Norge

– Høyesterett tar innvandringspolitiske hensyn

Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen er svært overrasket over at asylbarna Mahdi (9) og Verona (10) tapte i Høyesterett. – De fleste dommerne tar nærmest ikke hensyn til Barnekonvensjonen, sier han.

Mahdi Shabazi (9) sammen med foreldrene sine. I dag fikk han svaret han fryktet. Foto: Torbjørn Tungesvik/Varden

  • Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

Marthinussen reagerte spontant da det ble kjent fredag formiddag at flertallet av de 19 dommerne i Høyesterett avviste asylbarnas anke om å bli i Norge.

– Tragisk at Høyesterett helt kan tolke vekk barnekonvensjonen med bakgrunn i forarb til utlendingsloven , skrev han på Twitter.

Overfor Aftenposten utdyper Marthinussen, som jobber ved det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen:

– Det står i barnekonvensjonen at barnas hensyn skal være et avgjørende element. Når du leser dommen, har hensynet til barnas beste nærmest forsvunnet. Det har jeg vanskelig for å forstå. Det burde vært flere enn fem dommere som utgjorde mindretallet her, sier han, og henviser til at det kun var fem av de 19 dommerne som dømte i favør av barna.

FNs konvensjon om barns rettigheter ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1989. Den har vært bindende for Norge siden 1991, og gir barn grunnleggende rettigheter, som rett til beskyttelse, deltakelse, utvikling, helse og utdanning.

Krever endringer i lovverket

Marthinussen legger til at han er spesielt overrasket over at FNs barnekonvensjon måtte vike for andre hensyn i disse to sakene.

– Slik jeg leser dommen, har Høyesterett latt innvandringspolitiske hensyn veie mer enn loven og barnekonvensjonen, sier han.

Barneombud Anne Lindboe er enig med Marthinussen i at dommen viser at innvandringspolitiske hensyn veies tungt av Høyesterett og norske myndigheter i disse to sakene.

– Vi har jo ikke noen myndighet til å overprøve Høyesterett, men vi ser med stor interesse på at det var dissens og at fem dommere stemte mot flertallet. Vi skal nå lese gjennom dommen grundig. Dette er en svært viktig sak, sier hun.

Det viktigste nå, mener Lindboe, blir å få til en politisk prosess for å endre det norske lovverket.

– Vi må endre på regelverket. Hensynet til barnas beste blir nødt til å veie tyngre enn det åpenbart gjør i dag, sier hun.

Redd Barna: – Skuffet

Venstre-leder Trine Skei Grande er helt enig.

– Vi trenger ikke forskriftsendringer eller signaler fra Regjeringen, vi trenger et lovverk som tar barns beste på alvor, sier hun.

Og legger til:

– Venstre har tidligere lagt fram åtte konkrete tiltak for asylbarna i Stortinget, blant annet å endre utlendingsloven slik at «jo viktigere avgjørelsen er for barnet, desto mer skal det til for å la innvandringsregulerende hensyn få forrang.»

Også seksjonsleder Marianne Hagen i Redd Barna ble overrasket over dommen fredag. Hun satt selv i salen da Høyesterett kunngjorde sin avgjørelse.

– Vi hadde håpet å få en helt annen vurdering av barnas selvstendige stilling som også kunne stå seg i andre saker der mindreårige asylsøkere er involvert. Derfor var dommen skuffende, ikke bare for de to barna som ble direkte berørt i dag men også for barnekonvensjonens stilling i Norge, sier hun.

– Norge må signere FN-protokoll

Redd Barna er en av flere norske organisasjoner som har stilt seg svært kritiske til at Norge ikke har signert en tilleggsprotokoll tl barnekonvensjonen som skaper en klagemekanisme for denne . Så fort ti land har innført tilleggsprotokollen i sitt eget lovverk, vil barn kunne klage til FN over brudd på konvensjonen.

Men det har vist seg vanskelig å få nok land til å ratifisere protokollen når tidligere foregangsland som Norge ikke en gang ønsker å signere den.

– Noe av problemet med diskusjonen rundt tilleggsprotokollen er at regjeringen ikke kommer med gode argumenter for hvorfor de ikke vil signere. Vi skal ikke spekulere rundt hva som er årsaken, men det er jo nærliggende å tenke at det kan ha med denne typen saker å gjøre, sier Hagen.

Barneombud Lindboe vil ikke bidra til spekulasjonene, men sier at også hun svært gjerne hadde sett at Norge stemte for tilleggsprotokollen.

– Det hadde vært interessant å se hva resultatet hadde blitt dersom denne saken hadde blitt tatt opp i en slik klagemekanisme, sier hun.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Tetzschner (H): – En dårlig idé å la norske barn klage til FN

  2. SID

    Norge er blitt en bremsekloss i kampen for barns rettigheter | Henriette Oudmayer Simensen

  3. NORGE

    Regjeringen vil ikke gi norske barn rett til å klage til FN

  4. MENINGER

    Kort sagt, søndag 24. november

  5. NORGE

    Solhjell om at norske barn nektes klagerett til FN: Dette er blitt en pinlig sak for norsk politikk

  6. NORGE

    Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen.