Norge

Sensorene avviser at årets norskeksamen er for vanskelig

Årets eksamen i norsk for 10.trinn har skapt debatt.

Besvarelsene sensorene har lest viser at elevene har forstått oppgaven, sier Utdanningsdirektoratet.

  • Ingvild Fjelltveit
    Ingvild Fjelltveit

Årets norskeksamen for 10.trinn har skapt kraftige reaksjoner blant lærere, elever og foreldre over hele landet.

Eksamensoppgaven gikk ut på at 10. klasseelevene forklare hvorfor en Ibsen-teateranmeldelse var vanskelig å forstå.

  • Bakgrunn: Lærere fortviler over årets norskeksamen

Eksamenen har blitt kritisert for å bruke for avanserte begreper og for å favorisere dem med høyt utdannede foreldre.

Men den har også fått skryt for å være en god oppgave som utfordrer elevene.

Sensorer: – En helt normal eksamensoppgave

Utdanningsdirektoratet sa i etterkant av kritikken at de ville vurdere om oppgaven var for vanskelig.

En viktig del av denne kvalitetssikringen er sensuren. Da samles oppmennene, en gruppe sensorer fra hele landet, for å drøfte oppgavene og gå igjennom et utvalg besvarelser.

Disse oppmennene lager en rapport til alle sensorer som sammen med læreplanen og eksamensveiledningen, er styrende for den videre sensuren.

Hensikten er å se om det finnes forhold man trenger å ta hensyn til i sensuren. Det syns ikke oppmennene at det er.

– Vi tok kritikken opp med oppmennene og ba dem se særskilt på oppgaven og hva man gjennom den krever av elevene. Det er enighet om at vanskelighetsgraden er normal, sier avdelingsdirektør Sissel Skillinghaug i Utdanningsdirektoratet.

Les også

Jusstudenter må ta eksamen på nytt etter tabbe

Udir: – Elevene har forstått oppgaven

«Oppmannskorpset ser ingen tegn til at eksamen har vært for vanskelig» heter det i forhåndssensuren.

– Besvarelsene man har sett på viser at elevene har forstått oppgaven. Det er normalt at besvarelsene har ulikt nivå, det har de også denne gangen, utdyper Skillinghaug.

I forhåndssensuren er det også listet opp flere eksempler på elementer som kan være fraværende fra en eksamensbesvarelse som oppnår en høy karakter.

For eksempel står det : «Et fullgodt svar trenger ikke å vise til alle momentene i Maalands tekst» og «det er ikke et krav om å bruke navn på de ulike lesestrategiene for å svare fullgodt på oppgaven.»

Skillinghaug forklarer at det er normalt at man i veiledningen påpeker slike unntak, og at det ikke er spesielt for årets sensur.

Les mer om

  1. Utdanningsdirektoratet
  2. Lærere
  3. Skole
  4. Skole og utdanning