Norge

Leddgiktsyke kan måtte skifte gratismedisin

Statens legemiddelverk vil begrense bruken av omstridte leddgiktmedisiner på grunn av faren for bivirkninger. Medisinene kan forsvinne ut av blåreseptordningen.

  • Forf>
  • <forf>anne Hafstad <

De nærmere 100 000pasientene som i dag bruker medisinene Celebra, Bextra og Arcoxia på grunn av leddgikt eller alvorlig slitasjegikt, vil dermed ikke automatisk få medisinene betalt av staten gjennom blåresept-ordningen. — Årsaken er at disse medikamentene ikke er så trygge som man trodde at de skulle være. I lys av det som er kommet frem av bivirkninger for disse medikamentene, og at prisen på disse legemidlene ikke lenger står i rimelig forhold til legemidlenes behandlingmessige verdi (effekt og bivirkninger), finner vi at det er vanskelig å ha en generell refusjonsordning, slik som i dag, sier avdelingsdirektør Elisabeth Bryn i Statens legemiddelverk (SLV). Nå sender SLV forslaget om å fjerne medisinene fra den generelle blåreseptordningen ut til høring. Legemiddelverket vil kun gi statlig refusjon for medisinbruken etter at behandlende lege har skrevet en særskilt søknad til Rikstrygdeverket med en omfattende medisinsk begrunnelse. I dag får alle pasienter med leddgikt og alvorlig slitasjegikt disse medisinene automatisk betalt over blåreseptordningen. Resultatet kan nå bli at denne pasientgruppen må tilbake til de tidligere foretrukne medisinene, de såkalte NSAID, på blå resept.

Alvorlige bivirkninger

Bakgrunnen for de sterke reaksjonene fra SLV er at legemiddelfirmaet MSD i forrige måned måtte trekke sitt produkt, Vioxx, fra markedet verden over. Årsaken er at Vioxx viste seg å ha alvorlige bivirkninger i form av hjertesykdom og hjerneslag. Celebra, Bextra og Arcoxia er i samme medikament gruppe som Vioxx, såkalte COX- 2-hemmere, og markedsføres av henholdsvis MSD og Pfizer. Det er foreløpig ikke avdekket tilsvarende alvorlige hjertebivirkninger ved bruk av disse medikamentene, men dette undersøkes nå blant annet av europeiske legemiddelmyndigheter. COX- 2-hemmerne ble lansert med brask og bram verden over for fire år siden. De hadde ingen påviselig bedre effekt enn de til da mest brukte medisinene til disse pasientgruppene, NSAID, men det skulle være betydelig mindre bivirkninger. Legemiddelfirmaene er ved en rekke anledninger blitt kraftig kritisert for sin markedsføring. Nå tyder mye på at COX-2-hemmerne, som koster tre ganger så mye som NSAID, ikke har nevneverdig mindre bivirkninger enn NSAID.

- Stort overforbruk

— Det har vært en ganske aggressiv markedsføring av disse medikamentene, med sterk fokus på at dette er trygge legemidler. Det har ført til overforbruk av disse medikamentene til pasienter som ikke fyller kravene som gjelder for bruk eller refusjon fra det offentlige. Derfor vil vi nå stramme inn, sier Bryn. Hun understreker at pasienter som ikke har effekt av, eller som har for mange bivirkninger av alternative legemidler, fortsatt vil kunne få dekket bruk av COX-2-hemmere etter spesiell søknad til Rikstrygdeverket. - Selvfølgelig står staten fritt til å vurdere et hvert legemiddels plass i refusjonsordingen. Dette vil bare gjøre det praktisk vanskeligere for hardt prøvede pasienter å få nødvendige legemidler. Jeg tror at alle som søker om refusjon, vil få innvilget sin søknad, sier direktør Grethe Aasved i Pfizer.

&lt;b&gt;Bivirkninger. &lt;/b&gt; Medisiner som brukes i behandling av leddgikt kan gi farlige bivirknnger.

Les mer om

  1. Helse