Norge

Hvem kan vi tro på? NSB eller lokførerne?

Togstreiken har allerede kostet 50 millioner kroner – bare i reiseforsinkelser. Det er ingen kontakt mellom partene. I kulissene raser kampen om sannheten rundt streiken.

Streikende lokførere på Oslo S. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

På veiene er det kø. Pendlerparkeringer fylles opp. Kritikken fra passasjerer hagler på NSBs facebookside. Men partene i togstreiken rikker seg ikke.

1. Hva koster streiken samfunnet?

Urbanet Analyse har beregnet ekstrautgiftene når 20.000 gjennomsnittlig bruker én time mer tur-retur jobb, for Aftenposten. Svaret er rundt 50 millioner kroner, bare for de 11 virkedagene siden streiken startet. I tillegg kommer miljøkostnader med økte utslipp fra biler og busser.

Dette er hverdagen for tusenvis av pendlere. Stapp fulle busser. Foto: Cornelius Poppe, NTB Scanpix

2. Snakker lokførere eller NSB sant om avtalen Flytoget kjøpte?

Aftenposten avdekket at Flytoget har inngått samme avtale med lokførerne som NSB kjemper imot. Spekter (som forhandler for NSB) hevdet at denne avtalen ikke innebar en streikerett på lokførerkompetanse. Streikeleder Rolf Ringdal hevder motsatte. Arvid R. Ødegaard, advokat med arbeidsrett som spesiale, og Kristine Nergaard, forsker hos Fafo, mener at lokførerne har rett.

3. Snakket lokførerne eller NSB sant om sikkerhetsrisikoen ved fulle tog?

Den 3. oktober kunne Aftenposten varsle at Østfoldbanen ville bli stengt fra Moss til Oslo. Siste halmstrå for lokalpendlerne, regiontoget fra Halden, skulle kjøre uten å stanse mellom Rygge og Oslo. NSB forklarte dette med risikoen rundt fulle tog. Lokførerne tilbakeviste at dette er et sikkerhetsproblem. I ettertid har NSB forklart at sikkerheten handler om situasjonen på perrongen. Lokførerne avviser også dette som problem.

Rolf Ringdal er leder for Norsk Lokomotivmannsforbund. Han ber NSB komme til forhandlingsbordet. NSB svarer at de ikke har fått noen invitasjon. Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix

4. Snakket NSB eller lokførerne sant om sykmeldinger?

At streiken fikk effekt allerede fredag 29. september, forklarte NSB overfor Aftenposten bl.a. med sykemeldinger fra lokførere. Anklager om sykmeldinger som rant inn ble gjentatt. Lokførerne kunne imidlertid legge frem dokumentasjon på at det i den aktuelle perioden var langt færre sykmeldte lokførere enn samme periode året før.

5. Finnes andre yrkesgrupper i Norge som kan streike om utdanningen utfordres?

Hverken Nergaard eller advokat Ødegaard (Storeng, Beck & Due Lund) kommer på noen eksempler på dette. Heismontører og typografer hadde lignende avtaler tidligere, men for begge grupper er situasjonen endret. Streikegrunnlaget er altså svært sjeldent, men er isolert sett ryddig nok, mener Nergaard og Ødegaard.

6. Konduktører permitteres – blir det da enda færre tog?

Søndag permitterte NSB 60 konduktører på Østfoldbanen. Alle tog de skulle jobbet på burde innstilles, sier Ove Sindre Lund i Konduktørens Landsråd til Aftenposten. NSB avviser kravet.

Så stille var det på Oslo S dagen etter at streiken var et faktum, lørdag 1. oktober. Foto: Jan T. Espedal

7. Er det greit at én strekning rammes så hardt?

Solveig Schytz, (V), leder for hovedutvalget for samferdsel i Akershus, er skeptisk til at Østfoldbanen lammes, strekningen som har dårligst tilbud fra før, og der folk har få andre kollektivtilbud. Hun kan ikke huske en streik som har rammet så skjevt geografisk. NSB skriver til Aftenposten at «de ikke kan påvirke hvordan streiken slår ut geografisk». At streiken settes på spissen kan imidlertid ses som en fordel både for NSB og lokførerne.

8. Hvordan reagerer publikum på streiken?

NSB teppebombes med ramsalt kritikk på egen facebookside. Mange gir støtte til lokførerne, andre mener at staten må styre utdanningen, og ikke lokførerne.

9. Hva er status for streiken nå?

Lokførerstreiken har vart i to og en halv uke, etter bruddet mellom NSB/Spekter og lokførerne/ LO Stat.

I alt er 118 lokførere tatt ut. Streiken har lammet all lokaltogtrafikk på Østfoldbanen og redusert kapasiteten på andre lokaltoglinjer rundt Oslo og Bergen, foruten Bergensbanen. Lokførerne har varslet en mulig utvidelse, som tidligst kan tre i kraft tirsdag 25. oktober.

10. Hva handler streiken om?

Konkurranse på norsk jernbane er på vei. Lokførerne vil beholde kontroll med utdanning og kompetanse hos lokførere. De vil ha tariffestet en streikerett rundt ev. endringer av krav til lokførere som skal kjøre tog i Norge. NSB avviser kravet, og mener at togselskapene skal styre lokførerkvalifikasjoner. Jernbanetilsynet har fått i oppgave å utarbeide statlige regler for dette, i samarbeid med togselskap og fagforeninger, i løpet av høsten.

11. Hvordan kan streiken stanses?

Primært ved at partene selv finner en løsning. Men ingen kontakt har funnet sted streiken startet. Regjeringen kan gripe inn ved fare for liv og helse eller svært tungtveiende samfunnsinteresser. Slike grunner er fraværende her. Regjeringen har så langt henvist til partene selv. Ifølge Arvid R. Ødegård kan samferdselsministeren løse saken ved å lage en forskrift for hvordan lokførerkravene skal være.

Har Norges Lokomotivmannsforbund egentlig noen god grunn til å streike?

Se hva en forsker ved Fafo med ekspertise på streik svarte på dette.

Les mer om

  1. Streik
  2. Vy
  3. Akershus
  4. Samferdsel
  5. Samferdselsdepartementet
  6. Moss
  7. Miljø