Norge

Én av to nordmenn vil stenge grensene

Stadig flere nordmenn er skeptiske til innvandring. Halvparten vil ikke ha flere innvandrere til Norge. Like mange mener integreringspolitikken har feilet.

Elise Larsen Håvoll, Linda Emdal og hennes kanadiske samboer Chris Parson tror en av årsakene til den restriktive holdningen er at utlendinger er veldig synlige i det offentlige rom. –Flesteparten jobber jo i butikker, restauranter og renholdsbransjen, sier de.
  • Tom A. Kolstad (foto)
    Tom A. Kolstad (foto)

Integreringsbarometeret 2010, som er en kartlegging av nordmenns holdninger til innvandring og integrering, avdekker en utbredt og økende skepsis i befolkningen. Aldri har flere svart at de ønsker innvandringsstopp.

Av 1380 personer svarte hele 53,7 prosent at de ikke ønsker flere innvandrere i Norge. I 2005, da Integrerings— og mangfoldsdirektoratet gjennomførte undersøkelsen for første gang, var tallet 45,8 prosent. Barometeret viser en negativ utvikling i det generelle synet på integreringen. 48,7 prosent mener at integreringen går ganske eller meget dårlig – en økning på 12 prosentpoeng siden 2005.

Mediepåvirkning

Og skal vi tro de som er spurt, er årsakene flere. 60 prosent mener problemene skyldes manglende bidrag fra nordmenn, mens hele 83,5 prosent mener de kan knyttes til manglende innsats fra innvandrerne selv. Ved et cafébord på Bislett møter Aftenposten to som synes det er trist dersom integreringsbarometert gjenspeiler den faktiske holdningen i opinionen. Elise Larsen Håvoll (24) og Linda Emdal (25) tror også at årsaksbildet er sammensatt.

— Det er uheldig at så mange er negative til ytterligere innvandring, men jeg er ikke overrasket. Jeg tror medier/mediene har en stor del av skylden. Aviser og TV må fortelle sannheten om en innvandrer skyter enn mann på åpen gate, som her på Bislett, men det påvirker nok mange til å skjære alle utlendinger over en kam, sier Emdal.

Direktoratet påpeker at opinionen har svart stabilt på de fleste spørsmålene siden 2005, men at det er økende skepsis i forhold til at innvandringen representerer en verdimessig trussel.

Krever språktest

Seks av ti svarer at de er helt eller delvis uenige i at myndighetene gjør en god nok innsats for å integrere innvandrere i det norske samfunnet.

— Jeg tror både nordmenn og innvandrere kan gjøre mer, og også politikerne. Det burde være slik at alle må ta en språktest, ikke bare et kurs, sier Larsen Håvoll, som dermed er enig med flertallet i barometeret.

Åtte av ti svarte at alle innvandrere bør bevise sine norskkunnskaper gjennom en språktest for å få innvilget statsborgerskap.

Canadiske Chris Parson (34), Emdals samboer, hadde valget mellom å ta et kurs på 300 timer eller en språktest da han kom til Norge for fire år siden. Han valgte testen.

— Problemet med kurset er at mange deltar fordi de må, og uten å følge med, hevder Parson som nikker når de norske kvinnene etterlyser modernisering av integreringspolitikken.

— En bør få mulighet til å lære språket på mer moderne måter enn i klasserommet. Det bør være flere gratis aktiviteter for innvandrerbarn fra familier som kanskje ikke har råd til å betale for det, eller som rett og slett ikke har tenkt på det. Integreringen kan moderniseres med enkle grep, mener Emdal.

Smerteterskel?

Barometeret er imidlertid langt fra bare dystert. Nordmenn flest har toleranse og aksept for innvandreres verdier og tradisjoner, og en klar oppfatning av at innvandrere skal ha samme rettigheter som den øvrige befolkningen.

Blant annet mener 88 prosent at innvandrere skal ha samme mulighet til arbeid som etniske nordmenn. Dette reflekteres i den store og økende andelen nordmenn som kunne tenke seg å hjelpe innvandrere med norskopplæring og med å komme inn på arbeidsmarkedet. At flertallet er innstilt på å gjøre en personlig innsats for å bedre integreringen, men samtidig skeptiske til å la flere få opphold, kan indikere en oppfatning om at Norge har nådd en smerteterskel hva angår hvor mange innvandrere landet kan integrere på en god måte.

— Det er vanskelig å si om vi har det. Men vi burde helt klart bruke mer ressurser på dem som er her, og som sagt; kanskje på en litt annen måte, sier Larsen Håvoll.

Les også

  1. –Integreringen går fremover

  2. – Norge er et tolerant samfunn