Spørsmål og svar om DNA og politiets DNA-register
Her kan du lærer litt mer om DNA.
Hva er en DNA-profil?
En DNA-profil er en tallrekke basert på genetisk analyse av biologisk materiale, for eksempel hudceller og blod). Profilen består av et sett med markører, skriver Folkehelseinstituttet (FHI).
Hva kan DNA-profiler brukes til?
Ved å sammenlikne en DNA-profil fra et biologisk spor med en DNA-profil fra en referanseprøve, er det mulig å si hvorvidt de to profilene har samme opphav. Dette er prinsippet som ligger til grunn for alt identifiseringsarbeid i forbindelse med kriminalsaker.
Hva er en sporprøve?
En prøve av biologisk materiale, for eksempel hudceller, blod, spytt, hår og sædceller. De blir sikret fra et åsted, eller fra personer i et anmeldt forhold, for eksempel prøver sikret ved legeundersøkelse av fornærmede ved en anmeldt voldtekt.
Hva er et DNA-register?
Et DNA-register er en database hvor DNA-profilene, det vil si tallrekkene, legges inn. For å ha en effekt må disse databasene kunne snakke sammen på tvers av landegrenser; de fleste land bruker derfor samme databaseverktøy for slike DNA-registre. I Norge forvaltes DNA-registeret av Kripos.
Hvilke DNA-registre finnes og hvem havner i DNA-registrene?
DNA-registeret i Norge er delt i et sporregister og et personregister.
I sporregisteret registreres profiler fra sporprøver med tilknytning til straffbare handlinger, og som har ukjent identitet.
Personregisteret er todelt; identitetsregisteret inneholder profilene til domfelte personer, og disse slettes fem år etter at personen er død.
Etterforskningsregisteret inneholder profilene til personer som er siktet i en sak. Dersom personen blir domfelt overføres DNA-profilen til identitetsregisteret. Dersom personen frifinnes eller saken henlegges, slettes profilen i etterforskningsregisteret.
Kilde: Folkehelseinstituttet og Politiet
