E-sjefen: Russland og Kina er de største truslene mot Norges sikkerhet

– Dette er ikke en overgangsfase. Russland og Kina beveger seg i en mer autoritær retning, mener Norges E-sjef.

Etterretningstjenesten peker også på et stadig nærere forhold mellom Russland og Kina.

E-sjef generalløytnant Morten Haga Lunde mener utviklingen i Russland og Kina fortsetter i gal retning og vil gi Norge store sikkerhetspolitiske utfordringer i årene som kommer.

Mandag formiddag la Etterretningstjenesten frem sin åpne vurdering «Fokus» om trusler og sikkerhetsrisikoer Norge står overfor. Russland og Kina utgjør de største truslene, mener E-sjefen.

– Russisk militærmakt er blitt et langt mer anvendelige politisk verktøy, sier Haga Lunde.

Og i Arktis er Kina på full fart inn.

– Kina vil prege situasjonsbildet også i våre nærområder i tiden som kommer.

Økt russisk trykk mot Norge

Det siste året har den negative omtalen av Norge økt i Kreml-styrte medier, hvor Norge fremstilles som et land som bidrar til «å militarisere Arktis», ifølge E-tjenestens rapport.

E-tjenesten trekker frem to større russiske militærøvelser i 2019 som vekker bekymring:

• Øvelse Ocean Shield var den større russiske maritime militærøvelsen i Norges nærområder siden den kalde krigen og pågikk i Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet og Østersjøen.
• Øvelse «Torden» i oktober trente russiske atomvåpenstyrker.

«Det ble avfyrt interkontinentale ballistiske missiler, kryssermissiler fra strategiske bombefly og ballistiske missiler fra det bakkebasert Iskander-systemet», heter det i rapporten.

Resultatet av Russlands militære modernisering er at landets «evne og vilje til å bruke militærmakten som et utenrikspolitisk virkemiddel er blitt større».

– Mer komplekse trusler enn noen gang

Trusselbildet mot Norge er mer komplekst enn noen gang, særlig på grunn av den digitale utviklingen, mener E-sjefen.

– Stormaktenes militærmakt får større handlingsrom og blir mer anvendelig som politisk instrument. Ikke-militære virkemidler brukes i større grad. Det er en usikker fremtid for internasjonale nedrustningsavtaler.

En viktig årsak til økt spenning er at nordområdene blir stadig viktigere for Russland. Før jul påførte en russisk fregatt radioforstyrrelser i Nord-Norge under øvelser i Barentshavet.

På den andre siden ønsker Russland ifølge E-tjenesten å utvide dialogen og samarbeidet med Norge. I 2019 var det økt kontakt på embetsnivå så vel som på politisk nivå.

Stadig nærere forhold Kina-Russland

Kina går under Xi Jinping aktivt inn for å endre det internasjonale systemet i sin favør, skriver E-tjenesten. Kina ønsker å skaffe seg et digitalt informasjonsovertak, samtidig som militærmakt blir et mer fremtredende politisk virkemiddel.

Kinesisk innflytelse vil i økende grad utfordre europeisk handlefrihet og samhold, mener E-tjenesten. Målet er å bli militært like sterkt som USA innen 2050.

I Norge er spesielt romforskning, undervannsteknologi og helsesektoren mål for kinesisk etterretningsvirksomhet, samt høyteknologi som kan brukes militært.

• Kina er i dag Russlands største handelspartner. I september ble landene enige om å doble handelsvolumet, som i 2018 utgjorde 108 milliarder dollar.
• Det militære samarbeider utgjør en sentral del av forholdet. For Russland er salg av avanserte våpensystemer til Kina økonomisk gunstig.
• Det russiske forsvarsministeriet har signalisert at det i 2020 planlegger å inngå en ny militær samarbeidsavtale med Kina, den første siden 1993.

Kraftig vekst i norsk e-tjeneste

Etterretningstjenestens utgifter har nesten firedoblet seg siden 2020. En viktig forklaring er det E-tjenesten beskriver som «et kappløp mellom utvikling av ny teknologi og evnen til å oppdage og forebygge uønsket bruk av den samme teknologien».

I 2018 la regjeringen frem et nytt lovforslag om Etterretningstjenesten med den begrunnelsen at dagens lovverk fra 1998 hadde gått ut på dato.

Forslaget åpnet for at E-tjenesten kan lagre metadata som krysser Norges grenser, noe som i praksis omfatter det meste vi gjør på internett i dag.

Lovforslaget møtte hard kritikk fra flere hold.

Forsvarsministeren: – Mer alvor

– For noen få år siden var E-tjenestens ugraderte rapport langt mer avdempet. Nå er det ikke ende på opplistingen av forhold som sikkerhetspolitisk truer Norge, fra Russland, Kina, fra det digitale rom. Er det virkelig dekning for dette?

– Ja, det vet vi at det er. Målet med rapporten er å tilføre kunnskap til den offentlige samtalen, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

– Vi kan knipe igjen øynene og håpe at det går over. Eller vi kan ta det på alvor.

– Har det dramatiske bildet som gis sammenheng med at det i vår kommer en ny langtidsplan for Forsvaret, der man ønsker mest mulig penger til Forsvaret?

– Nei. Jeg finner ikke noe i Fokus 2020 som tilsier at dette er et forsøk på å albue seg inn i langtidsplanen.