Norge

Debatten om den «tause majoriteten»: – Det er et stort potensial blant dem som ikke bruker stemmeretten i Norge

Marit Norheim sier hun tilhører en taus majoritet av «vanlige» nordmenn som føler seg truet. Redaktør Hans Rustad mener Norge er som USA: Folk tør ikke lenger si hva de mener.

«Vi er de som ikke tilhører gruppen av nye innovative, digitale, multifunksjonelle supermennesker, men bare er helt vanlige borgere, som gjør jobben vår og betaler skatt», har Marit Norheim skrevet i et leserinnlegg til Aftenposten. Lien, Kyrre / SCANPIX

  • Øystein Aldridge
  • Andreas Bakke Foss
    Journalist

– Det er ingen jeg stoler på i det politiske Norge, sier Marit Norheim.

«Vi er den tause majoritet – og vi lar oss ikke lure», skrev hun i et leserinnlegg i Aftenposten onsdag.

Norheim er lavlønnet, uten utdanning, og mener hennes likesinnede stemples som rasister og antidemokrater.

Ifølge Norheim finnes det ikke partier i Norge i dag som ivaretar denne gruppens interesser. Innlegget er skrevet som en reaksjon på analysene hun har lest av hvem som stemte på Donald Trump i USA og for Brexit i Storbritannia.

  • Les innlegget til Marit Norheim her: Vi er den tause majoritet – og vi lar oss ikke lure

– Vi blir apatiske

Norheim mener «den tause majoritet» i Norge er menneskene som ikke synes i mediene, uten at hun vil sette ytterligere merkelapper på dem.

– Det er en stor gruppe som føler seg truet. De har tilsynelatende fine liv, men de tenker: «hva nå?». De føler uro fordi det er offentlig opplest og vedtatt at mesteparten av de jobbene vi kjenner i dag, vil forsvinne. Jeg tror det er et stort potensial blant dem som ikke bruker stemmeretten i Norge, sier hun.

Norheim, som ikke ønsker å la seg av avbilde, mener det har skjedd en forflatning i offentligheten.

– Det blir for eksempel en diger sak i nyhetene når vi må betale 75 kroner i avgift for å dra til USA eller Dubai. Samtidig fyller vi vognene med mat og alkohol i butikkene. Man får ikke engang en halvliter på Aker brygge for den avgiften. Politikerne gjør en tabbe når disse sakene blir så store. Det fører til politikerforakt. Vi blir litt apatiske, ser ingen løsning og lar det gå sin gang, sier Norheim.

– Propaganda mot Trump og Listhaug

Hans Rustad er redaktør for nettstedet Document.no, som beskriver seg om et alternativ til etablerte norske medier. Han tror Norheim har mange med seg i frustrasjonen.

Rustad mener Norge er som USA: Folk sier ikke lenger hva de mener til journalister.

– Istedenfor å være bekymret, øker dere i mediene propagandaen mot Trump. Det tror jeg folk blir redde av. Sylvi Listhaug er det nærmeste vi kommer en Trump i Norge. Derfor prøver dere i pressen å ta henne så godt dere kan. De som ser kjøret mot Listhaug, forstår at de må passe seg, sier Rustad.

Tror ikke på nytt norsk parti

Han mener Norge må innstille seg på en annen politisk kurs etter Brexit og Trump. Rustad tror de siste 20 årenes innvandringspolitikk i Europa vil føre til at velferdssystemene bryter sammen.

Donald Trump fikk suverent mest støtte blant hvite menn i presidentvalget. MIKE SEGAR / X90033

– Det finnes ikke villighet til innrømme eller stoppe dette nå. Den dagen USA begynner å føre en annen politikk, og sier at deres mandat er å forsvare amerikanere heller enn utenlandske borgere, tror jeg valgene som europeiske politikere har gjort, blir tydeligere. Det vil bli synlig at en annen politikk er mulig. I dag blir alternativer brennmerket, sier Rustad.

Han tror likevel ikke Norge er i ferd med å få et nytt parti som tar seg av interessene til en «taus majoritet».

– Det er altfor tungt å dra i gang. Det krever store ressurser og et veldig profesjonelt apparat. Folk er redde for sin sosiale anseelse. Det å stikke seg ut i Norge kommer med store kostnader. Samtidig gjør etablerte partier og pressen alt for at ingen skal utfordre det etablerte, sier han.

Professor: – Mange er frustrerte

Ifølge Marianne Nordli Hansen, som er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, er det ingen tvil om at det finnes en majoritet i Norge som ikke ytrer seg i offentligheten. Mange av disse tilhører lavere nivåer i arbeidslivet.

Brexit og Trump ble drevet frem av verdibevisste velgere, skrev Hadia Tajik (Ap) i Aftenposten søndag. Signe Dons

– Jeg tror mange av dem er frustrerte. Om dette vil vise seg politisk, avhenger av om en organisasjon eller person er villig til å tale deres sak. Foreløpig skjer dette i liten grad, sier Hansen.

Hun er glad Hadia Tajik i Aftenposten søndag uttrykte bekymring for politikeres manglende nærhet til folks hverdag. Men hun tror ikke en bedring er på vei.

– Rekrutteringen av politikere blir bare mer snever, samtidig som boligområder og skoler i for eksempel Oslo blir mer segregerte. Dette tyder på at skillelinjene ikke er i ferd med å bli mindre, sier Hansen.

Norge skiller seg fra USA

Professor i statsvitenskap Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo peker på flere grunner til at et velgeropprør i Norge er mindre sannsynlig enn i USA:

  • Det amerikanske topartisystemet er dårlig innrettet for å takle utfordringer som Trump.
  • I Norge er det relativt lett å komme inn på Stortinget. Nye partier med en viss oppslutning blir derfor ikke stående «utenfor».
  • Syke og arbeidsledige i Norge fanges opp av velferdssystemet.
  • Personer med lav valgdeltagelse i Norge deler ikke så mange kjennetegn som de gjør i USA. Norge har ikke store grupper av permanente hjemmesittere.

– Norsk misnøye er knyttet til innvandring

Aardal sier FrP i stor grad har nådd ut til misfornøyde velgere i Norge.

– Nå sitter partiet selv i regjering. De er blitt en del av eliten. Dermed har det begynt å røre seg ting i utkanten av de etablerte politiske partiene, sier han.

Bernt Aardal. Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Aardal viser til de siste ukenes diskusjoner om et mulig nytt norsk parti kalt Alliansen, det allerede eksisterende partiet Demokratene, samt Carl I. Hagens ferske utspill i VG om behovet for et nytt opprørsparti i Norge.

– Misnøyen i Norge er mye knyttet til innvandringssaker. Mange synes nok at FrP ikke går langt nok, og ser behovet for en konkurrent. At man møter immigrantbølgen på en måte som ikke skaper store motreaksjoner blant folket, tror jeg er den største utfordringen nå, sier Aardal.

«Vanlige borgere» er svært forskjellige

Daglig leder Tone Fløtten ved Fafo mener «majoriteten» som Norheim beskriver ikke nødvendigvis kan karakteriseres som en ensartet gruppe her i Norge.

– Blant det hun kaller «helt vanlige borgere» finner vi personer i ulike bransjer og yrker, i forskjellige livsfaser og med ulik bakgrunn. Deres verdier og holdninger varierer. Det er dermed lite trolig at ett bestemt parti kan treffe hele denne gruppen, sier Fløtten.

Hun påpeker at det uansett er viktig at stemmene til alle grupper i samfunnet blir hørt i den politiske debatten.

Marit Norheim tror den store frustrasjonen i Norge ligger et tiår eller to bak USA.

– Vi har vært velsignet med oljen og derfor sluppet med skrekken så langt, men jeg tror absolutt det kommer her også. Vi beveger oss i den retningen, sier hun.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. USA
  2. Innvandring
  3. Sylvi Listhaug
  4. Hadia Tajik
  5. Politikk
  6. Donald Trump
  7. Brexit

Relevante artikler

  1. VERDEN

    6 grunner til at Trump-velgerne sjokkerte USA og verden

  2. VERDEN

    Donald J. Trump blir USAs neste president

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Etter Brexit og Trumps seier kan ikke politikere ta noe for gitt

  4. DEBATT

    Meninger: Hvorfor skal høyrepopulister ha enerett på språk som virker

  5. KOMMENTAR

    Den globale eliten sliter med å forklare velgeropprøret. I Davos er Trump «Han-Hvis-Navn-Må-Være-Unevnt».

  6. VERDEN

    Vi må dyrke enhet fremfor mangfold og multikultur, mener forskere. Kun det kan redde demokratiet.