Norge

Menigheten: Ikke vår oppgave å melde fra om overgrep. Barneministeren: Det er straffbart å unnlate å melde fra.

– Jeg reagerer sterkt på uttalelsene fra menigheten i Tysfjord, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne.

Solveig Horne er klinkende klar: Alle skal melde fra ved mistanke om overgrep mot barn og unge. Foto: Onsøien, Ole Gunnar / NTB scanpix

  • Kristin Jonassen Nordby

– Alle har plikt til å melde fra ved mistanke om overgrep av barn og unge, presiserer barne- og likestillingsminister Solveig Horne.

VG Helg skrev lørdag historien om 11 kvinner og menn fra den samme nordnorske kommunen, som alle forteller om omfattende seksuelle overgrep de skal ha blitt utsatt for i barndommen - og om voksne som ikke grep inn.

Den læstadianske forsamling på Drag i Tysfjord har fått kritikk for å gjennom mange tiår ha vist manglende vilje og evne til å rydde opp og støtte overgrepsutsatte i kommunen.

Predikantene i Den læstadianske forsamling på Drag i Tysfjord mener det er feil at menigheten har bidratt til fortielse av overgrep. Men de ser ikke på det som sin oppgave å anmelde saker til politiet. Foto: Ingar Storfjell

– Ikke vår plikt å melde fra

Henning Eivik, kontaktperson for Den læstadianske forsamling i Tysfjord, forklarer til Aftenposten hvordan de håndterer mistanker om overgrep i menigheten. Han presiserer at predikantene ikke ser på det som sin rolle å kontakte politiet.

– Om det dreier seg om barn, kontakter vi selvfølgelig foreldre. Dersom foreldrene er involvert i anklager, tar vi kontakt med andre omsorgspersoner. Det står i retningslinjene at overgrep skal tales ihjel, ikke ties ihjel.

– Men dere melder ikke fra til politi eller barnevern?

– Nei, det ser vi ikke på som vår oppgave. Men vi samtaler med foreldre og den utsatte, vi støtter dem i å gå til politi og barnevern og vi kan oppfordre dem til å ta kontakt med dem.

  • Er det vits i å anmelde voldtekt? Se hva de ulike fagfolkene sier.

Foto: Ingar Storfjell

– Alle har en plikt til å melde fra

Barne- og likestillingsministeren reagerer sterkt på uttalelsene fra menigheten.

– Alle har en plikt til å melde fra om mistanke om overgrep mot barn. Det er straffbart å unnlate å melde fra. Mistanker skal undersøkes av politi og barnevern, sier hun og legger til:

– Om ikke hver enkelt er bevisst på at de må melde fra, klarer vi ikke å se hvem som trenger hjelp. Vi jobber nå videre med å tydeliggjøre den opplysningsplikten hver enkelt har.

Talsmann for den læstadianske forsamlingen i Norge, Odd Fagerjord, ønsker ikke å kommentere Solveig Hornes uttalelser.

– Uff. Vi har sagt det vi har å si. Jeg orker ikke å kommentere det. Vi får det aldri klart frem. Ministeren kan henvende seg til meg direkte så kan jeg forklare hva vi mener, sier han til Aftenposten.

Les også

Den skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge

Horne får støtte av førsteamanuensis ved Politihøgskolen, Morten Holmboe, som har jobbet med strafferett i en årrekke. Han har tidligere også skrevet om prester og deres plikt til å avverge overgrep, og han skriver for tiden på en bok om dette temaet.

– I straffeloven står det at prester, eller andre med såkalte kallsyrker, har taushetsplikt om hemmeligheter som er betrodd til dem. Avvergingsplikten går likevel foran taushetsplikten, forklarer Morten Holmboe.

– Avvergingsplikten gjelder alle borgere. Det viktig å ta med at den ikke omfatter lovbrudd som allerede er gjort. Derimot har man en plikt til å avverge fremtidige alvorlige lovbrudd, dersom det er mest sannsynlig at lovbruddet kommer til å skje. Men selv om man er i tvil om det er «mest sannsynlig» at nye lovbrudd vil skje, kan man uten hinder av taushetsplikt si fra til myndighetene hvis man mener det er en reell risiko, sier Holmboe.

Holmboe understreker at han ikke kjenner til saken i Tysfjord annet enn fra medieomtale, og ikke vil uttale seg om avvergingsplikten er overholdt i de konkrete sakene som har skjedd der.

Les også

Etnisk norsk og oppvokst i et parallelt samfunn med tro som hersketeknikk | Kristin Preus

– Staffbart å bryte avvergingsplikten

Holmboe opplyser om at det er straffbart å bryte avvergingsplikten. Da må det bevises at vedkommende mente at fremtidig lovbrudd var sannsynlig, men at vedkommende likevel lot være å melde ifra.

– Dersom avvergingsplikten skal tre i kraft, må det være snakk om alvorlige lovbrudd. Dette kan blant annet gjelde voldtekt eller seksuell omgang med barn under 14 år.

Holmboe forklarer videre at det er flere ting som kan spille inn når man skal avgjøre hvorvidt det er sannsynlig at for eksempel et seksuelt overgrep kan skje igjen.

– Hver situasjon må vurderes konkret. Men dersom overgriperen er i familie med offeret, taler det for at gjerningspersonen og offeret fortsatt vil ha kontakt i sammenhenger der overgrep kan skje. Dersom man i tillegg får vite at overgrepene har skjedd flere ganger, kan man ikke uten videre slå seg til ro med at de nå vil ta slutt, sier Holmboe.

Tysfjord kommune Foto: Ingar Storfjell

Berømmer de som står frem

Solveig Horne ser svært alvorlig på opplysningene om det store omfanget av seksuell overgrep mot barn og unge i Tysfjord.

– Det berører oss alle når vi leser om barn og unge som er berørt av overgrep. Jeg berømmer de som er så modige som har stått frem og fortalt sine historier. Overgrep er forbundet med mye skam og tabu. Det er veldig viktig at det ikke ties i hjel, sier hun.

– Hva gjør dere for å følge opp saken?

– Det som er viktig for oss nå er å støtte de som har opplevd disse overgrepene. Ellers forventer jeg at de overgrepsutsatte får hjelp fra kommunale myndigheter.

Ministeren er er glad for at det allerede er et kriseteam på plass i kommunen og at flere eksterne kompetansemiljøer ønsker å bistå i arbeidet.

– Jeg forventer at kommunen benytter seg av de eksterne kompetansemiljøene som finnes, sier hun.

Manuela Ramin-Osmundsen, som var daværende barne- og likestillingsminister, håndterte brevet som varslet om overgrepene. Foto: Myhre, John

Les også

Overgrepene i Tysfjord: - Kommunens hjelp kommer for sent

Sendte brev

Flere har reagert på at overgrepene fortsatte etter at en far varslet om overgrepskulturen til statsministeren i 2007. Saken ble videresendt til barne- og likestillingsdepartementet.

Aftenposten har fått innsyn i brevet som daværende barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen sendte som svar til faren samt arbeids- og inkuderingsdepartementet i 2008. Der står det blant annet:

«I ditt brev skriver du blant annet at dere vil ha med dere Regjeringen for å sette i verk tiltak som: stopper krenkelser, gjenoppretter verdighet og selvrespekt, og som gjør det mulig for to folk å bygge opp en felles god framtid sammen. (...)

Når det gjelder virkemidler, oppfatter jeg deg slik du etterlyser tiltak fra sentrale, nasjonale myndigheter. Etter min oppfatning bør lokale problemer primært løses i samarbeid mellom kommunale organer og regionale spisskompetansemiljøer.»

Hun nevner flere eksterne kompetansemiljøer. Blant annet
Det regionale ressurssentret i Region Nord som bistår i arbeidet der det er mistanker om seksuelle overgrep mot barn og unge, Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge og Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helse (SANKS). Hun viser også til at SANKS i januar samme år arrangerte et åpent møte om seksuelle overgrep der blant annet barnevernet og fylkesmannen deltok.

Les også

  1. Tysfjord-ordføreren: - Ante ikke at omfanget var så stort

  2. Aftenposten mener: Et oppgjør tvinger seg frem i Tysfjord

  3. Trossamfunn bør finansiere seg selv | Ingunn Økland

  4. Politiets vold mot barn-etterforskning skal granskes

Les mer om

  1. Vold mot barn
  2. Solveig Horne
  3. Overgrep
  4. Tysfjord
  5. Voldtekt
  6. Vold