Roper varsku om kriminelle aktører i hyttebransjen: – Bare sett toppen av isfjellet

Hyttekriminalitet lønner seg, mener politiet.

– Det er ingen tvil om at vi hadde funnet flere useriøse aktører hvis vi hadde hatt flere ressurser, sier politiførstebetjent Jan Kåre Eriksen. Her fra en rutinekontroll av en annen bransje hvor det ikke ble avdekket noe kritikkverdig.

– Vi er bekymret. Den økonomiske gevinsten er enorm, og risikoen for å bli oppdaget svært liten, sier Jan Kåre Eriksen, politiførstebetjent i Agder politidistrikt og talsperson for A-krimsenteret i Kristiansand.

Det er et tverretatlig samarbeidsorgan med blant annet Arbeidstilsynet, politiet, Nav og Skatteetaten.

– Vil du si at det lønner seg å bedrive arbeidslivskriminalitet i Norge i dag?

– Ja. Konsekvensene når man blir tatt, har vært altfor små, sier Eriksen.

Les også

Laftebrudd

Skjulte metoder

Fredag skrev Aftenposten om lovbrudd i hyttebransjen. En av metodene var fiktive timelister.

– Lovbruddene som går igjen, er underbetaling og brudd på arbeidsmiljøloven og skatteloven. Dette utgjør store verdier som unndras fra samfunnet hvert år, sier politiførstebetjenten.

Han får støtte fra seniorinspektør Kenneth Tønnessen fra Arbeidstilsynet. Også de har observert en rekke lovbrudd i denne bransjen. Tønnesen sier de stadig ser mer kreative metoder for å lure norske myndigheter.

– Det bygges et stort antall luksushytter, og tidsfristene er knappe. Arbeidsdagene blir lange, og få utenlandske arbeidstagere får overtidsbetaling. Andre må benytte egne arbeidsklær og eget verktøy, påpeker Tønnessen.

Seniorinspektør Kenneth Tønnessen i Arbeidstilsynet under en kontroll i Vestfold i fjor.

Fant lovbrudd i Setesdal

I 2019 var det flere hytter enn boliger i 45 norske kommuner, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I Åseral og Bykle i Agder var det fire ganger så mange hytter som vanlige hus.

Aftenposten var med da A-krimsenteret aksjonerte mot hyttefirmaer i Bykle i fjor høst. Det er den nordligste kommunen i Agder.

9. november var det stor byggeaktivitet i kommunen. Mange nye hytter skulle bygges, gamle skulle moderniseres, og et av bygdas hoteller var under oppussing før vintersesongen. I løpet av formiddagen hadde kontrollørene vært innom nesten ti byggeplasser.

– Under aksjonen fant vi flere brudd på farlig arbeid høyden. Arbeidere jobbet uten fallsikring, det var lange arbeidsdager og arbeidere som ikke fikk overtidsbetalt, forteller Kenneth Tønnessen.

Aftenposten var med da A-krimsenteret aksjonerte i Bykle i fjor høst.

– Toppen av isfjellet

Nylig skrev Aftenposten om de skjulte metodene latviske hyttebaroner har brukt for å underbetale ansatte og føre norske kunder og myndigheter bak lyset.

A-krimsenteret i Kristiansand har gransket hyttenettverket i over to år. Nå har Arbeidstilsynet anmeldt hyttebyggerne for falsk forklaring og grov underbetaling. Politiet etterforsker saken og har siktet tre av selskapene.

– Tror dere politiet og Arbeidstilsynet klarer å avdekke arbeidslivskriminaliteten som foregår i hyttemarkedet?

– Vi må være ærlige og si at vi nok bare skraper i overflaten. Til nå har vi bare sett toppen av isfjellet, sier politiførstebetjent Jan Kåre Eriksen.

Han mener lovverket gir dem store begrensninger.

– Det er liten tvil om at etatene som jobber på et A-krimsenter, skulle hatt et større verktøyskrin for å stanse lovbrudd. Vi opplever at regelverket for hva vi kan gjøre, innsnevres, og at vi mangler raske sanksjonsmidler for å kunne få bort de useriøse aktørene. Regelverket bør endres. Det skal kun noen få endringer til for at det ville blitt betraktelig bedre, mener Eriksen.