Ny undersøkelse: Mer neseblod og hudblødninger etter Astra Zeneca-vaksinen
De som har fått Astra Zeneca-vaksinen, fikk oftere blåmerker, neseblod og blødninger fra tannkjøttet enn personer som fikk andre vaksiner.
Det viser en ny undersøkelse fra Folkehelseinstituttet (FHI). Forskerne brukte data fra den store Mor-Barn-undersøkelsen.
124 av 4437 i undersøkelsen som fikk vaksinen fra Astra Zeneca rapporterte om mindre, ufarlige blødninger. Det er langt flere enn de som fikk Pfizer eller Moderna.
Dette er i seg selv ikke farlig.
Småblødningene kommer i tillegg til de svært sjeldne, alvorlige tilfellene med blodpropp og lavt antall blodplater som hittil er rapportert.
Undersøkelsen konkluderer med at vektorvaksiner oftere forårsaker blødningsepisoder enn mRNA-vaksiner.
Astra Zeneca-vaksinen er en vektorvaksine. Vaksinene fra Pfizer og Moderna er mRNA-vaksiner. Vaksinen fra Johnson & Johnson, Janssen, er også en vektorvaksine. Den er inntil videre ikke i bruk i Europa.
Aftenposten har tidligere omtalt likhetene mellom de to vektor-vaksinene.
I Norge er Astra Zeneca-vaksinen satt på vent. Det skjedde etter at det ble rapportert om flere svært alvorlige tilfeller med blodpropp og lavt antall blodplater hos enkelte som hadde fått vaksinen.
Forskerne ønsket derfor å se om personer med samme vaksine også kunne ha opplevd mindre alvorlige blødningsreaksjoner.
20 ganger høyere risiko
Sannsynligheten for å oppleve ufarlige blødninger var 20 ganger høyere hos personer vaksinert med vektorvaksine sammenlignet med mRNA-vaksine.
Lege og forsker Lill Trogstad ved FHI sier tallene kan bety at vektorvaksinen ikke bare fører til de alvorlige tilfellene med blodpropp og lavt antall plater. Den kan også gi mindre blødningsepisoder hos en større andel av de vaksinerte.
– Vi trenger ytterligere studier for å forstå mulige mekanismer som ligger bak, sier Trogstad.
Studien er ennå ikke publisert i tidsskrift.
Blødninger man ikke går til lege med
Trogstad sier blødningene er ufarlige. Dette er tilstander som de færreste vil gå til lege med.
– Funnene viser at vektorvaksinene oftere fører til hudblødninger, neseblødninger eller blødning fra tannkjøtt enn mRNA-vaksinene, sier hun.
Hudblødninger kan være veldig små, og forsvinner ikke når man trykker på dem (tilsvarende det man kan se ved hjernehinnebetennelse).
Høyere blødningsforekomst blant kvinner
Flere kvinner enn menn meldte om blødninger. Dette ligner det man har sett blant pasienter innlagt med de mer alvorlige tilstandene etter vaksinering i Norge og Tyskland.
Mønsteret stemmer også med bivirkninger som rapporteres inn gjennom SYSVAK-systemet.
Ikke mer blødninger hos risikopasientene
Forskerne fant ingen økt forekomst av blødninger i risikogruppene. Dette er pasienter som har hatt kreft, alvorlig hjerte- og lungesykdom, diabetes, høyt blodtrykk og andre kroniske sykdommer.
Det var heller ingen forskjell mellom aldersgrupper. Deltagerne var imidlertid relativt unge. 80 prosent var mellom 40 og 55 år. 85 prosent var ansatt i helsevesenet.
Geir E. Tjønnfjord er professor og avdelingsleder ved Avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus. Han påpeker at funnene til FHI-forskerne er gjort i en spørreundersøkelse.
Derfor kan man ikke vite hva som er årsak til blødningene som er avdekket.
Man kan heller ikke vite om det foreligger noen felles mekanismer bak de mindre blødningene og de svært alvorlige tilfellene med blodpropp og lavt antall blodplater, påpeker han.