Norge

- Kunnskapsløftet har økt forskjellene i skolen

Ett av målene med Kunnskapsløftet som regjeringen kom med i 2006 var å utjevne sosiale forskjeller i skolene. Det har de ikke klart.

Kunnskapsløftet bidrar ikke til å utjevne sosiale forskjeller, konkluderer en ny forskningsrapport. Bjørn Sigurdsøn, Scanpix

  • May Andrine Gran

Forskjellene mellom elever fra ressurssvake hjem og ressurssterke hjem har ikke blitt mindre de siste årene. Snarere tvert imot.

Flere får toppkarakterer — og flere går ut av ungdomsskolen uten karakterer i alle fag etter innføringen av Kunnskapsløftet.

Det viser en ny forskningsrapport som er laget av Anders Bakken og Jon Ivar Elstad ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Detteer to avgrunnene til at Kunnskapsløftet ikkebidrar tilå minske de sosiale forskjellene i læringsutbytte mellom elever i ungdomsskolen.

Negativ innvirkning

-Alt sett under ett, er det likevel vår vurdering at Kunnskapsløftettrolig har hatt en vissnegativ innvirkning på utviklingen av den sosiale ulikheten i grunnskolen, sier Anders Bakken, forskningsleder i NOVA.

Det er forskjeller mellom jenter og gutter, mellom elever med ulik sosioøkonomisk familiebakgrunn og mellom majoritetselever og elever med innvandringsbakgrunn.

2000 manglet karakterer

Det er også tydelige forskjeller blant elevene som har hull i karakteroppsettet.

Det er klart flere elever fra de lavere enn de øvre sjiktene i det sosioøkonomiske hierarkiet, og flere elever med innvandringsbakgrunn enn majoritetselever har mangelfulle karaktersett.

— Blant elever som kommer fra lav sosioøkonomisk bakgrunn hadde hele 10 prosent mangelfullt karaktersett, forteller Bakken til Aftenposten.no

Bakken tror at noe av forklaringen er at flere får speisialundervisning enn tidligere. Mange får i tillegg fritak fra sidemål.

- En tolkning er at skoleledere og lærere mener at Kunnskapsløftets nye læreplaner er for ambisiøse for en del av elevene. En reaksjon på dette er at at flere får spesialundervisning og fritak fra standpunktkarakterer i fag, sier Bakken.

Andelen blant avgangselevene som mangler minst halvparten av karakterene de normalt ville hatt, har økt fra rundt én prosent før Kunnskapsløftet til tre prosent i 2011. Det vil si at 2000 av de vel 60.000 avgangselevene i 2011 ikke hadde nok karakterer til å få beregnet grunnskolepoeng.

Flere får toppkarakterer

Lærerene deler også ut flere seksere nå enn tidligere. Det har økt fra under fire prosent i 2002. I 2011 har det økt til nesten 7 prosent.

— I gjennomsnitt har det vært en svak økning både i gutters og jenters karakternivå under Kunnskapsløftet, men jentenes økning er litt større enn guttenes. Det er særlig i fagene norsk, matematikk og engelsk at jentenes forsprang har økt, sier Bakken.

Tidligere er det kjent at foreldrenes utdanningsnivå har alltid spilt en rolle i elevenes skoleresultater.

— men nå ser vi også tendenser til at foreldrenes inntekt får økt betydning, sier han.

Små endringer

Under Kunnskapsløftet har andelen avgangselever med innvandringsbakgrunn økt fra 7,5 prosent i 2007 til 10,4 prosent i 2011. I gjennomsnitt får elevene med innvandringsbakgrunn dårligere karakterer enn majoritetselevene.

Men når utdannelsesnivå og inntektsgrunnlag er tatt med i statistikken blir karakterene til elever med innvandringsbakgrunn gjennomsnittlig litt bedre enn majoriteteleevene, viser forskningsrapporten.

Det er også blitt et høyere karakternivå gjennom 2000-tallet, både på standpunktkarakterer og eksamenskarakterne.

Formålet var mer kunnskap

Om noe kunne vært gjort annerledes, synes forskeren det er vanskelig å si noe om. Forskerne har kun vurdert utviklingen og Kunnskapsløftets rolle.

— Formålet med Kunnskapsløftet, som ble innført i 2006, var å øke det generelle kunnskapsnivået hos alle elever i ungdomsskolen. Samtidig var det et underliggende tverrpolitisk ønske at reformen også skulle bidra til at elevenes karakterer ikke skulle være så avhengig av forhold utenfor skolen. Det er politiikerne som bestemmer som hva som er viktig, mener forskeren.

— Gir få svar på årsaker

Statssekretær Elisabet Dahle i Kunnskapsdepartementet synes rapporten er viktig og interessant, men den gir få svar på hva som er årsakene til at skolen ikke utjevner de sosiale forskjellene godt nok.

Rapporten er en av ti rapporter som evaluerer Kunnskapsløftet.

— Vi tar evalueringene med oss når vi utarbeider en stortingsmelding om dette våren 2013. Vi skal drøfte virkningen av reformen og diskutere veien videre. Vi må ta vare på det som er bra, men vi har lenge visst at skolen er for teori-fokusert for mange. Det gir fordeler til elever fra ressurssterke hjem. Allerede før rapporten kom innførte vi tiltak for dem som ikke lærer like godt gjennom teori. Men dette er for nytt til at det har blitt fanget opp av forskningsrapporten. Undervisningen skal bli mer praktisk og variert, forteller Dahle.

Noe av tiltakene er kompetanseheving av lærerne, innføring av valgfag i ungdomsskolen fra høsten, gratis leksehjelp fra 1.-4. trinn og Ny Giv, som er målrettede tiltak for å fange opp elever som er ferd med å droppe ut av skolen i 10. klasse

  1. Les også

    Vi må kunne snakke først

  2. Les også

    Halvorsen vil beholde leksene i skolen

  3. Les også

    Ap vil bli flinkis-partiet

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Stadig flere elever går ut av grunnskolen med mange hull i vitnemålet.

  2. NORGE

    Syv grafer som forklarer karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn

  3. DEBATT

    Kjønnsforskjeller i skolen: Lærernes vurderingspraksis er verdt å debattere

  4. KRONIKK

    Unyansert fra NRK om kjønnsforskjeller i skolen

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Behov for mer kunnskap om hull på vitnemål

  6. NORGE

    Så mye høyere er karaktersnittet for barn med høyt utdannede foreldre