet sier fredag at den sterkeste hypotesen om drapssiktede Espen Andersen Bråthens motiv, er at bakgrunnen var sykdom.

Det er også den erfarne psykiateren Randi Rosenqvists hypotese.

– Det virket veldig kaotisk. Hva var det egentlig han holdt på med? Jeg trodde ikke det var terror, sier hun.

Rosenqvist sier hun naturligvis ikke kan uttale seg om den siktedes psykiske tilstand. Men for henne så det ikke ut som et målrettet angrep.

Alt tyder også på at ofrene var tilfeldige personer, ifølge politiet.

Fem personer ble drept, tre skadet og en rekke andre personer skutt etter med pil og bue. Bråthen skal ha gått inn i private hjem og drept personer som bodde der.

Rosenqvist forteller at hun ser en del unge menn som fremstår som adferdsforstyrret, truende og usammenhengende.

De får dårlig psykiatrisk utredning fordi de blir oppfattet som umulige istedenfor mulig syke, sier hun.

Rosenqvist er bekymret for psykiatriens kapasitet og mulighet til å utrede folk som er adferdsforstyrret.

Randi Rosenqvist satt i Den rettsmedisinske kommisjon fra 1988 til 2009. De seks siste årene var hun kommisjonens leder. Året hun gikk av som leder, ga hun ut boken Rettspsykiatri: en introduksjon.

Hun har jobbet i grenselandet mellom psykiatri og kriminalomsorg i store deler av sitt yrkesliv. De siste ti årene har hun arbeidet i kriminalomsorgen med tilregnelige, aggressive menn.

– Kan tvangsinnlegge personer man er usikker på

Hvordan skal man fange opp sånne som den siktede på Kongsberg, som hadde vist aggressiv og truende adferd flere ganger tidligere?

– Det er en mulighet for politiet eller kommuneoverlegen å begjære en person tvangsinnlagt som man er veldig usikker på, for videre undersøkelse i psykiatrien. Da kan vedkommende være innlagt i ti dager.

Men viljen og kapasiteten til å gjøre dette i psykiatrien er ikke veldig stor, ifølge Rosenqvist.

– Det gjøres omtrent ikke, sier hun.

Disse sakene er vanskelige å utrede. Man ønsker å prioritere psykiatrisk behandling for dem som trenger det og søker det. Politiet henlegger flere tusen anmeldelser hvert år på grunn av «antatt utilregnelighet», påpeker hun.

Hun legger til at fengslene også burde være mer aktive til å begjære innsatte utredet og behandlet i psykiatrien.

– Flere bør utredes mot sin vilje

Hun mener politikerne hverken aksepterer eller begriper at det er en del mennesker som fungerer så dårlig at andre må ta stilling til hva de trenger av psykiatrisk oppfølging.

– Det er veldig leit.

– Hva mener du bør gjøres?

– Hvis det er mistanke om alvorlig sinnslidelse som for eksempel schizofreni, burde det være mulig å utrede dette mot pasientens vilje lenger enn slik det er i dag. Jeg ser fra fengselsvesenet at aggressive personer blir lagt inn i psykiatrien og skrevet ut igjen etter tre–fire dager. Men det tar 25–30 dager å diagnostisere schizofreni, sier den erfarne rettspsykiateren.

Rosenqvist sier hun i alle år har kranglet med og presset psykiatrien til å ta imot fra folk fra fengslene.

– Når de innsatte har fått ordentlig utredning og behandling, blir de bedre. Men etter bare tre-fire dagers observasjon fastslår man ofte at de er aggressive og negative, og så får de ikke noe hjelp.

Alvorlig sinnslidelse et kriterium

Hovedkriteriet for å bli tvangsinnlagt i psykiatrien er alvorlig sinnslidelse.

– De fleste som oppfattes som alvorlig sinnslidende, er psykotiske. Men man kan også tvangsinnlegge folk når man ikke helt vet hvorfor deres adferdsforstyrrelse er så voldsom, påpeker hun.

– Forskriften åpner for at de kan utredes som alvorlig sinnslidende hvis de i tillegg har tilsvarende realitetsbrist og funksjonsfall som en akutt psykotisk person.

Hun sier mange får diagnosen rus-utløst psykose og personlighetsforstyrrelse. Og så oppdager man ikke at de er schizofrene før de har sittet tre måneder i fengsel.

– For bråkete og skremmende folk tar det lang tid å finne ut hvilke psykiske lidelser som ligger under, påpeker hun.

Les mer om

  1. Kongsberg-angrepet
  2. Psykiatri