Ras av naboklager og trusler om søksmål

Naboer til akuttmottaket i «Telenorbygget» på Forus i Stavanger reagerer på å få 1000 asylsøkere i nabolaget.

I neste uke får kommunalstyret for byutvikling i Stavanger seks nye klager på etableringen av akuttmottaket i «Telenor-bygget» på Forus for opptil 1000 asyl­søkere.

Samtidig får departementet ekspertrefs for å skygge unna spørsmål om Fylkesmannen i det hele tatt er egnet til å håndtere nabo-protester.

Privatpersoner, ett sameie, ett borettslag og en nabolagsgruppe på 34 personer protesterer blant annet på påståtte lovbrudd og saksbehandlingsfeil, hasteprosess og frykt for uønskede konsekvenser.

Flere krever maksimalt 500 mottaksplasser, samt garantier om at varigheten ikke overstiger ett år. Erstatning kreves for utgifter til sikringsutstyr på egen eiendom og kompensasjon for verditap.

Også på Bolkesjø har meningene vært delte når bygda med 40 beboere kan få 680 flyktninger

Naboer varsler søksmål

Et ektepar, som ikke vil kommentere saken, viser til at Eiendomsmegler 1 opplyste at det er umulig å finne kjøper for huset de vil selge, grunnet mottaksetableringen. «Hele vår formue har i dagens marked gått tapt», skriver ekteparet.

Regionsjef Rune Bertelsen i Eien­domsmegler 1 sier dette ikke er selskapets standpunkt.

— Generelt har vi ikke noen erfaring med at denne typen endringer i nabolaget medfører et fall av boligpriser av den grunn. Vi har sett at andre inngrep eller endringer i nabolag kan medføre noe usikkerhet i en kort periode, men så hører vi aldri noe igjen. Verditap skyldes nok heller arbeidsledighet, temperaturen i oljebransjen og at det snart er jul, sier han til Stavanger Aftenblad.

Nabolagsgruppen sier de har opprettet følgegrupper til og fra skolen. En småbarnsfar ber kommunen kjøpe huset familien flyttet inn i etter sommeren.

Bli med på syriske Akrams reise fra Kirkenes til Haugesund til et midlertidig mottak ved Ølen

«Verdiforringelse»

Et borettslag varsler, som følge av «verdiforringelse av boligene», erstatningssøksmål mot Base Property, selskapet som står bak mottaket, og kommunen, hvis ikke virksomheten opphører.

Styrelederen i borettslaget vil ikke kommentere dette.

Stavanger-rådmann Inger Østensjø svarer at kommunen avventer et eventuelt erstatningskrav, men at hun ikke kjenner til at kommunen har mottatt noe formelt.

Base Property vil ta stilling til et søksmål når det eventuelt foreligger, sier informasjonsansvarlig Lars Petter Einarsson. Han sier det er UDI, ikke Base Property, som har besluttet å legge akuttinnkvarteringen til Forusbeen 35.

Einarsson sier de tar klager på største alvor:

— Vi søker alltid å innlede dialog for først å kartlegge hvilke tiltak de ønsker. Vi har kommet naboer i møte på en rekke punkter, blant annet har vi utvidet streifområdet for våre vektere til å gjelde områder utenfor vår eiendom, sier han.

Til nå har klagene blitt enstemmig avvist av kommunen. Torsdag sendte kommunen klagene til Fylkesmannen i Rogaland som klageinstans.

- Svært uheldig at departementet kaster håndkleet

1. november reiste Fylkesmannen, i et brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), spørsmål om egen habilitet fordi Fylkesmannen har utpekt Forus-bygningen som egnet sted for mottak.
2. november viser KMD til to telefonsamtaler med assisterende fylkesmann Harald Thune, hvor KMD fikk bekreftet at embetet anser seg habil. Derfor vurderte ikke KMD habiliteten.

- Svært uheldig at departementet kaster håndkleet inn i ringen på den måten, sier professor Jan Fridthjof Bernt, ekspert på habilitet og forvaltning.

Han tror ikke Fylkesmannen er inhabil, men mener det uavklarte spørsmålet kan svekke tilliten til klageorganet.

— Man kan også tenke seg at for eksempel naboene vil bruke det som grunnlag for å reise søksmål om vedtakets gyldighet, sier Bernt.

Fikk klageinstruks over telefon

Fylkesmannen fikk beskjed av departementet om selv å avklare hvorvidt de var egnet til å behandle klager fra Forus-naboer eller ei.

Resultatet er at Fylkesmannen, som har pekt på Forus-bygningen som egnet for mottak, dermed skal behandle klager på mottaksetableringen.

— Når noen internt hos Fylkesmannen i Rogaland reiser inhabilitetsspørsmålet, er det naturlig å be om hjelp til denne type ryggdekning fra departementet. Jeg synes ikke det er tilfredsstillende at departementet velger å skyve fra seg ansvaret på denne måten, sier professor Bernt ved Universitetet i Bergen.

Avdelingsdirektør Svein Berbu i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) opplyser følgende: Fylkesmannen skal etter forvaltningsloven foreta en egen habilitetsvurdering. Det fikk assisterende fylkesmann Harald Thune beskjed om pr. telefon 20. november.

Muntlig svarte Fylkesmannen at de anså seg habile. Derfor foretok KMD ikke en egen vurdering.

«Dersom embetet hadde kommet til at de var inhabile eller at en part hadde stilt spørsmål til embetets habilitet, ville departementet gått inn i habilitetsvurderingen», skriver Berbu.

- Vi kom til at vi var habile

Var Fylkesmannen såpass involvert i mottaksetableringen at embetet kunne anse seg selv inhabile? Nei, mener Thune.

— Vi kom til at vi var habile. Det er ikke Fylkesmannen som plukker ut eller vurderer kvaliteten på mottaket, sier han.

På oppdrag fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) samlet Fylkesmannen inn aktuelle plasser før UDI tok sin beslutning.

— Vi spurte i utgangspunktet om de kunne vurdere habiliteten, og vi hadde egentlig ikke foretatt en vurdering. Hvis departementet erklærte oss inhabile, ville det vært opp til departementet å finne settefylkesmann, sier Thune.

- Ser du noen grunn til at noen kan reagere på dette?

— Det kan bli brukt som et argument, men vi har hatt mange slike saker, og vi vil nok gjøre det på samme måte da.