Norge

Smitten blant innvandrere vekker uro: – Mange kommer fra land der myndighetene ikke er din venn, men fienden

Over halvparten av alle koronapasientene er født i utlandet, viser nye tall. Smitten i Norge rammer så skjevt at statsministeren kalte inn til et møte.

Amal (fra venstre), Amal og Maria har fått i oppgave å sy munnbind. Oppdraget kommer gjennom Jasmin kvinnenettverk. Foto: Dan P. Neegaard

  • Daniel Røed-Johansen
  • Marthe Laurendz Jensen
  • Dan P. Neegaard
  • Tittelen er endret. Ordet «innvandrersmitten» er erstattet med «smitten blant innvandrere». Vi gjorde en ny vurdering basert på innspillene og reaksjonene vi fikk om den opprinnelige tittelen.

Troppen teller seks kvinner. De har satt kursen fra Drammen sentrum. Målet er Gulskogen Gård et par kilometer unna.

Viruset bekjempes ikke bare av politikere i dress, intensivsykepleiere i smittevernutstyr og kommuneoverleger.

Kampen handler også om turer som dette.

Her når Ana Maria Silva-Harper ut til noen av gruppene som bekymrer helsemyndighetene mest. Smittetallene i innvandrerbefolkningen har fått statsministeren til å rope varsko.

– Noen har bodd her lenge og er veldig integrerte. De kan godt norsk, har jobb og nettverk. Andre har ikke dette i det hele tatt, sier Silva-Harper.

Det er disse lederen av Drammen minoritetsråd og Jasmin kvinnenettverk jobber for å nå ut til. Hun ser hvordan informasjonen som sendes ut til samfunnet, ikke treffer alle grupper. Det dreier seg ikke bare om språk, men også kultur.

– Mange kommer fra land der myndighetene ikke er din venn, men fienden, sier hun.

«Tur med mening» er tilbake etter noen måneders fravær. Nestleder Nermina Ljeskovica (nummer tre fra venstre) i Jasmin kvinnenettverk har med Sito (f.v.), Samira, Suna, Amra og Ibrima på tur denne formiddagen. Foto: Dan P. Neegaard

Når kvinnene er ute på tur, kan de få utløp for det de har på hjertet. Samtidig får de råd om hvordan de skal forholde seg til pandemien. Tipsene spres videre.

Nå står mye på spill. Drammen er et av områdene i landet med høyest smitte.

Statsministeren: – Smitten rammer skjevt

Torsdag kveld i forrige uke ledet statsminister Erna Solberg et videomøte.

Noen timer tidligere hadde hun stått i Stortinget og gitt svar om hvilke nye tiltak som skal slå ned smitten i Norge. Nå søkte hun selv etter svar.

Representanter for en rekke innvandrermiljøer var blitt kalt inn på kort varsel.

Grunnen er smittetall som bare er blitt mer og mer urovekkende.

– Når vi velger å invitere til dette, er det fordi vi er bekymret for utviklingen. Vi trenger en ekstra dugnad blant innvandre og minoritetsbefolkningen i Norge, innledet Solberg.

Akkurat nå rammer smitten skjevt i vårt samfunn, fastslo hun.

Erna Solberg inviterte til dialogmøte. Foto: Skjermbilde

Dette er tallene

Innvandrere har vært overrepresentert blant de smittede helt siden pandemien startet. Som Aftenposten skrev i oktober, har andelen utenlandsfødte blant koronapasientene økt.

De siste ukene er smitten blant innvandrere blitt enda tydeligere, viser nye tall fra FHI.

  • Innvandrere utgjør 15 prosent av befolkningen i Norge. Forrige uke utgjorde de 37 prosent av alle meldte koronatilfeller.
  • Flest var født i Polen (236). En viktig årsak er arbeidsinnvandring. Så fulgte Somalia (199), Pakistan (94), Irak (56), Eritrea (49), Afghanistan (47) og Sverige (36).
  • Ser man de fire siste ukene samlet, sto utenlandsfødte for 39 prosent av tilfellene. I de fire ukene før var andelen 33, mens den er 34 for hele pandemien. FHI tror mørketallene kan være større blant innvandrere.

Sist uke ble 81 nye koronapasienter lagt inn ved norske sykehus. Det var dobbelt så mange som uken før og det høyeste antallet siden april.

De siste tallene fra FHI viser at over halvparten nå er født utenfor Norge. Forrige uke var andelen 54 prosent. Det var en økning fra 48 prosent uken før.

For hele pandemien er andelen 38 prosent.

Disse svarene gikk igjen

Representantene for innvandrermiljøene trakk frem en rekke utfordringer i dialogmøtet med Solberg:

  • Språk. Noen kan for eksempel slite med å skjønne når og hvordan de skal teste seg. FHI er bekymret for at noen kommuner ikke bruker tolk i smittesporingen.
  • Kulturelle forskjeller. Mange kommer fra land der tilliten til myndighetene er lav. Flere er heller ikke vant til samme grad av frihet. Noen skjønner ikke forskjell på råd og påbud.
  • Sosiale vesener. Det er kanskje mer naturlig å holde avstand for den gjennomsnittlige etniske nordmannen enn for en del med minoritetsbakgrunn. – Vi elsker å være sammen, sier Silva-Harper.
  • Økonomi og trangboddhet. Flere generasjoner kan bo sammen. Enda trangere blir det om familiemedlemmer fra hjemlandet kommer på besøk.
  • Frykt for konsekvenser. En representant for det polske miljøet forteller at flere arbeidsinnvandrere har følt seg presset til å droppe karantene. Andre holder tilbake informasjon for smittesporerne.

Noe av det som begrenser arbeidet, ligger i de uskrevne reglene, fortalte Mohamed-Saif Al-Mofty under møtet med statsministeren. Han leder den ideelle organisasjonen U-Turn.

Dette er særlig et problem blant personer som kommer fra land med klankultur, mente han.

– De som jobber med smittesporing, får ikke nok informasjon. Folk er redde for å bli stemplet som tystere.

Frykten kan handle om flere ting, sier Silva-Harper.

– De holder ikke tilbake informasjon med vilje. Enten skjønner de ikke helt, eller de er redde. Jeg har hørt noen si: «Hvis jeg tar kontakt, kan det hende jeg blir sendt ut av landet.»

Andre forklaringer har også vært diskutert: Enkelte innvandrergrupper har høyere andel sykdommer som gir økt risiko. Noen har liten kontakt med helsevesenet. Og innvandrere er overrepresentert i flere jobber som krever kontakt med mange mennesker.

Dusita Khattiya lager julekort. Vanligvis holder sygruppene til i denne butikken, men på grunn av avstandsreglene er det flyttet til et annet lokale. Foto: Dan P. Neegaard

Da Norge stengte i mars, var Ana Maria Silva-Harper bekymret for konsekvensene mer isolasjon ville få. – Vi som kommer fra andre land, er mer sosiale. Jeg merker det selv. For meg var det veldig vanskelig ikke å ha kontakt. Derfor er disse møteplassene veldig viktige for oss. Foto: Dan P. Neegaard

– Viktig å snakke om det

Det har vært diskusjoner om det er riktig å løfte frem statistikken.

Frykten har vært at omtale av slik statistikk kan bidra til stigmatisering av enkeltgrupper. Motargumentet er at det er livsviktig informasjon i kampen mot smittespredningen.

– Det er viktig at vi snakker om det. Når vi ikke snakker om det, vet vi ikke hva som er årsakene, og vi kan ikke sette inn riktige tiltak, sier Silva-Harper.

Den viktigste grunnen til høye tall blant innvandrere er «økt smitterisiko i de delene av Oslo der folk bor tettest og har mye kontakt med hverandre», vurderer assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

I Oslo er de rødeste bydelene også bydeler med høy innvandrerandel. De er samtidig blant bydelene der flest bor trangt.

– Det har mer å gjøre med sosioøkonomi enn hvor familien kommer fra. Mange av innvandrerfamiliene bor trangt og har økonomisk utfordrende situasjoner, sier Oslos helsebyråd Robert Steen.

Han understreker at Oslo er en bredt sammensatt innvandrerby. Det er ikke én gruppe som kan forklares samlet.

Byrådet har fått rapporter om utfordringer ved enkelte arrangementer.

– Vi har sett at det har vært arrangert noen bryllup hvor det også har vært besøk utenfra, som ikke har overholdt reglene, sier byrådsleder Raymond Johansen.

Gjennom Jasmin kvinnenettverk sysselsettes kvinner. Oppgaven i dag er å sy munnbind i ulike mønstre. Foto: Dan P. Neegaard

Vil ha mer direkte dialog

Forskere har undersøkt hvordan norsksomalierne i april lyktes med å presse ned smitten. Først da budskapene kom fra egne ambassadører fra miljøene, kom effekten.

Videoer ble spredt fra person til person via sosiale medier.

FHI mener frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle, men at arbeidet med informasjon ikke kan overlates til disse alene. I mange tilfeller kreves helsefaglig kompetanse for å gi presise råd, påpeker de.

Fremover handler arbeidet om å forsterke den direkte dialogen med miljøene, fastslår helseminister Bent Høie.

– Det kan godt tenkes at vi kunne vært enda flinkere. Men vi har jobbet mye siden ganske tidlig, sier han.

Silva-Harper ser at den direkte dialogen fungerer. Informasjonen gjennom Facebook og Whatsapp plukkes bedre opp når de har møteplasser i hverdagen.

Det kan være turer eller grupper som syr munnbind: Hun tror alt bidrar til å redusere noe av gapet mellom myndighetene og miljøene.

– Jeg liker å si at vi representerer en fjerdedel av befolkningen i Drammen. Vi kan ikke ha en dugnad hvor en fjerdedel av befolkningen ikke er med.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Innvandring
  4. Raymond Johansen
  5. Oslo
  6. Folkehelseinstituttet
  7. Arbeidsinnvandring

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. KOMMENTAR

    Serveringsbransjen frykter konkursras – med god grunn

  3. NORGE

    Slik svikter Norges overvåking av pandemien. Viktige data kommer ikke inn.

  4. NORGE

    Skulle besøke sin døende far. Kjempet mot klokken for å unngå karantenehotell

  5. KRONIKK

    Norsk krigshistorie kaster lys over hvorfor så få nordmenn dør av covid-19

  6. OSLOBY

    Hver fjerde nye smittede i Oslo er i skolealder. Nå ser Raymond Johansen på enkelte skoler med lupe.