Halvparten av fremmedkrigerne som har returnert fra Syria og Irak, er straffeforfulgt
Mellom 80-90 personer har reist fra Norge til Syria. Av de 30 fremmedkrigere som har returnert, er halvparten straffeforfulgt av norske myndigheter.
Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har 80–90 personer reist fra Norge til Syria.
- 20 av personene som har reist fra Norge til Syria er nå antatt døde.
- 40 personer befinner seg fortsatt i Syria.
- Rundt 30 fremmedkrigere skal ha returnert til Norge.
— Bortimot halvparten av dem som har returnert, er blitt straffeforfulgt, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST.
De er siktet eller dømt for brudd på terrorlovgiivningen, paragraf 147 a-d i straffeloven. Noen sitter i varetekt. Se oversikt nederst i saken.
Slik rangerer PST hjemvendte fremmedkrigere
PST foretar en individuell vurdering av alle fremmedkrigere som kommer tilbake til Norge.
I fjor høst fortalte PST-sjef Benedicte Bjørnland i Aftenposten forførste gang åpent hvordan PST vurderer og rangerer norske fremmedkrigere ut fra hvor stor fare de kan utgjøre.
— Personer som returnerer fra Syria og Irak som vi vet om, og som vi har hatt grunn til å tro har vært i kontakt med eller har slåss sammen med for eksempel terroristgruppene Jabhat al-Nusra eller IS, vil vi gjøre en intensjons- og kapasitetsvurdering av, sa Bjørnland til Aftenposten i fjor høst.
PST rangerer, med utgangspunkt i forskningsbaserte kriterier, personene for å se om det er personer som bør få tett oppfølging. Ifølge PST-sjefen kan kriteriene være:
- Hvem har de slåss sammen med?
- Vet man at de har tilegnet seg kunnskap om våpen og eksplosiver?
- Er det etterretning som tilsier de har tatt liv?
- Har de deltatt i tortur?
En pågripelse er også en del av en slik rangeringsprosess.
— Vi vil ikke la personer gå fritt her dersom vi mener at vi greier å etablere et bevisbilde som gir skjellig grunn til mistanke, for eksempel. Da vil vi kunne gå til pågripelse og begjære fengsling, har PST-sjefen sagt til Aftenposten.
Rangeringen avgjør virkemidlene
Hvordan PST følger opp fremmedkrigerne som kommer tilbake, avhenger av hvor farlig de vurderer dem til å være.I det forebyggende arbeidet mot dem de mener er farligst, kan de bruke metoder og tvangsmidler etter rettslige kjennelser, som for eksempel ulike former for overvåking.
Dersom PST ikke vurderer dem som så farlige, kan de varsle en lokal kommune om at de har personer som har vært i Syria, og viderebringe at det er grunn til å være oppmerksom på at det er en slik person i kommunen.
Ifølge PST-sjefen er det rangeringen som avgjør hvilke virkemidler som settes inn av PST.
— Dette er ikke eksakt vitenskap, men en tilnærming som gjør at vi forsøker å treffe på dem som virkelig bør få tett oppfølging av oss, har Bjørnland tidligere uttalt til Aftenposten.
I oktober i år kom PST med en ny beskrivelse av IS-sympatisører i Norge og trusselen fra vestlige islamister. Der viste de til antall drepte norske islamister i Syria og Irak og at mange satt i varetekt og mente derfor at miljøene i Norge «totalt sett fremstår som noe svekket».
PST-sjef Benedicte Bjørnland om hvordan PST vurderer og rangerer norske fremmedkrigere ut fra hvor stor fare de kan utgjøre.
Kommunene vet ikke hva de skal gjøre
Hvordan de som ikke blir straffeforfulgt blir fulgt opp, forklarer Martin Bernsen i PST slik.
— Noen av dem får ingen oppfølging, andre blir fulgt opp av andre instanser enn PST. De får for eksempel hjelp til å skaffe seg jobb, eller annen støtte for å forsøke å komme tilbake til et vanlig liv, sier han.
Bernsen understreker at det er PSTs jobb å forebygge terror, og at de følger med på potensielt farlige personer.
Men vet kommunene hva de skal gjøre for å forebygge terror?
I februar i år skrev Aftenposten at kun fem kommuner hadde arrangert et dialogmøte, og bare to oppga at de har et beredskapsteam for fremmedkrigere etter at statsminister Erna Solberg (H) ba 23 kommuner om forsterket innsats i fjor høst.
Siktet i to år, saken henlagt
Etter at PST i rundt to år opprettholdt siktelsen mot lederen i organisasjonen Al Furqan Relief, ble saken nylig henlagt.
PST mistenkte mannen for å ha samlet inn penger, og rekruttert personer, til terrorformål i Syria. PST beslagla også ca 400000 innsamlede kroner hjemme hos mannen som hele tiden har hevdet sin uskyld. Etter et år ble pengene frigitt da PST og Al Furqan Relief ble enige om bruken av dem.
Mannen har hele tiden stått på at han samlet inn penger og utstyr som ble sendt til krigsrammede syrere i Syria.
-Jeg kan bekrefte at saken er henlagt, men jeg ønsker ikke å kommentere bakgrunnen for henleggelsen, sier Martin Bernsen i PST.
Personer som er siktet, tiltalt eller domfelt for terrorrelaterte handlinger:
1. Mann (24) fra Fredrikstad
En norsk statsborger med pakistansk bakgrunn ble pågrepet da han landet på Gardermoen med skuddskader i foten i februar i fjor. PST mener han hadde vært i Syria og kjempet for IS i fem måneder.
Rettskraftig dom for terrorplanlegging og støtte til IS.
Les mer om 24-åringen her:
2. Mann (45) fra Fredrikstad
45-åringen ble pågrepet og siktet i juni i en koordinert politiaksjon på Østlandet etter at han kom tilbake fra Syria.
Mannen er far til den terrortiltalte 24-åringen over. Han sitter varetektsfengslet, er tidligere drapsdømt og nekter straffskyld.
Siktet etter straffelovens § 147 d.
Les mer om 45-åringen her:
- Anders Cameroon Østensvig Dale (36) fra AkershusNorsk konvertitt. Anders Cameroon Østensvig Dale ble siktet og etterlyst internasjonalt i fjor sommer fordi han har sluttet seg til den jemenittiske grenen av al-Qaida.
Han er ført opp på amerikanske myndigheters liste over globale terrorister.
Siktet etter straffelovens § 147 a og d.
Les mer om Østensvig Dale her:
4. Mann (22) fra Oslo
22-åringen fra Oslo ble pågrepet og siktet i juni etter at han returnerte fra Syria. Han ble pågrepet i samme aksjon som 45-åringen fra Fredrikstad, men det er ikke kjent om de to har en relasjon.
PST mener 22-åringen har kjempet for IS siden før jul i fjor. Han skal ha hatt kontakt med den radikale islamistgruppen Profetens Ummah. Mannen er varetektsfengslet.
Siktet etter straffelovens § 147 d.
Les mer om 22-åringen her:
5. Mann (18) fra Oslo
En 18 år gammel etnisk nordmann ble pågrepet på en flyplass i Göteborg i juni. Han ble kjørt til Sverige av den radikale islamisten Ubaydullah Hussain.
PST mener han skulle slutte seg til IS i Syria. Han er fengslet, men nekter straffskyld og hevder han skulle drive humanitært arbeid i Syria.
Siktet etter straffelovens § 147 d.
Les mer om 18-åringen her:
- Bastian Vasquez (25) fra SkienBastian Vasquez er konvertitt. Norsk-chileneren er blant de mest profilerte fremmedkrigerne fra Norge.
PST startet etterforskning av 25-åringen da han publiserte en propagandavideo fra grenseområdene mellom Irak og Syria i fjor. Etter det Aftenposten erfarer ble videoen klarert helt til topps i ISIL. 25-åringen har trolig vært i Syria siden høsten 2012.
Siktet etter straffelovens § 147 a og d.
Les mer om Vasquez her:
7. Mann (24) fra Fredrikstad
24-åringen konverterte for snart tre år siden, skiftet navn og reiste til Syria i fjor.
Han er en av flere fra samme gate i Fredrikstad som har sluttet seg til IS. Han skal ha en operativ rolle i IS som kriger i væpnet kamp.
Siktet etter straffelovens § 147 a og d.
- Les mer om 23-åringen her: — Ikke alle er islamister. 23-åring konverterte
8. Mann (23) fra Fredrikstad
Norsk-tsjetsjeneren knyttet seg til IS i Syria i 2013. Han døde i et bombeangrep i fjor.
23-åringen var siktet for å ha begått, forsøkt å begå eller medvirke til terror. Hans gravide enke ble senere selvmordsbomber.
Siktet etter straffelovens § 147 a og d.
Les mer om 23-åringen her:
- Djibril Bashir (30) fra SkienDjibril Bashir ble i mai dømt til fire år og tre måneders fengsel for å ha vært med i IS i Syria. Rettssaken var historisk, da det var første gang terrorparagrafen § 147 d ble prøvet i norsk rett.
30-åringen nekter straffskyld og har anket til lagmannsretten. Han hevder han kun gjorde nødhjelpsarbeid, til tross for at han sverget troskap til IS i tingretten.
I janaur 2016 ble han dømt til fire år og ni måneders fengsel i Borgarting for å ha kjempet med våpen for ekstremistgruppen IS i Syria.
Dømt for brudd på straffelovens § 147d.
Les mer om Bashir her:
- Valon Avdyli (28) fra BærumValon Avdyli ble i mai dømt til fire år og ni måneders fengsel for å ha vært med i IS i Syria. Rettssaken var den første av sitt slag i Norge.
Han ble dømt sammen med sin lillebror og Djibril Bashir. Avdyli nekter straffskyld.
Dømt til fengsel i fire år og seks måneder i lagmannsretten i januar 2016 for å ha kjempet med våpen for ekstremistgruppen IS i Syria. Varslet anke til Høyesterett.
Dømt for brudd på straffelovens § 147 d. Ikke rettskraftig.
Les mer om Avdyli her:
11. Visar Avdyli (25) fra Bærum
25-åringen ble i mai dømt til syv måneders fengsel for å ha kjøpt militært utstyr til broren Egzon Avdyli, som i fjor ble drept i Syria.
Visar er lillebror til Valon Avdyli, som ble dømt i samme sak. 25-åringen nekter straffskyld. Dømt til åtte måneder i fengsel i lagmansretten i janaur 2016.
Dømt for brudd på straffelovens § 147 d.
12. Mann (23) fra Drammen
Opprinnelig fra Somalia. Ble pågrepet i juli. Har erkjent at han var tilsluttet IS og gjorde tjeneste med våpen for IS i Syria og Irak.
Siktet for brudd på straffelovens §147 d.
13. Mann (26) fra Drammen
Pågrepet på Oslo Lufthavn i november etter at han returnerte frivillig fra Tyrkia.
Siktet for brudd på straffeloven §147 d.
14. Mann (24)
Pågrepet på Oslo Lufthavn i oktober. Mannen kom til Norge i 2010, og fikk permanent oppholdstillatelse i februar 2014. Pågrepet av tyrkisk politi i Kilis, i grenseområdene mellom Tyrkia og Syria, omkring 11. oktober i år.
Siktet for brudd på straffeloven § 147 d.
15. Mann (31) fra Drammen
Pågrepet i november.
Siktet for brudd på straffeloven §147 d.
