Arkeologer fant ukjent kongsgård. Nå må historien kanskje skrives om.

I tre måneder har arkeologer gravd frem et unikt funn på Karmøy i Rogaland. Nå kan de endelig lette på sløret og fortelle hva de har funnet.

– Dette er en stor oppdagelse. Det er nærmest et eventyr. Vi har funnet noe som har vært helt ukjent inntil for bare noen måneder siden, forteller professor og arkeolog Dagfinn Skre ved Universitetet i Oslo.

«Hele Karmøy» har kjent til at det har foregått utgravinger ved Avaldsnes kirke i sommer. Hva som egentlig er blitt gravd frem – og betydningen av det – har arkeologene hittil vært forsiktige med å kunngjøre.

– Vi har avdekket et kongsgårdsanlegg bygget under Norges storhetstid, sannsynligvis i årene før 1308. Tidligere har vi visst om bare tre slike anlegg i Norge, og dem har vi kjent til i over hundre år, forteller Skre.

Ett av de kjente anleggene er Håkonshallen i Bergen, og arkeologene mener det er sterke likhetstrekk mellom Håkonshallen og anlegget på Avaldsnes.

Resultat av flere år med undersøkelser

Funnet er et resultat av et ti år langt utgravings- og forskningsprosjekt. Utgangspunktet var ikke å lete etter noen kongsgård fra middelalderen, men fra jernalderen.

Like før disse utgravingene ble avsluttet i 2012, støtte imidlertid arkeologene på en mur. Den gang hadde arkeologene hverken tid eller penger til å fortsette, så området ble dekket til igjen. Men i år kom pengene på plass i statsbudsjettet, og utgravingene kunne gjenopptas.

– Etter hvert som vi så omfanget på murene, skjønte vi raskt hva det dreide seg om, og det er ikke til å legge skjul på at hjertet banket litt raskere da. Det er noen sider i historiebøkene som må skrives om etter dette funnet, sier Dagfinn Skre.

Var et kongelig senter i flere hundre år

Selv om denne kongsgården – eller slottet, om du vil – har vært ukjent inntil nå, er det ikke overraskende at et slikt byggverk ble reist på Avaldsnes. I vikingtiden hadde stedet en sentral posisjon som administrasjons- og handelssenter.

Kongsgårdanlegget kan ha blitt påbegynt under Håkon Håkonssons regjeringstid midt på 1200-tallet, men arkeologene mener det er mer sannsynlig at det ble bygget i årene før 1308, da hans barnebarn Håkon V Magnusson var konge.

Murene og funn av løse steiner kan forteller mye om hvordan bygningen så ut. Den var 51 meter lang og ni meter bred. Funn av søyler og uthugne vinduskarmer tyder på at den også hadde en overetasje med festsal – slik Håkonshallen har.

Ønsker å gjøre ruinene tilgjengelige for publikum

Professor Dagfinn Skre kan ikke skjule sin begeistring over funnet. Det kan heller ikke hans medarbeidere, flere av dem nyutdannede arkeologer som har fått være med på et funn som ikke er dagligdags for norske arkeologer.

– Det hele har vært en fantastisk opplevelse, forteller Kristin Møller-Nilsen fra Sandnes, men med familie fra Avaldsnes.

For henne har det ikke bare vært arkeologi. Hun har bokstavelig talt gravd i familiens historie. En av hennes forfedre var prest på Avaldsnes på 1700-tallet og bodde i prestegården som ble reist over restene etter kongsgården.

Ifølge ordfører Jarle Nilsen (Ap) i Karmøy kommune er det også stor entusiasme i lokalmiljøet. Kommunen har bidratt med over 20 millioner kroner til utgravingsprosjektet.

– Nå håper vi at staten bidrar slik at funnet blir skikkelig konservert. Vårt ønske er at det skal skje på en måte som gjør at publikum kan få anledning til å gå i disse ruinene, sier Nilsen.

Fikk kort levetid og ble mål for hanseatene

Men hvorfor har denne kongsgården vært ukjent, mens kirken like ved – bygd noen tiår tidligere – fortsatt står der?

Arkeologene kan også gi svar på det spørsmålet.

Kongsgården fikk en kort levetid. Den ble til under en storhetstid, men så forsvinner bygningen som en del av en undergang som ledet over i unionen med Danmark. Men det var en konkret, voldelig konflikt som resulterte i kongsgårdens teppefall.

Utover 1360-tallet eskalerte konfliktene mellom norske konger og embetsmenn på den ene siden og hanseatiske kjøpmenn på den andre. Disse utartet nærmest til krigstilstander, og i 1368 ble kongsgården på Avaldsnes stukket i brann av hanseatene – trolig i et angrep mot anlegget. Funn av brente steiner bekrefter at det har vært en brann der.

Vil kunne sette historien i et nytt lys

Kirken ble spart, men kongsgården ble jevnet med jorden. På 1600-tallet ble det bygget en prestegård og anlagt en større hage over området.

Etter hvert som århundrene gikk – og ingen skriftlige kilder kunne direkte påvise bygget – forsvant dermed kjennskapen til og kunnskapen om denne kongsgården. Professor Dagfinn Skre tror noen sider i historiebøkene må skrives om etter funnet. Det har vært nærmest tatt for gitt at norske kongers borg- og festningsbygging var svært beskjeden på denne tiden.

– Håkon V Magnussons ambisjoner har nok vært større enn det vi har trodd. Avaldsnes har også vært viktigere enn vi har antatt, sier Skre.

Professor Erik Opsahl ved institutt for historiske studier ved NTNU er en av Norges fremste eksperter på middelalderhistorie. Han sier dette om funnet:

– Mye er ugjort på dette feltet, og nye funn vil kunne sette ting i et nytt lys.