Skogbrannfare i store deler av landet: Faren vedvarer til det kommer nedbør av betydning

Yr.no har sendt ut varsel om moderat fare for skogbrann i store deler av Sør-Norge, samt i Møre og Romsdal og Trøndelag.

Lørdag var det skogbrann i Åros i Asker. Fredag var det tilsvarende branner mange steder i Sør-Norge. Det brant ved Tryvann i Oslo, i Bergen, i Bamle i Telemark og to steder i Rogaland.

Meteorologisk institutt sendte fredag ut gult farevarsel om skogbrann over store deler av Sør-Norge.

– Det er lokalt gress- og lyngbrannfare i snøfrie områder. Faren vil vedvare til det kommer nedbør av betydning.

Det skriver yr.no i varselet om moderat skogbrannfare i Sør-Norge, Møre og Romsdal og Trøndelag.

Østlandet mest utsatt

– Det er moderat fare for skogbrann i store deler av landet, sier vakthavende meteorolog Trond Lien til Aftenposten.

– Jeg vil si at faren er større østafjells enn i Trøndelag, påpeker han.

Han viser til at det har kommet svært lite regn både på Vestlandet og Østlandet og «særlig østafjells de siste to månedene.»

Skogbrannfaren i Trøndelag meldes frem til mandag. Deretter ventes det regnbyger i området. Men det gjør det ikke lenger sør.

Ikke utsikter til nedbør

– Det er ikke særlige utsikter til nedbør sør for Stad og Dovre, sier Lien. Han legger til at det kanskje kommer noe på Vestlandet i siste del av kommende uke.

– På Østlandet kan det dukke opp en og annen lett regnbyge, men det monner ingenting, sier han.

– Dette betyr vel at det i helgen er en moderat fare for skogbrann i hele landet sør for Nordland?

– Ja, bekrefter han. Lien opplyser at selve jordsmonnet er mye tørrere østafjells enn i Trøndelag og spesielt i lavere strøk på Østlandet. I høyere strøk er det fortsatt snø.

Bålforbud fra 15. april

I varslet om skogbrannfare fra Yr.no påpekes det at vegetasjon lett kan antennes og «store områder kan bli berørt.» Meteorologene oppfordrer derfor folk om å være forsiktig med åpen ild og «følge myndighetenes instruksjoner».

Norge har et generelt bålforbud fra 15. april til 15. september. Det gjelder i skog og utmark. Utmark er all udyrket mark, skog, fjell og strandområder inkludert øyer. Hensikten med dette bålforbudet er nettopp å unngå skogbrann.

Ifølge Norsk brannvernforening er det i denne perioden «normalt ikke tillatt å tenne bål, engangsgriller, bålpanner og annen åpen ild, i skog og utmark uten tillatelse fra kommunen».

– Det er likevel tillatt å gjøre opp ild/tenne bål der det åpenbart ikke kan begynne å brenne. Med dette menes for eksempel at det ligger snø på bakken, eller at det har vært mye nedbør over lang tid. Det er viktig å huske på at gnister kan fly langt, og at selv om det er vått og fuktig der man tenner bål, kan det være svært tørt i nærheten, skriver foreningen på sine nettsider.

To helikoptre parat nå – flere kan mobiliseres

Fredag måtte brannetaten i Oslo få hjelp av skogbrannhelikopter for å få slukket en skogbrann i nærheten av Tryvann.

Slike kan tilkalles til branner som er kritiske og har stort potensial for spredning.

I disse dager står det ett klart på Torp i Vestfold og ett i Sauda i Vestland.

Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) opplyser på sine nettsider at Statens skogbrannhelikopter er i beredskap fra 15. april til 15. august.

«Skogbrannhelikopteret er normalt plassert på Torp i beredskapsperioden. Dersom skogbrannfaren er høy i andre deler av landet, kan skogbrannhelikopteret være stasjonert på andre baser. I perioder med stor skogbrannfare og skogbrannaktivitet setter DSB flere helikoptre i beredskap om det er behov for dette. Aktuelle baser bestemmes da ut ifra lokale og regionale behov,» opplyser DSB.

Kommunikasjon på flere språk

I 2018 var det svært tørt og mange skogbranner: Totalt 2097 skogbranner i inn- og utmark ble registrert. Det er dobbelt så mange som i både 2017 og 2016.

En evaluering fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap om skogbrannsesongen 2018 munnet ut i 18 anbefalinger og tiltak. Det første punktet som ble anbefalt, var økt behov for å avklare rollene for koordinering når det gjelder beredskap og innsats med skogbrannhelikopter.

Ellers var kanskje ett av punktene mer overraskende enn andre: «Informasjon om skogbrannfare må beskrives enkelt og være på flere språk».

– Skogbrannplakater på flere språk må ut. I løpet av sommeren var det mange utenlandske turgåere i skogen, mens vi andre var på stranden. Vi nådde ikke godt nok frem til de som ikke forstår norsk og engelsk, uttalt daværende avdelingsdirektør i DSB, Anne Rygh Pedersen til Teknisk Ukeblad.