Dataspillere sliter med depresjoner

Dataspillavhengige sliter med angst og depresjon. For Alexander Johansson (28) ble det virtuelle livet viktigere enn virkeligheten.

Trond Aspeland fra Hjelpelinjen for spilleavhengige svarte leserne:

Han husker det som det skulle vært i går: Foran PC-en, etter fire år der nesten alt hadde dreid seg om rollespillet World of Warcraft, fikk han en kraftig psykisk reaksjon. 28-åringen knakk fullstendig sammen.

— Etter undersøkelser ble jeg diagnostisert med tung depresjon og angst, forteller Alexander Johansson.

Historien til Sarpsborg-mannen er ekstrem, men sammenhengen mellom dataspill og angst og depresjon bekreftes nå av en studie som er gjort ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen.

Ansvarlig for studien, psykolog og stipendiat Rune Mentzoni, sier at 4,1prosent av befolkningen i aldersgruppen 16 til 40 år har et problematisk forhold til dataspill. Men blant yngre menn (16–21 år) er andelen over 15prosent.

— Disse spillerne har høyere nivå av angst, høyere nivå av depresjon og lavere tilfredshet med livet, sammenlignet med spillere uten problemer og med folk som ikke spiller, sier Mentzoni.

Ble asosial

For Alexander Johansson startet det i det små da han var 22 år. Broren hadde fått PC, og han prøvde seg litt. Det tok ikke mange måneder før han gikk og kjøpte seg egen PC og brukte mye av fritiden på dataspill. - I starten satt jeg noen få timer daglig, så ble det brått mer. Jeg ble avhengig, og for å være helt ærlig: Spillet tok helt over.

Over en lang periode brukte han mellom 12 og 18 timer daglig på spillet. Det virtuelle livet ble viktigere enn virkeligheten. Han sluttet å være sosial og mistet jobben. Spillingen gikk også ut over kjæresten, venner og familie. Og helsen.

— Helsen ble mye dårligere. Jeg la på meg fordi jeg satt hele dagene foran PC-en. Brus, dårlig mat og lite mosjon ødela kroppen, og min psykiske helse ble forverret. Jeg klarte ikke å sove godt. Sov jeg først et par timer, drømte jeg om hva jeg skulle gjøre i spillet.

Mer forskning

Hittil har sammenhengen mellom dataspilling og helsetilstand vært lite påaktet. Forskningen har stort sett fokusert på mulig aggressiv oppførsel som følge av slike spill. Ifølge Mentzoni har derfor den norske studien vakt internasjonal oppmerksomhet. Men studien fastslår bare at det er en sammenheng mellom dataspillavhengighet og helse. Årsaksforholdene er mer usikre.

— Om det er spillingen som forårsaker angsten og depresjonen, eller om det er disse lidelsene som fører personer inn i dette adferdsmønsteret, det vet vi ikke. Men det skal vi se nærmere på, sier Mentzoni.

Det faktum at andelen problemspillere er størst i aldersgruppene opp til 20 år, for så å falle betydelig, har også reist spørsmål blant forskerne om dataspillingen og problemene knyttet til den, er en fase i en viss aldersgruppe.

— Det kan være en indikasjon på at det kan gå over av seg selv, men det vet vi ikke noe om i dag.

Advarer

Alexander Johansson kjenner seg igjen i funnene i studien. I fire år spilte han hver dag, før redningen ble et skoletilbud for personer med ulike problemer. Gradvis trappet han ned og fikk sitt sosiale liv tilbake.

— Men jeg må passe på resten av livet. Det er noe som drar i meg hele tiden. For ikke å sette seg fast, gjelder det å være sammen med venner, trene og være sosial, sier han.

Han har holdt foredrag om sin egen historie for å bidra til å sette søkelys på dataspillavhengighet og for både å advare og hjelpe dem som kjenner noen som sliter med dette.

— Spiller man hele natten og sliter med skole, jobb, søvn og mat, da vet man selv at man trenger hjelp. Men det er vanskelig å se det selv. Som regel må det andre til, eller det må skje noe drastisk for at en skal skjønne det selv.

Storspillerne er gutter

Dataspill er langt på vei et guttefenomen. Nesten halvparten av norske gutter mellom 12 og 17 år spiller dataspill daglig. 6 prosent av jentene gjør det.

— Årsaken kan være så enkel som at alle dataspill er laget med elementer av kamp og konkurranse. Dette appellerer nok mer til guttene, sier Leila Torgersen, tidligere forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova), nå forsker ved Folkehelseinstituttet. Nova presenterte i fjor en rapport om spilladferd.

Instituttet presenterte i fjor en rapport om spilladferd blant norske ungdommer. Analysene til Nova viser at storforbruk av pengespill og dataspill har sammenheng med en rekke negative faktorer: dårlig økonomi, svak foreldrekontroll og familiekrangel.

— Vi fant symptomer på depresjon blant dem som spiller svært mye, men vi vet ikke noe om årsakene. Det kan være at gutter som allerede har et nivå av depresjon, tiltrekkes av disse spillene, sier Torgersen.