Norge

Gjemte seg livredd i skur på Utøya i flere timer

Nå gleder Mamie Ceesay (18) seg til å være med på å forandre Norge.

Mamie Ceesay overlevde massakren på Utøya. Nå vil hun enda sterkere enn før gjøre en innsats som politiker. Her fotografert på toppen av Posthuset, med Regjeringskvartalet i bakgrunnen. SVEND OLE KVILESJØ

  • Svend Ole Kvilesjø
  • AUF-lederen:
    — Norge er fint, lite og trygt. Det er det fortsatt, sier Mamie Ceesay.

Lørdag ettermiddag er hun tilbake i Oslo, etter det hun kaller et sårt, viktig og fint besøk på Utøya. Hun var der sammen med sin far, Ba-Musa Ceesay.

— Det var så fint på øya i dag. Solen skinte, og det var mye mer håp og latter, sier Mamie, som fyllte 18 år fem dager etter Utøya-massakren.

Juni 2011. Mamie Ceesay kommer tilbake til Norge etter et utvekslingsår på high school i USA. Nå setter hun enda mer pris på å bo i lille Norge. Og siden hun er aktiv i AUF i Oslo, gleder hun seg enormt til sin andre sommer på Utøya-leiren.

22. juli. På ettermiddagen eksploderte terrorbomben i Regjeringskvartalet.

— Lederene samlet oss i storsalen i hovedhuset på Utøya. Mange var lei seg, redde for om de kjente noen som var berørt. Noen ville reise hjem, en leder sa at det var mye tryggere å blir værende på den lille øya. Så skulle vi grille, forteller Mamie.

Skudd og skrik

— Jeg var på vei gjennom huset, da jeg hørte to smell, som minnet om et paintballgevær. Så kom skriket. En jente som skrek så vondt som jeg aldri før hadde hørt. Noen begynte å løpe, andre ble stående. Jeg løp - og falt. Alle løp, tenkte at nå blir jeg tråkket ned. Men ble hjulpet opp - og ut.

— Mens jeg løp, fortsatt smellene. Utenfor lå to mennesker med ansiktet ned. Jeg fikk panikk. Så at en god venninne løp sammen med andre ned en skråning mot sjøen. Vet ikke hvorfor jeg ble stående. Så tar en mann tak i armen min, drar meg inn i et lite skur rett ved hovedhuset. Der inne er det lagret fire griller og noen propanflasker. Det er trangt. Jeg, den voksne mannen, en gutt og en jente til. Vi legger oss ned, delvis oppå hverandre. Trykker oss mot bakken. Oppe på veggen er det et vindu. Vi er livredde. Jeg gråter. De andre prøver å trøste meg, får meg til å være stille, forteller Mamie.

Utenfor fortsetter de skarpe skuddene å gjalle over øya.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

Her, i et lite skur rett ved hovedhuset på Utøya, lå vi fire mennesker, livredde sammen i flere timer, forteller Mamie Ceesay. (FOTO: SVEND OLE KVILESJØ) SVEND OLE KVILESJØ

SMS og Facebook

— Smellene hørtes ut som om de kom over alt fra. Vi var sikre på at det var flere som skjøt. Så ringte telefonen min. Satte den på lydløst. Postet en melding på Facebook om at noen skyter på Utøya og at jeg gjemmer meg, trenger hjelp. Flere prøvde å ringe meg, og mange tekstet. Jeg sendte melding til mamma og pappa.

- Vi var i en barnedåp da vi fikk melding fra Mamie. Det var helt uforståelig. Vi er muslimer. Vi begynte å be. Mamies bestemor ba, alle ba. Innerest inne trodde jeg at dette skulle gå bra, sier Ba-Musa, som er tydelig sliten etter besøket på Utøya.

Mens skytingen fortsetter, sitter Mamies storebror Dave i Bergen. Han følger med på nyhetene og sender meldinger til søsteren sin som ligger livredd i skuret. Om at det er en terrorist utkledd som politimann. Så hører Mamie at smellene fra mannens våpen er nærmere enn tidligere. Så blir det stille.

Gikk rett forbi skuret

— Utenfor døra til skuret er det grus på bakken. Vi hadde ingen mulighet til å låse døra fra innsiden. Det vare bare en trevegg mellom oss og verden der ute. Plutselig hører vi skritt i grusen. Sakte, rolige skritt. Og det er helt stille.

- Da var jeg helt sikkert på at det var slutt. Hvor mange skudd får jeg i kroppen? Gjør det vondt? Og jeg tenkte på alt det jeg skulle ha gjort i livet.

Terroristen fortsatte å gå, forbi skuret, snart hørte de flere skudd, flere rop. Mamie Ceesay og de tre andre som gjemte seg i skuret, var noen av de siste som ble reddet ut av politiet. Ingen av dem ble fysisk skadet.

- Flaks eller uflaks

— Jeg tror at alt på Utøya var flaks - eller uflaks. Syv av vennene mine fra AUF er borte for alltid. Jeg har mer enn ti andre venner som ble skutt, som overlevde. Jeg har vært på Ullevål sykehus på besøk flere ganger.

Da sommerferien startet, hadde Mamie aldri vært i en begravelse. Nå har hun vært med og begravet tre av sine venner.

— Vi fikk råd om at vi burde begrense deltagelsen i sorgmarkeringene, at vi ikke skulle gå i flere enn tre begravelser, sier hun.

Tilbake til fremtiden

Uansett var det viktig for Mamie å komme ut dit igjen, til den vonde øya, som også er så full av gode minner.

— Det føltes som om det har gått mye lenger tid enn bare en måned siden massakren. Jeg ville vise pappa skuret der jeg gjemte meg. At det var her jeg overlevde.

Faren forklarer.

— Jeg la ned en rose foran skuret. Ble stående og tenke. Hvorfor? Hvorfor gikk han ikke inn? Men da jeg ville ta bilde av Mamie på stedet, sa hun nei. Nå vil hun se fremover, ikke ta med seg de vondeste minnene videre.

- Mamie, hva gjorde dypest inntrykk på deg under dagens besøk?

— Da alle AUF-erne var samlet og vi begynte å synge. Da så jeg smilene, håpet, noen lo. Og i talen sin fortalte statsminister Jens Stoltenberg at han for første gang var på Utøya i 1974. Pappa, det var det året du kom fra Gambia til Norge, sier Mamie og smiler bredt.

Hun tror AUF-erne som opplevde 22. juli 2011 på Utøya, vil knytte helt spesielle vennskap.

— Vi har noe felles, som er helt umulig for andre å forstå, sier hun stille.

- Kan du noensinne tilgi?

— Jeg hater ham ikke, sier hun, og unngår bevisst å bruke navnet på mannen som ødela for så mange.

— Hvis vi skal bruke mer tid på ham, tar han bare enda mer fra oss enn det han har gjort. Jeg er med i AUF fordi jeg vil så mye. Jeg er blitt - og blir mye sterkere enn dette. Og vil klare på en helt ny måte å fortelle andre hva jeg mener. Den politiske debatten vil nok være litt lavmælt i starten, men jeg håper på sikt at enda flere vil engasjere seg i politikken.

I kveld, lørdag, skal hun være sammen med andre overlevende, og familier som mistet sin kjære på Utøya. I morgen, søndag, sitter hun i salen i Oslo Spektrum sammen med sin mor og lillebror, under minnemarkeringen.

- Det blir en fin avslutning på sommerferien. Mandag begynner skolen igjen. Nå skal vi se fremover og jobbe for landet vårt. Norge er fint, lite og trygt. Det er det fortsatt, gjentar Mamie Ceesay .

  1. Les også

    - Det var ufattelig sårt å være der

  2. Les også

    De overlevende er tilbake på Utøya

  3. Les også

    - De har mistet venner og venninner

  4. Les også

    - Viktig å overvinne frykten

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Meldingene fra Utøya

  2. POLITIKK

    Skutt fire ganger på Utøya. Nå seiler hun opp som het kandidat til å overta ledervervet i AUF.

  3. A-MAGASINET

    «Ikke ring meg. Dere er verdens beste foreldre»

  4. KRONIKK

    Kronikk: Så nær vi kommer

  5. KOMMENTAR

    Råtekster fra Utøya

  6. KULTUR

    Poppe om «Utøya 22. juli»: – Det vil være vondt å se det, men hvis det ikke er det, så er det ikke ekte