Norge

- Dårlige skoler skyldes dårlige rektorer

Det er hverken penger eller ressurser som mangler i skoleverket, men gode ledere, hevder ny fagbok.

Rektor Pål Riis ved Ullern videregående skole er en av de fremragende rektorene som trekkes frem i boken Riktig rektor?. På bildet viser Iben Fürst Frimann Dahl Riis hvordan man skal løse en matematisk ligning. I bakgrunnen følger ungdomsskolerektor Siv Lande og medelev Bendik Fürst Mustad med. Bildet er tatt i mai 2009.
  • Kristin Jonassen Nordby

Det hevder forfatterne Jon Morten Melhus og Pernille Dysthe i den nye boken «Riktig rektor?». De har intervjuet 11 rektorer som alle har snudd utviklingen knyttet til dårlige resultater til langt over plusstreken på sine skoler.

Manglende forståelse

— Problemet i skolen er dårlig ledelse og en manglende forståelse av at en skole må ledes som enhver annen kunnskapsbedrift, sier Melhus, som tidligere har skrevet flere bøker om ledelse.

Forfatterne mener kvaliteten på læringen i norske skoler fortsatt er foruroligende lav og viser blant annet til dårlige resultater på internasjonale rangeringer og stort frafall i den videregående skolen.

- Dette er ikke et ressursspørsmål. Norge bruker mest penger på utdanning i Europa, men får minst igjen. Rektor er hovedårsaken til den lave kvaliteten på mange skoler, sier Melhus og trekker parallellen til næringslivet:

— Det er en sterk sammenheng mellom dårlig ledelse og dårlige resultater. Det samme gjelder for skolen, sier han.

— Blant de 11 rektorene i barne-, ungdoms- og videregående skoler vi har snakket med, er det ingen som klager over for lite utdannede lærere, disiplinproblemer og umulige budsjetter. Gode rektorer utnytter ressursene de har.

Bryter loven

Melhus mener at rektorer som tillater uengasjerte lærere med mangelfull kunnskap å undervise, bryter loven.

— I dag eksisterer det A-og B-skoler. Dette burde ikke foreldre akseptere, sier han.

Ifølge Melhus er skoleeiernes (kommunene og fylkeskommunene) ansvar å sørge for gode skoleledere.

— Tusenvis av norske skolebarn får dårligere skolegang på grunn av dårlige skoleeiere. Eierne må sørge for å rekruttere gode rektorer, og følge oppe rektorer på skoler med dårlige resultater. Kunnskapsdepartementet og utdanningsdirektoratet har også et ansvar for å følge opp de kommunene som har skoler med dårlige resultater uten positiv utvikling.

Melhus mener dette ikke gjøres godt nok i dag, selv om det har blitt mer fokus på skoleledelse de senere årene.

- Krevende jobb

Leder for Norsk Skolelederforbund, Solveig Hvidsten Dahl, mener også at skoleledelse er avgjørende for å forbedre resultatene i norsk skole.

— Det er en veldig krevende jobb å være rektor. Skoleleder må beherske læringsarbeidet i tillegg til å styre skolen administrativt og økonomisk. De senere årene er det blitt et større resultatfokus og åpenhet, som har ført til at det har blitt mer synlig hvilke skoleledere som tar gode valg og hvilke som ikke tar fullt så kloke valg, sier Dahl.

Hun støtter Melhus krav om at skoleeierne må ta mer ansvar for å sørge for oppfølging av skoleledere.

— Det er i stor grad skoleeiers ansvar at det finnes dårlig skoleledelse. Det er i dag stor forskjell på kommunenes og fylkeskommunenes skoleeierkompetanse og oppfølging av skolene, sier hun.

Dahl mener det er et politisk ansvar å sette skole på dagsorden.

Godt eksempel

Rektor Pål Riis er en av de fremragende rektorene som trekkes frem i boken. Da han ble leder for Ullern videregående skole i 2001 var skolen nedleggingstruet. I dag blir det trukket frem som en demonstrasjonsskole.

— Skoleledelse handler om å rekruttere, motivere og utvikle gode lærere. Lærerne er de som har den største betydningen for elevene. Det er de som skaper gode skoleresultater. Dette er et ledelsesperspektiv som har vært delvis fraværende i skolekulturen, men dette er i ferd med å endres, sier han.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    NORGE
    Publisert:

    Nyhetsstudio: Siste nytt

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5