Regjeringen lurer på om det bør kuttes i antall veiselskaper

Nå starter debatten om Nye Veier og måten norske veier bygges og driftes på. Er det for mange aktører, spør regjeringen.

Nyheten kom i en pressemelding denne uken. Her heter det at:

«Samferdselsdepartementet inviterer til innspillsmøte om organisering av veisektoren. Møtet blir ledet av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.»

Pressemeldingen minner om avtalen Ap og Sp inngikk da de dannet regjering: Hurdalsplattformen.

Her heter det blant annet at:

«Regjeringen vil utrede hvordan utbygging, drift og vedlikehold av veier skal organiseres med bakgrunn i at stadig flere utbyggere og veieiere gir fare for økte kostnader, mer fragmenterte fagmiljøer og mindre sammenhengende utbygging.»

Møtet som starter debatten, finner sted sankthansaften.

Ikke tilbake til 2013

Meldingen inneholder ingen navn på aktører som i dag deltar i bygging, drift og vedlikehold av norske veier.

Men på spørsmål fra Aftenposten bekrefter Nygård (Ap) at dette blir en debatt også om regjeringens eget veiselskap, Nye Veier.

– Det er gjort flere store endringer på organisering på veiområdet, særlig avviklingen av (det som tidligere het) Sams veiadministrasjon og opprettelsen av Nye Veier.

Det skriver Nygård i en e-post formidlet av departementets pressetjeneste.

– Vi er opptatt av å unngå fragmenterte fagmiljøer, økte kostnader og mindre sammenhengende utbygging. Hurdalsplattformen sier at vi skal utrede – det er fordi vi faktisk ønsker å vurdere hvordan vi best går videre fremover for å nå målene for veisektoren.

– Hvis vi var overbevist om at svaret var å gå tilbake til sånn verden så ut før 2013, så hadde vi selvfølgelig foreslått det, skriver Nygård.

Debatten kommer uansett til å bli knallhard. Ikke minst i Nygårds eget parti.

Derfor blir det strid om Nye Veier

1. januar 2016 overtok Solberg-regjeringens Nye Veier ansvaret for en rekke motorveiprosjekter fra Statens vegvesen.

Siden har diskusjonen gått om hvor mye mer effektivt og billigere Nye Veier har bygget motorvei sammenlignet med Veivesenet.

– Vi øker samfunnsnytten med til sammen 20,5 mrd. kroner for prosjektene vi holder på med nå, prosjekter for totalt 41,5 mrd. kroner.

Det sa Nye Veier-sjef Ingrid Dahl Hovland til Aftenposten i januar 2018.

Nye Veier har bygget mer sammenhengende motorvei enn det Veivesenet har fått lov til. De er også sikret penger til å fullføre veiene, mens Veivesenet fortsatt har vært avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet.

– Mest øker vi verdien ved at fartsgrensen blir høyere og reisetiden kortere, sa Hovland.

I dag er hun sjef for Statens vegvesen. Et veivesen som ble med på en konkurranse som ikke skulle funnet sted.

Statens vegvesen slo tilbake

Ketil Solvik-Olsen (Frp) ble som samferdselsminister fødselshjelper for Nye Veier. Han forsikret at det ikke skulle bli noen konkurranse mellom selskapet og Statens vegvesen.

Men det gikk regjeringen tilbake på etter få år. Konkurransen om nye veiprosjekter ble knallhard. Nye Veier overtok stadig flere prosjekter fra Veivesenet.

Veivesenet ble bygget kraftig ned og delt opp i nye divisjoner under Solberg-regjeringen. Men samtidig endret de måten de forberede og bygge veier på, og kombinerte dette med mange tiårs erfaring med veibygging.

I 2017 ble begge selskaper bedt om å komme med nye avslag på E6-strekningen Ringebu-Otta. De kom til samme beløp.

Å endre på ordningen med Nye Veier vil uansett sitte langt inne. To sentrale personer i dagens regjeringspartier, Marit Arnstad (Sp) og Ingvild Kjerkol (Ap), har begge skrytt av og forsvart Nye Veier.

Under siste valgkamp forsikret daværende samferdselspolitisk talsmann for Ap, Sverre Myrli, at partiet ikke hadde noen planer om å avvikle Nye Veier.

Samtidig er det fremsatt kritikk mot Nye Veiers måte å regne på sine prosjekter.

Seniorforsker Morten Welde ved NTNU har i Aftenposten hevdet at Nye Veiers suksess er oversolgt.