Norge

10 grep for å «stjele» millioner av tonn med varer fra lastebilene

Det hadde vært så fint å holde tusenvis av lastebiler unna veiene. Samferdselsministeren og jernbanedirektøren har en plan.

Jernbanen har store godsandeler i dag, men de kunne vært enormt mye større. Her fra Alnabruterminalen i Oslo.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

De er ikke til å stoppe. Lastebilene kommer i et enda større antall. Men gjennom selvransakelse, bøter og nye ideer vil jernbanen ta over for tusenvis av dem.

Flom. Ras. Signalfeil. Kunder som frakter varer med jernbanen har til tider hatt det verre enn vi passasjerer, når det først går galt. Kundene har ropt på erstatning, på bøter til staten, når linjene svikter og enorme mengder varer årlig forsinkes eller blir stående bom fast.

Dette går ikke lenger, var budskapet fra samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og Elisabeth Enger, sjefen for Jernbaneverket da de sist uke besøkte Aftenposten.

Her er grepene de vil ta for å gjenopprette tilliten hos dagens godstog-kunder, og skaffe nye:

1. Selvransakelse hos Jernbaneverket:

Jernbaneverket erkjenner at de har vært for lite opptatt av godskundenes ve og vel.

— Vi har tatt inn over oss en kriseforståelse. Det har nok vært en holdning fra vår side at det aller viktigste å bruke pengene på er tiltakene for å få jernbanen opp og stå, på vedlikehold og investeringer. Nå tenker vi mer helhet. Det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig, sier Elisabeth Enger.

2. Bøter som svir - til Jernbaneverket og godsselskapene:

— Bøter, erstatninger eller avslag på pris vil komme i en eller annen form når eierne av linjene svikter, sier Ketil Solvik-Olsen.

— Også vi har ønsket oss det, sier Enger.

Men også godsselskap som kjører når de egentlig ikke har plass på sporet, som Enger fastslår at de gjør fra tid til annen, kan bli straffet økonomisk.

3. Godsselskap må betale for plass på sporet?:

Godsselskapene kan bli tvunget til å betale for plass på sporet. I dag kan selskapene, der flere er private, kjøre gratis. Ifølge Ketil Solvik-Olsen kan det bli et incitament til å kjøre på andre tider av døgnet enn i dag. Det vil nemlig bli billigere å kjøre sent på kvelden og om natten, når det er få persontog i sving.

4. Gods høyere status – persontog lavere:

I gjeldende nasjonale transportplan er godstog kraftig nedprioritert i forhold til persontog. Det er aktuelt å endre litt på denne maktbalansen.

5. Jernbanen vil frakte fisk, slakt og meierivarer:

I dag frakter jernbanen mye malm, mineraler, varer til industriproduksjon og forbruk. Nå vil Solvik-Olsen og Elisabeth Enger gjøre jernbanen lekker for Tine, for meieriprodukter, for store slakterier, for transportører av fisk og for en langt større tømmertransport enn i dag. For disse varene erkjenner Enger at jernbanen har vært alt for lite fleksibel. Det ønsker den å bli nå.

6. "Nødholdeplasser" og flere faste terminaler:

Jernbaneverket oppretter syv stasjoner langs de største godslinjene der varer kan flyttes til andre linjer eller til lastebiler når godstog er i trøbbel.

Regningen skal Jernbaneverket, i praksis staten ta seg av.

De syv stasjonene er:

  • Dovrebanen (til Trondheim): Kvam og Støren
  • Bergensbanen: Ål og Palmafoss ved Voss
  • Sørlandsbanen: Langemyr ved Kristiansand
  • Nordlandsbanen: Mosjøen og Mo i Rana.
    Samtidig vurderes det å etablere flere nye, faste terminaler langs de store godslinjene, og ev. på nye strekninger.

7. Fire reddende lokomotiver til Rørosbanen:

Dovrebanen er hardest rammet av godsstans. For å "redde" havarert gods over på den dieseldrevne Rørosbanen skal Enger skaffe fire ekstra lokomotiver.

I dag har ikke jernbanen kapasitet til å sluse tog og varer over fra Dovrebanen til Rørosbanen.

8. Tar beslutninger for Bergen og Trondheims nye terminaler:

I årevis har Bergen og Trondheim diskutert om terminalene skal flyttes, og i så fall hvor. I denne prosessen har Solvik-Olsen og regjeringen tatt syvmilssteg. Han lover også penger til nødvendig oppgradering av Alnabruterminalen i Oslo.

9. Tar igjen på jernbanens vedlikeholdsetterslep:

For første gang på tiår har jernbanen fått så mye penger til vedlikehold at man kan kutte ned på etterslepet. Ifølge Enger har Jernbaneverket nå penger til både dette og å finansiere beredskapepn på nødholdeplassene.

10. Sammenkobler Gjøvikbanen og Rørosbanen?:

På sikt er det aktuelt å koble sammen Gjøvikbanen og Rørosbanen, for å gjøre jernbanen mer fleksibelt for gods.

Les også

  1. Godsselskap vil at Jernbaneverket straffes når varer ikke kommer frem

  2. Punkt for punkt: Fremgang eller fullt sammenbrudd for gods på jernbane?

  3. Bare de tunge kjøretøyene ødelegger norske veier

  4. Jernbanefornyelse: 65 milliarder

Les mer om

  1. Samferdsel