Døtre slått fordi de tok av hijaben

Loveleen Rihel Brenna har selv opplevd at foreldre har slått jentene sine når de oppdaget at de tok av seg hijaben på skoleveien.

Dette bildet av en ung muslimsk kvinne som bærer hijab, ble tatt tidligere denne måneden under en demonstrasjon mot muslimhets i Norge.

– Da jeg jobbet i barnevernet så jeg selv foreldre som slo sine døtre som på vei til skolen hadde tatt av seg hijaben, forteller Loveleen Rihel Brenna.

Hun er leder for Foreldreutvalget for grunnskolen, integreringsrådgiver og medlem av Kvinnepanelet, som barne-, likestillings— og inkluderingsminister Audun Lysbakken etablerte i februar i år.

– Jeg mener jenter som ønsker å bære hijab skal ha mulighet til det – også på skolen. Men i det øyeblikk jenter opplever at foreldrene tvinger dem til å bruke hijab, må vi ha en debatt om bruken. Slik jeg ser det, er både forbud og tvang like galt, sier Brenna.

Hun vil diskutere saken i Kvinnepanelet som består av 31 kjente og ukjente kvinner som har som mål å sette dagsorden i likestillings- og integreringsspørsmål.

Ikke forbud

Statsminister Jens Stoltenberg sa til NRK i går at han ikke ønsker et nasjonalt forbud mot hijab i skoler, og mener den enkelte skole og kommune er best skikket til selv å regulere bruken. Tidligere denne uken har FrPs Siv Jensen gjort det klart at hun ønsker å forby heldekkende hodeplagg (burka) i det offentlige rom. Hun vil også ha forbud mot hijab i skolene. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) sier hun ikke ønsker hijab for barn i barneskolealder.

– Denne debatten går på majoritetenes premisser. Kvinnene må på banen og ikke minst mødrene, sier Loveleen Rihel Brenna. Hun kjenner familier der både bruk og ikke bruk av hijab aksepteres.

– Jeg har møtt to søstre, der den ene bruker hijab, mens den andre har lagt den vekk, sier hun.

Ny Krohnborg skole er den skolen i Bergen som har flest elever med annen kulturbakgrunn. Rektor Atle Fasteland har lenge ment at det bør innføres et forbud mot hijab i skolen, og er skeptisk til at den enkelte skole eller kommune skal bestemme dette.

– Hijab synliggjør religiøs tilhørighet, identitet og et bestemt syn på kvinners plass i samfunnet. Dette handler om hva som er formålstjenlig for god pedagogikk og positiv integrering. Alle bør ha samme mulighet til å utvikle seg, for mange kan hijab være hemmende, mener Fasteland.

Han sier samtidig at mange av de flinkeste elevene er jenter som bærer hijab. –Men da må jeg også som rektor spørre om det er fordi disse jentene ikke deltar på andre arenaer, sier Fasteland. Han mener det lett kan utvikle seg til rene hijabskoler rundt omkring i landet om spørsmålet skal bestemmes lokalt.

– Foreldre som ønsker at døtrene skal bruke hijab vil sende dem på skoler som tillater bruk, mener Fasteland.

I Oslo er svært mange skoler der minoritetsspråklige elever i flertall. Mange av rektorene ved disse skolene er skeptiske til hijabforbud.

– Jeg tror tvang har lite for seg. En åpen debatt er bedre enn et forbud. Hijab skaper ikke problemer for oss, sier Anne Myhrvold til Dagsavisen. Hun er rektor ved Gran skole der ni av ti elever har minoritetsbakgrunn.