Det går bedre med vannstanden – og det er mer snø i fjellet
Vannstanden i norske magasiner er på vei opp. Det ligger an til at fjellfergen Bitihorn får vann å seile på også i sommer.
Det er bare noen uker siden det haglet med nyhetssaker om lav vannstand i norske magasiner. Det var mindre vann i Norges største innsjø enn folk kunne huske. Bildene av en delvis tørrlagt Mjøsa, og av Jotunheimens turistbåt M/B Bitihorn, den siste i fullstendig tørrlagt utgave, festet seg i hukommelsen hos mange.
Onsdag ettermiddag kom Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) siste oppdatering på vannstanden i norske magasiner. De forteller at situasjonen har endret seg, i positiv retning.
Opp 5 prosentpoeng i løpet av en uke
Ved utgangen av uke 22, den første i juni, var fyllingsgraden i norske magasiner på 36,9 prosent.
Gjennomsnittet for årene 2002–2021, for tilsvarende tidspunkt, er 49,3 prosent.
Men som også folk i Oslo har opplevd de siste to ukene, det har begynt å regne. Og det er fortsatt snø i fjellet, noe som er viktigere for vannstand og magasiner.
I uke 21 er fyllingsgraden på 31,8 prosent. I løpet av en uke har den altså steget med litt over 5 prosentpoeng.
Høyeste fyllingsgrad har magasinene nå i Nord-Norge, med 50,5 prosent. Verst står det til i Vest-Norge, med 23,3 prosent.
Hva så med fergen Bitihorn?
– Har aldri vært bekymret for Bitihorn
M/B Bitihorn trafikkerer Jotunheimens største innsjø, Bygdin, 1058 moh. Her skiller det i utgangspunktet hele 9,15 m fra laveste til høyeste vannstand.
Men i Jotunheimen og Valdresrutens Bilselskap, som opererer Bitihorn, er det ikke slått noen alarm.
– Her hos oss har det ikke vært noen krisestemning. Vi er vant med at vannstanden i Bygdin varierer. Og den har vært enda dårligere enn den er i år, selv om det er noe mindre snø i år enn normalt, sier administrerende direktør Helge Kvame.
Glommen og Laagens Brukseierforening på Lillehammer følger vannstanden i Bygdin tett.
– Siste prognose, basert på snømengder og værmeldinger, tilsier at Bitihorn vil være i trafikk ca. 4. juli. Om det skjer 1. eller 8. juli vet vi ikke, men det blir forhåpentlig i denne perioden, sier Kvame.
Hva så med Mjøsa?
Lavere enn i fjor, men.
Det er nettstedet imjosa.no som registrerer vannstanden i Norges største innsjø.
8. juni i fjor var vannstanden 5,3 meter.
26. mai i år ble den målt til 2,6 meter.
Onsdag ble en vannstand på registrert på 3,85 meter. De to siste dagene har vannstanden økt med ca. 12 cm.
I fjor begynte Mjøsa å stige 8. mai og var på sitt høyeste 15. juni.
Dette sier NVE nå
Mange tenker raskt på nedbør, når det kommer til vannmagasiner. Men det viktigste for vannstanden på denne tiden av året er snøsmelting.»
Ifølge Lars Eirik Eilifsen ved avdeling for Kraftsituasjon og ressurser i NVE er det fortsatt en del snø i fjellet. Det er mindre snø i fjellet enn vanlig i sør, men det er absolutt snø her også i år.»
– Det er akkurat i ukene vi er inne i nå at vi vil se den største økningen i vannstanden per uke. Det er viktig å huske på at vi i år opplevde en lav magasinfylling på det laveste i Sør-Norge. Det vil ta tid å komme tilbake til et normalt nivå. Det skjer ikke på en uke, men det går riktig vei, sier Eilifsen.
Lite opptar nordmenn som vær, strøm og vannstand. Et lite dykk i avistitler rundt vannstand og flom i årene 2007–2022 forteller at variasjonen har vært stor, og at situasjonen kan endre seg raskt.
Sjokkpriser, flom og tørke
Slik var situasjonen i 1995:
Her er en kort historikk rundt varslinger av vann og flom de siste 15 årene:
- I 2007 var flommen på Østlandet kraftig. Den medførte store skader.
- I april 2008 het det at dette året kunne bli enda verre.
- I februar 2010 ble det advart mot vannmangel på Vestlandet. Store deler av kysten opplevde den laveste grunnvannstanden på 30 år.
- I september samme år var «sjokkpriser på strøm» et faktum, og olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) beskrev nivået i norske vannmagasiner som faretruende lavt.
- I juni 2011 var det flom. Foreldre i Kvam ble oppfordret til å holde barna hjemme fra skole og barnehage.
- I mai 2013 ble det meldt at flommen kunne bli den største siden 1995. Flommen i Øyeren og Glomma nærmet seg nivået fra dette året.
- I mai 2014 ble det varslet om flomfare i store deler av landet. Langs E6 ble det bygget flomvoll. – Det går vel mot en 50-års flom. Vi har full beredskap, uttalte ordfører Ole Martin Norderhaug i Trysil til Aftenposten.
- I september 2015 ble et flomvarsel oppgradert for Telemark, Buskerud og Vestfold, mens et varslet ekstremvær ble avlyst på resten av Østlandet
- I april 2018 ble folk bedt om å holde seg unna en oversvømt Glomma. Flere var isolert som følge av flommen. Måneden etter ble flomfaren hevet til rødt nivå flere steder på Østlandet.
- I mai samme år kunne eieren av Liodden camping ved Nesbyen fortelle at de opplevde sin verste flom.
- Men samme år, i august, sto det så dårlig til i vannmagasiner at folk ble forberedt på å betale flere tusen kroner mer for strøm enn året i forveien. «Du kan gå nærmest tørrskodd i deler av dette vannmagasinet. Men det er ingen grunn til strømpanikk i Norge,» het det i norske medier.
- I oktober 2018 kom en ny flom, med regn og snøsmelting.
- I juni 2019 varslet NVE om flomfare ved Mjøsa, takket være mye nedbør og intens snøsmelting. Flomvarsel på gult nivå ble sendt ut.
- I mars 2020 ba NVE flere kommuner om å forberede seg på flom. Mye snø i fjellet ga stor fare for ødeleggende vårflommer i alle landsdeler.
- I september 2021 hadde det ikke vært mindre vann i norske vannmagasiner på denne tiden på året siden 2006.
- I februar 2022 kom det store mengder med nedbør i Oslo: Ettermiddagsrushet kunne bli krevende, varsler Meteorologisk institutt.
- 11. mai ble det meldt at fyllingsgraden var mye lavere enn normalt på denne tiden av året, og at den fortsatte å falle. Tidlig i mai ble det meldt om en fyllingsgrad i norske vannmagasiner på 21,1 prosent. Så lavt hadde den ikke ligget siden NVE startet slike registreringer i 1995.
- 2. juni endret Statnett sin beskrivelse kraftsituasjonen i Sør-Norge fra normal til «stram».
Hva så med vannrestriksjoner?
20. april gikk Oslo kommune ut og ba oss spare på vannet. Det kunne bli aktuelt å koke vannet om ikke vannstanden fortsatte å synke.
Knappe to uker senere var krisen avblåst, men innbyggerne fikk sms om å spare på vannet.
Dette er fortsatt anbefalingen. Om folk lykkes med å spare på vannet kan vi forhåpentlig klare oss uten restriksjoner, heter det på kommunens hjemmesider nå.