Norge

Slik har du aldri sett Pluto

Se de unike bildene av Pluto.

Det nye nærbildet av Pluto viser blant annet at overflaten består av enorme vannisfjell. De nye nærbildene inneholder en gigantisk overraskelse, melder NASA: En rekke av isfjell som ruver opptil 3.500 meter i været. På Pluto er det mellom 235 og 210 kuldegrader.
  • Nordis Seel Tennes

– Disse bildene viser at det er mye mer aktivitet på Pluto enn vi noen gang har forestilt oss, sier astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Romsonden New Horizons har i kveld sendt nye nærbilder av planeten Pluto. Romsonden passerte planeten natt til onsdag. Bildene har reist 4,7 milliarder kilometer.

– Dette er upløyd mark i en helt ny del av solsystemet, og det er stor variasjon i aktivitetene, sier science fiction-forfatter og formidler Anne Mette Sannes.

Sammen har de fulgt romsondens ferd forbi Pluto nøye de siste dagene. Begge mener de nye bildene av Pluto og dvergplanetens måner, viser at vi i fremtiden kanskje vil bosette oss på Pluto.

– Disse bildene åpner for at vi en dag kan lande på Pluto, sier Sannes.

Helt annerledes

Bildet øverst i saken viser et nærbilde av Pluto som får Røed Ødegaard og Sannes til nærmest å hoppe opp og ned.

– Denne dvergplaneten er helt annerledes enn gass— og steinplanetene. Her ser vi tydelig at overflaten består av stein og vannisfjell. Det første vi tenkte, eller jeg tenkte…, sier Røed Ødegaard før kona tar over:

– … var at dette ligner veldig på overflaten av kometen som romsonden Philae landet på tidligere i år!

Kometene er kilden til vann, og det er blant annet fra disse vi på jorden fikk vann en gang for over fire milliarder år siden. Det er altså et slektskap mellom kometer og Pluto. En gang i fremtiden kan Pluto være vår siste redning i flukten fra den svulmende solen. Altså om syv til åtte milliarder år.

Her er de nye bildene fra New Horizons:

Månen Hydra

Månen Hydra.

Dette er et helt nytt bilde av den ytterste månen til Pluto, Hydra. Den er til NASA-forskernes store glede, ikke rund, men har en veldig spesiell form for å være måne. Bildet er av lav oppløsning, men er en sensasjon i seg selv.– Se på den formen! Som en boomerang! De fleste måner har en mer regulær form. Det var sjokkerende å se den tuppen på siden, sier Sannes.

– Den er på størrelse med Nordmarka, sier Ødegaard.

Månen Karon

Månen Karon

Dette bildet viser kjempemånen Karon. Det mørke området på den nordlige polen, øverst, kaller de bare for «Mordor». Området består av kratere. Den motsatte polen er ikke like mørk, noe som kan tyde på at området er glattet ut. Det vil si at det kan ha vært geologisk aktivitet på månen. – Her skjer det masse! Området på den sørlige halvkulen av månen viser at for eksempel isvulkaner antagelig har slettet ut kraterne. Dette viser at den er aktiv, og ikke død slik mange har trodd. På høyre side ser vi også en kløft som er 6-9 kilometer dyp, vi kan se verdensrommet i bakgrunnen. Grand Canyon blir ingen ting i forhold, sier Røed Ødegaard.

Metannivå på Pluto

Metannivået på Pluto

Dette bildet viser metannivået på Pluto. Ingen av NASA-forskerne har noe godt svar på hvorfor det er så mye metan på planeten, eller i hvilken form det er.– At det er store mengde metan på overflaten betyr at det kan være et hav av flytende væske inne i planeten, og at det teoretisk kan forekomme enkle former for liv der inne, sier Røed Ødegaard.

— En helt ny æra

— Jeg tror ikke folk tar inn over seg hvor stort dette er, sier science fiction-forfatter og formidler Anne Mette Sannes, som sammen med astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard har fulgt romsondens ferd med argusøyne.

roeedoedegaard-eignUIBWN0.jpg

— Dette er innledningen på en helt ny æra, legger Ødegaard til.- Det er første gang vi utforsker den ytre sonen av solsystemet vårt.

Han forklarer at mens vi visste ganske mye om gasskjempene på forhånd da vi sendte ut romsonder på 70-tallet for å utforske dem, er Pluto så liten, og så langt unna at vi selv med de beste romteleskopene så langt bare har sett diffuse flekker.

— Det her er første gang vi faktisk ser Pluto.

Pluto er større enn vi trodde

Turen har allerede gitt mange nye svar, allerede før de mest detaljerte bildene når jorden. Blant annet har man nå sett at Pluto er større enn man opprinnelig trodde.

— Størrelsen har vært vanskelig å beregne fordi Pluto har en tynn atmosfære som gjør at det har vært vanskelig å si hvor kanten på dvergplaneten er, sier Ødegaard.

— Men bildene fra romsonden har vist oss at det er mer bakke i forhold til atmosfære.

— Nå vet vi også at Pluto virkelig er det største objektet i Kuiperbeltet - større enn konkurrenten Eris. Pluto er kongen, skyter Sannes inn.

Ødegaard og Sannes er likevel klare på at klassifikasjonen av Pluto som en dvergplanet er riktig.

Les også

  1. Det haster å få hjem data fra Philae

  2. I kveld kommer nærbildene av Pluto

  3. Verden venter i spenning på historiske bilder av Pluto