Forsker: 22. juli-kommisjonens Utøya-analyse er motstridende og uklar. Vurderinger ble gjort på feil grunnlag
22. juli-kommisjonens analyse og vurderinger av Utøya-aksjonen bygger på informasjon politifolkene ikke hadde da de aksjonerte, mener stipendiat Helge Renå.
«Dermed blir vurderingene gjort på feil grunnlag, dersom målet er å gjøre vurderingene ut ifra det situasjonsbildet aktørene hadde».
Det skriver Renå, stipendiat ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, i en ny forskningsartikkel som publiseres i den første åpent tilgjengelige utgaven av Norsk statsvitenskapelig tidsskrift torsdag.
Fikk stor gjennomslagskraft
22. juli-kommisjonens rapport på nesten 500 sider kom 13 måneder etter terrorangrepene mot Regjeringskvartalet og Utøya.
Kommisjonen, som ble ledet av Alexandra Bech Gjørv, filleristet både politiet og myndighetene for deres innsats da landet trengte dem aller mest.
Rapporten har vært sentral for politiet og myndighetenes oppfølgingsarbeid etter terroren, og den er lagt til grunn for ulike utredninger, omstillinger og reformer.
- Politiet ble filleristet av 22. juli-kommisjonen for innsatsen da Norge trengte dem aller mest: Nå slår politiets beredskapstropp knallhardt tilbake
Kritiserer Utøya-analysen til rapporten
Tirsdag fortalte Aftenposten om politiet og beredskapstroppens første offentlige kritikk av kommisjonen nesten seks år etter terroren.
Nå kommer kritikken også fra forskerhold. Renå kritiserer 22. juli-kommisjonens analyse av politiaksjonen mot Utøya på flere sentrale punkter.
Ifølge Renå bygger kommisjonens fremstilling, analyse og vurderinger tidvis på informasjon «som vi vet i etterkant, men som de involverte ikke kunne vite på det daværende tidspunkt». Dermed mener han ting vi vet i ettertid, blir gjort til pre-kunnskap.
Som et eksempel nevner Renå båtsituasjonen:
«I etterkant vet en at behovet for båter var prekært og at det fantes mange sivile båter i nærområdet som ville vært operative med bistand fra båteier, og som også ble brukt senere i hendelsesforløpet».
Poenget til Renå er at politifolkene ikke kunne vite dette da de aksjonerte.
Hevder kommisjonen er uklare
Renå mener kommisjonen også i spørsmålet om ansvar er uklare på hva og hvor mye som kan tilskrives henholdsvis systemet og personene i systemet.
Han mener også hans analyse viser at kommisjonen i tolkningen av egen oppgave viste til ulike hensyn og perspektiv som er til dels motstridende, mens flersidigheten langt på vei forsvinner i dens analyse av politiaksjonen Utøya.
Til Aftenposten sier Renå at han mener kompleksiteten i hendelsen forsvinner i kommisjonens analyse.
– Post-kunnskap blir gjort til pre-kunnskap, og forholdet mellom system- og personsvikt forblir uavklart, sier Renå, som mener disse momentene senere ble forsterket i medienes gjengivelse og dekning av kommisjonsrapporten.
– I sum bidro dette, etter min oppfatning, til at en satt igjen med en svært forenklet fremstilling av en av de mest dramatiske hendelsene i nyere norsk historie, mener han.
Gjørv: Vanskelig å forstå eksempelet
Alexandra Bech Gjørv, som ledet 22. juli-kommisjonen, sier kommisjonens oppdrag var å skrive en grundig rapport, for å stimulere til refleksjon og læring.
Hun mener det derfor positivt at forskere går inn i teksten og etterprøver den.
– Men jeg har vanskelig for å forstå at eksempelet Renås trekker frem kan anses som etterpåklokskap og mangel på systemkritikk, sier Gjørv.
Gjørv sier kommisjonens oppsummering om Utøya-aksjonen nettopp retter hovedkritikken mot «systemet».
– Det pekes på at for lav bemanning på operasjonssentralen og fravær av velfungerende kommunikasjonsmidler er de viktigste enkeltfaktorene som forårsaket den manglende ledelse og koordinering som resulterte i at aksjonen tok for lang tid, sier hun.
- Les redaktør Per Anders Madsens kommentar: Viktigst å se virkningene av 22. juli-kommisjonens rapport
– Ikke etterpåklokskap
Spørsmålet om hvilke båter som var på Tyrifjorden på de ulike tidspunktene ble svært omstridt i mediene etter terrorangrepet.
Ifølge Gjørv fant kommisjonen det derfor nødvendig å bruke mye ressurser på å oppklare nettopp dette:
Hva hadde vært tilgjengelig dersom politiet hadde hatt kapasitet til å planlegge og lede aksjonen og be mannskapene skaffe båt til den store politistyrken som raskt kom frem til landsiden av Tyrifjorden.
– Blant annet påpekte vi at politiet kunne ha kommet frem vesentlig tidligere dersom fergen «MS Thorbjørn» hadde blitt rekvirert og styrt til Utøya brygge, sier Gjørv.
– Det er etter mitt syn ikke etterpåklokskap, men en sentral del av kommisjonens dokumentasjonsoppgave å synliggjøre konsekvensene av systemsvikten, sier Gjørv.
– En svikt i en krevende situasjon
Dokumentasjonen av tilgjengelige båter var, ifølge Gjørv, sentral for at kommisjonen mente den første politipatruljen som kom frem hadde selvstendig handleplikt. Altså at de skulle forsøkt å skaffe seg båt for å gå til øyeblikkelig aksjon selv.
–Dette var etter kommisjonens syn en svikt i en krevende situasjon, sier Gjørv.
Hun påpeker at det ikke var tjenestemennenes adferd, men problemene knyttet til bemanning og kommunikasjonsmuligheter kommisjonen fremhever som de viktigste årsakene til at politiet kom frem senere enn de kunne ha gjort.
