Bare 10 prosent får med seg stoffet under forelesninger

Ny forskning viser at klassisk monolog fungerer dårlig.

Den tradisjonelle forelesningen i form av at man presenterer fagstoff gjennom monolog til studenter har vært en dominerende undervisningsform i høyere utdanning i generasjoner. I praksis er forelesningene verdiløse skal vi tro to nye forskningsrapporter fra USA.

To vitenskapelige artikler publisert i Science 2.0 og Journal of Science Education and Technology viser at klassiske undervisningsformer kan handle mer om forutinntatte holdninger, enn reelt kunnskapsutbytte. I begge studiene utført blant annet på fysikkstudenter, husket under 10% stoffet — selv bare 15 minutter etter forelesningen.

— Dette er mildt sagt resultater elevene ved norske skoler kan kjenne seg igjen i. Variasjon i opplæringen og bruken av ulike undervisningsmetoder har vist seg å være mer velfungerende. Elever har ulike behov, for noen kan kanskje en tradisjonell monologform være det riktige, men for de fleste vil tilpasset opplæring til hver enkelt elev være langt mer motiverende. Jeg tror ingen elever i dag ønsker seg en undervisning som bare består av monolog, sier Andreas Borud, leder i Elevorganisasjonen.

To hukommelser

Hjerneforskere har kommet fram til at informasjon lagret i korttidshukommelsen er midlertidig. Dersom noe skal huskes over lengre tid, må kunnskapen overføres til langtidshukommelsen.

— Det er faktisk ikke fysisk mulig at hjerneaktiveringen kan ta inn fakta på fakta i en monologform. Bare gjennom å arbeide aktivt med stoffet over tid kan hjernen sørge for at stoffet fester seg, sier lege Jan Helge Halleraker.

I en kronikk i Tidsskrift for norsk legeforening angriper han de klassiske undervisningsformene ved norske utdanningsinstitusjoner. Han hevder man dreper motivasjonen og læringspotensialet til unge elever, og trekker blant annet fram Carl Wiemans forskning i Canada.

Carl Wieman

Nobelprisvinneren og Obamas rådgiver Carl Wieman er per i dag en av de fremste forskerne i verden med sitt prosjekt om psykologi og koginitive læringsteorier. Wieman som opprinnelig er fysiker, hevder at læringsutbyttet kan økes betraktelig ved å ta i bruk teknikker som innebærer aktiv læring, som dialogforelesning, gjerne i kombinasjon med bruk av skriftlige kilder som en studentaktiviserende studieguide og oppgaver elvene må løse før og under forelesningen.

— En av hovedgrunnene til det dårlige læringsutbyttet er at monologforelesninger er passiviserende. De gir liten mulighet for tilbakemelding til studentene, og liten stimulans til å tenke selv, noe Wieman kaller for minds-on. Under slike forelesninger overbelastes korttidshukommelsen, studentene demotiveres, forblir passive, og hjerneaktiveringen som skal sørge for at stoffet fester seg, uteblir, sier Halleraker.

Forelesere uten opplæring

Ved universitetene og høyskolene er en obligatorisk del av forskerstillingene å undervise studenter. Forelesere har ofte ikke fått opplæring i pedagogikk.

— Man finner en holdning om at om man kan det faglige stoffet så er man automatisk kvalifisert til å forelese. Forelesningen har nemlig alle teaterets ingredienser i seg. Det er en skuespiller - foreleseren, en teatersal - auditoriet, et publikum - studentene, og ett manus - fagstoffet som skal gjennomgå, sier Halleraker.

Clickers

På medisinstudiet ved universitetet i Oslo har man begynt å bruke interaktive metoder som ”clickers”. Dette er klikkbokser studentene kan trykke på under forelesningen og gi svar på multiple choice-spørsmålene foreleseren stiller. Foreleseren får så opp en graf som viser hvor mange elever som har skjønt stoffet.

En annen teknikk er bruken av studieguide, det vil si et 6-8 siders sammendrag av det som skal gås igjennompå forelesningen. Studieguider er i bruk ved en rekke prestisjetunge universiteter som Harvard University og Stanford University. Ved Høgskolen Stord/Haugesund introduserte man dette med stor suksess. Faglig var det enstemmig enighet blant studentene om at dette fungere bedre. Samtidig gikk strykprosenten ned fra 41 % til 13 %.

Faglig fellesskap

— Å lese 50 sider tungt fagstoff om et emne i læreboken før forelesning er ikke hensiktsmessig. Studentene blir kognitivt overlesset, og de klarer ikke å skille uvesentlig fra vesentlig stoff. Dessuten er bøkene ofte skrevet mer for å imponere faglige kolleger enn å bil forstått av elever, sier Halleraker.

Studieguiden er et redskap utarbeidet for å oppnå dialog og derved motivasjon og egeninnsats hos elevene. Målet er å skape en felles kognitiv plattform med læreren, og knagger studenter eller elever kan henge supplerende opplysninger på.

— Læring skal være samarbeid, ikke monolog. Jeg er glad for disse forskningsresultatene. De bør tas til oppfølging av det norske utdanningssystemet, sier Andreas Borud, leder i Elevorganisasjonen.