Norge

Færre innvandrerbarn får hjelp og oppfølging etter seksuelle overgrep

Skam, tabu og høye barrièrer mot å søke hjelp etter seksuelle overgrep er enda mer fremtredende for barn og unge med innvandererbakgrunn enn for etnisk norske, konkluderer ny rapport.

Dette er et av rommene i Statens Barnehus i Tromsø hvor man gjør avhør med barn som har vært utsatt for overgrep.
  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

Rundt en fjerdedel av barn og unge som henvender seg for å få hjelp etter seksuelle overgrep, har innvandrerbakgrunn. Det viser tall fra Overgrepsmottaket ved Oslo legevakt og Statens Barnehus i Oslo. Det er noe mindre enn andelen av befolkningen i Oslo med innvandrerbakgrunn (32 prosent). Begge steder tar også imot barn og unge fra steder utenfor Oslo.

Torsdag lanseres rapporten Seksuelle overgrep mot barn og unge med innvandrerbakgrunn ved NKVTS. Forskerne bak den nye rapporten sier tallene er for små til å konkludere sikkert, men tyder på at en lavere andel av barn og unge med innvandrerbakgrunn oppsøker hjelp enn norske.

Skam, skyld og tabu

— Skam, skyld og tabu er generelt fremtredende når det gjelder seksuelle overgrep hos barn. Det kan se ut som om terskelen for å søke hjelp er enda høyere når det gjelder barn med innvandrerbakgrunn, sier Mira Elise Glaser Holthe, en av forskerne ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), som står bak rapporten.

Mira Elise Glaser Holthe er en av forskerne bak rapporten.

Forskerne har intervjuet 15 ansatte ved Statens barnehus Oslo og Sosialpediatrisk seksjon ved Oslo universitetssykehus som daglig møter overgrepsutsatte barn.

— De ansatte forteller at det er mye usikkerhet rundt hvordan disse sakene skal håndteres av hjelpeinstansene, og de stiller spørsmål ved om barna med innvandrerbakgrunn får god nok oppfølging og informasjon, sier forsker Mona-Iren Hauge.

Høyere barrièrer mot å oppsøke hjelp

— Blant foreldre med innvandrerbakgrunn kan barrièrer mot å søke hjelp være høyere enn blant etnisk norske. De kan ha lite kunnskap om hvordan politi og barnevern kan hjelpe, og mange kan derfor være tilbakeholdne med å kontakte hjelpeinstansene, sier hun.

Det kan få som konsekvens at overgrep ikke meldes og at mistanke ikke blir fulgt tilstrekkelig opp.

  • Det kan være vanskelig å snakke med barn som seksuelle overgrep - her er noen råd:
Les også

Dette bør du vite om du skal snakke med barnet ditt om overgrep

Dobbelt så mange gutter

Når det gjaldt barn med innvandrerbakgrunn, var flere barn henvist av barnehage og skole, mens norske barn oftere ble henvist og fulgt av politi til medisinsk undersøkelse.

Blant barn som ble henvist til medisinske undersøkelser grunnet mistanke om seksuelle overgrep, var andelen gutter dobbelt så stor i gruppen ikke-vestlige barn — uten at forskerne kan si noe om hva det skyldes. Men også andre undersøkelser viser at gutter med innvandrerbakgrunn i større grad rapporterer seksuelle overgrep.

Mer omfattende konsekvenser for familien

Noen ansatte peker på at konsekvensene for familiene og barnet av at overgrepene blir kjent, kan være mer omfattende i innvandrerfamilier enn i familier uten innvandrerbakgrunn. Det kan føre til risiko for ekskludering og fordømmelse som ikke bare rammer overgriperen, men også det utsatte barnet. Flere påpeker at «familieperspektivet» er mer fremtredende i endel innvandrerfamilier, og én sier det slik:

«(..) Det går litt mer på tap av ansikt og tapt ære i forhold til hele familien om ting kommer frem. Tapt status. (..) De argumentene hører jeg ikke noe særlig fra familier som kommer inn med norsk bakgrunn.»

Avhørsrom for barn på Barnehuset i Oslo.

Straff før hjelp?

Flere ansatte er bekymret for om det strafferettslige fokuset i seksuelle overgrepssaker går på bekostning av nødvendig oppfølging for barn og familier, både helsemessig og av barnevernet.

«Det blir alltid mye fokus på politiløpet, men vi må ikke glemme at barna skal ha et liv utenfor rettssalen også », som en ansatt formulerer det.

Flere påpeker at barnevernet ofte trekker seg ut når saken henlegges av politiet grunnet mangel på bevis, og dermed overser at det fortsatt er en sak for barnevernet. Derfor ønsker de at barnevernet skal være til stede ved barneavhør om seksuelle overgrep.

Advokat Cecilia Dinardi forteller om da hun ble utsatt for seksuelt overgrep på asylmottak:

Les også

Han begynte å kalle meg kjæresten sin. Jeg var 12.

Flere likheter enn forskjeller

Ellers er det flere likheter enn forskjeller – uavhengig av etnisk bakgrunn – mellom barn og unge som er utsatt for seksuelle overgrep:

  • Karakteristika ved overgrepene er de samme
  • Overgrepene skjer oftest med jenter
  • Overgriper er som regel en barnet kjenner fra før
  • Foreldre og steforeldre er mistenkt i nær halvparten av sakene
  • Det er oftest fravær av medisinske funn ved en undersøkelse
  • Mor er den som først mistenkte at overgrep hadde funnet sted

Lite informasjon på flere språk

Forskerne trekker frem at informasjon om seksuelle overgrep og hjelpeinstanser må bli bedre – på flere språk, både på nett og i brosjyrer. Ofte foreligger det informasjon bare på norsk og engelsk. Det bør også gjelde steder der barn og unge kan henvende seg, som i skolehelsetjenesten.

Rapporten peker på at det også er avgjørende at barn og familier har tilgang på tolk med kompetanse både på seksuelle overgrep og fagterminologi, slik at medisinske begreper blir korrekt oversatt og nyansene i barns forklaringer kommer tydelig frem.

Den etterlyser også tilgang til døgnbemannet tilbud for medisinsk undersøkelse av barn som kan ha vært utsatt for vold og seksuelle overgrep.

  • Politiet må satse mer på å etterforske vold og seksuelle overgrep mot barn, mener politidirektøren:

Les også

  1. Politiets ansvar for de mest sårbare | Odd Reidar Humlegård

  2. Politiet stiller like mange ledende spørsmål i barneavhør som før

  3. Psykologisk vold mot barn gir mest angst og depresjon senere i livet

  4. - Jeg befant meg midt i krigssonen

  5. Bare én Oslo-bydel følger anbefalt oppfølging av de yngste barna