Norge

Risikogrupper kan få vaksinen først. Helsepersonell blir også prioritert.

Helsepersonell, risikopasienter og folk i samfunnskritiske oppgaver. Hvem bør få første dose av koronavaksinen? Her er forslaget til Folkehelseinstituttet.

Intensivsykepleiere og annet helsepersonell er blant de første som får koronavaksine. – Vi er lettet. Vi står ved pasientene hver eneste dag og risikerer å bli syke, sier intensivsykepleier Paula Lykke. Foto fra NSFLIS: Sunniva Tonsberg Gaski

  • Tine Dommerud
  • Per Anders Johansen
  • Sean Meling Murray

Fremdeles er det ingen vaksine mot covid-19 som er godkjent. Men mye tyder på at Norge får tilbud om to millioner doser av en vaksine utviklet av Pfizer og Biontech tidlig på våren. Ni av ti som har prøvd vaksinen, ble beskyttet mot viruset.

Problemet er at dette langt på nær er nok til alle som bør ta vaksinen.

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Folkehelseinstituttet om å organisere koronavaksinasjonsprogrammet. En ekstern ekspertgruppe i etikk og prioritering kom i dag med sine råd.

Scenarioene: Smitteveksten avgjør hvem som får vaksine først

Hvem som får vaksine først, vil påvirkes av hvordan smittesituasjonen i Norge utvikler seg, ifølge forslaget fra etikkgruppen til FHI.

Holder smitten seg på dagens nivå, eller går tilbake, er det én gruppe som skal ha førsteprioritet: personer med høyest risiko å bli alvorlig syke av covid-19.

Men dette endrer seg hvis smitten fortsetter å vokse.

Da må Norge prioritere annerledes, mener de etiske rådgiverne.

Helsearbeiderne er i frontlinjen

Dersom smitten fortsetter å øke og Norge mister kontrollen, må de første vaksinene gå til helsepersonell, anbefaler FHIs eksperter.

Dette er et scenario som helsemyndighetene beskriver som «2.B: Utbredt smitte». Da er situasjonen så alvorlig at Norge må vurdere å stenge barnehager, skoler og innføre portforbud.

I et slikt scenario bør vaksinene fordeles på følgende måte, lyder anbefalingen:

1. Helsepersonell. Beskytte de som må stå i dette. Det er helsepersonell som er i direkte kontakt med koronapasienter. Først og fremst høykompetent intensivpersonell som selv er utsatt for smitte. Helsepersonell som kan beskyttes med avstand og munnbind er ikke inkludert.

2. Risikopasienter.

3. Samfunnskritiske.

– Klart vi er lettet over at vi skal prioriteres. Vi står inne hos pasientene hele tiden. Fordi vi nå behandler pasientene med maske og ikke respirator er vi dessuten svært eksponert for viruset, sier intensivsykepleier Paula Lykke. Foto: Olav Olsen

Paula M.E. Lykke, leder landsgruppen av Intensivsykepleiere. Den har 3300 medlemmer og inkluderer pensjonister og studenter.

Akkurat nå er hun frikjøpt og jobber som tillitsvalgt. Trykket på intensivsykepleierene er enormt.

– Klart vi er lettet over at vi skal prioriteres. Vi står inne hos pasientene hele tiden. Fordi vi nå behandler pasientene med maske og ikke respirator er vi dessuten svært eksponert for viruset, sier Lykke.

Alle helseforetak melder om mangel på intensivsykepleiere. I Helse Sør-Øst skal virksomheten nå organiseres slik at intensivsykepleiere leder team. Det er ikke nok med én intensivsykepleier ved hver seng.

– Derfor er det en viktig og riktig prioritering at vi er blant dem som får vaksine først. Det er avgjørende for å bevare intensivkapasiteten, sier Paula Lykke.

De nye rådene bygger på prioriteringskriteriene vi allerede har i Norge.

De fem grunnleggende verdiene:

  • Likeverd. Like tilfeller skal behandles likt. Skal ikke være forskjell på kong Salomon og Jørgen Hattemaker. Menneskeverdet skal styre.
  • Velferd. Det går på nytte og skade. Hvem har størst nytte av vaksinasjonen.
  • Sosial likhet. Er noen mer utsatt for smitte eller får et mer alvorlig forløp av sykdommen.
  • Tillit. Tillit til helsetjenesten og beslutningstagere er høy i vårt land
  • Legitimitet. Politikken er basert på kunnskap og åpenhet.

Reidun Førde har vært med på å gi råd om hvem som skal prioriteres først. Foto: Paal Audestad

Reidun Førde er en av dem som sitter i utvalget som har gitt FHI råd. Hun presiserer at det er myndighetene som skal ta de endelige avgjørelsene.

– Men disse stolpene reduserer risikoen for at beslutningene blir tatt på grunnlag av tilfeldigheter.

Samfunnsperspektivet er særlig viktig i en situasjon der det er mangel på vaksiner. Det er snakk om å holde samfunnet åpent. Å stenge ned er svært inngripende for dem det gjelder.

De endelige anbefalingene kommer først når man vet mer om utviklingen av pandemien, effekten av vaksinekandidatene, samt når og i hvilken mengde de blir tilgjengelige.

Den endelige prioriteringsrekkefølgen vil blant annet være påvirket av:

  • Hvem vaksinene først blir godkjent for.
  • Hvordan vaksinen virker.
  • Tryggheten i administreringen av vaksinen(e) for ulike alders- og risikogrupper.
  • Vaksinens evne til å forebygge infeksjon og smitte.
  • Hvilke grupper som har økt risiko for alvorlig sykdom eller død.
  • Smittefaren for visse yrkesgrupper.

Reidun Førde karakteriserer arbeidet i komiteen som enestående. Få land har gjort det samme arbeidet. Komiteen har lagt noen etiske stolper som også andre beslutninger kan styres etter.

– Vi har fremmet noen viktige verdier som settes på prøve under en slik pandemi. Utfordringen vår er at vi vet så lite ennå, sier Reidun Førde.

Hun sammenligner situasjonen med den første tiden da mange koronapasienter ble lagt inn på sykehus.

– Det var mye vi ikke visste. Slik Aftenposten skrev, trodde man at pasientene måtte legges på respirator, nå legges de på maske. Slik er det nå òg. Vi vet ikke hva slags vaksiner som kommer og hva vi kan bruke det til, sier hun.

– Det viktigste budskapet fra oss er at vi skal beskytte de mest sårbare. Et liv er et liv. Kynikerne vil tenke at en sykehjemspasienter snart skal dø likevel og trenger ingen vaksine. Hvis vi prioriterer 50-åringene som skal styre landet videre, får vi mest helse for pengene. Slik ser ikke vi det. Vi vurderer ikke en risikopasient ut fra alder, sier Reidun Førde.

Hun tror at disse prioriteringene vil gi gjenklang i befolkningen.

Helsedirektoratet foreslo tidlig i vår at det skulle bli satt en aldersgrense for behandling. Førdes spontane reaksjon på Dagsrevyen var at det ikke gikk.

– Jeg fikk masse reaksjoner og takk. Mange gamle følte at de var en belastning og ikke verdt noe. Bare det at jeg sa noe, gjorde noe med folk. Dette er viktige signaler ut i samfunnet. Det handler om solidaritet og likeverd.

Slik prioriterer andre land

I de fleste land i verden pågår nå den samme diskusjonen.

Bakgrunnen er at alle regner med at det er knapphet på vaksiner det første halvåret av 2021.

De foreløpige anbefalingene i andre land i Europa, viser til dels store forskjeller.

Det avspeiler at pandemiens andre bølge så langt har rammet noen land ekstra hardt.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Vaksine
  3. Koronaviruset
  4. Folkehelseinstituttet
  5. Norge
  6. Pfizer
  7. Pandemier

Koronaviruset

  1. KOMMENTAR

    Europas ledere begynner å komme i julestemning

  2. NORGE

    Direkteblogg om korona

  3. NORGE

    Folkehelseinstituttet: Håper å vaksinere alle over 65 år i løpet av våren

  4. NORGE

    Koronasmittet barn får intensivbehandling i Bergen

  5. VERDEN

    Astra Zeneca-vaksinen er mindre effektiv enn konkurrentenes alternativer. Men den har likevel fordeler.

  6. VERDEN

    I årevis har leger og sykepleiere strømmet vestover i Europa. Hvem skal behandle koronapasientene i øst?