Sånn får du selvopptatte barn
Å tro at din datter eller sønn er bedre og flinkere enn andre barn, kan «smitte over» på barnet ditt.
Blir barn narsissistiske på grunn av for lite kjærlighet fra foreldre? Eller skyldes det foreldre som roser for mye? En fersk undersøkelse er klar i sin konklusjon.
Den nye studien tyder på at foreldre som tror at deres barn er bedre, mer spesielle og fortjener mer enn andre, kan overføre dette synet til barna. Resultatet blir unge narsissister som føler seg mer verd enn andre.
Onsdag skrev Aftenposten om betydningen av å rose barna riktig: Feil skryt kan virke mot sin hensikt, redusere motivasjonen og faktisk senke barns IQ. Det kan også gi barna et helt urealistisk selvbilde.
Barn er ikke genier når de gjør selvsagte ting
– Det er sunt og riktig å være glad i barnet ditt. Men å tro at din datter eller sønn er bedre enn andre barn, kan føre til narsissisme. Det er ikke noe sunt ved et overdrevet selvbilde, sier Brad Bushman , som er professor i kommunikasjon og psykologi ved Ohio State University.
En seksåring trenger ikke skryt for å kle på seg om morgenen. Professor Stein Erik Ulvund.
Bushman har funnet en direkte sammenheng mellom foreldre som overvurderer sine håpefulle, og barn som er narsissistiske. Studien er publisert i tidsskriftet PNAS, Proceedings of the National Academy of Sciences, og er den første undersøkelsen som tar for seg opprinnelsen til narsissisme.
Ingen psykisk lidelse
– Folk blir ikke simpelthen født som narsissister uten at du kan gjøre noe med det, sier Bushman. – Vår forskning viser at måten foreldre behandler sine barn på, kan fortelle mye om hvor narsissistiske ungene er.
Det er viktig å understreke at narsissisme i denne definisjonen ikke er noen forstyrrelse som folk har eller ikke har. Snarere er det et spektrum der den alminnelige befolkningen skiller seg fra hverandre. Det forklarer postdoktor Eddie Brummelman ved universitetet i Amsterdam, som har ledet forskningsprosjektet.
- Mennesker med mye narsissisme føler seg bedre enn andre, fantaserer om personlige suksesser og synes de fortjener spesialbehandling.
- Blir de ydmyket, kan de ofte bli aggressive.
- Narsissisme står i kontrast til høy selvfølelse.
- Har du høy selvfølelse, setter du i stedet pris på deg selv og føler du er verdt å elske, uten å tro at du er bedre enn andre.
I sin ekstreme form kan narsissisme noen ganger utvikle seg til en narsissistisk personlighetsforstyrrelse i voksen alder. To av psykiaterne i 22. juli-rettssaken konkluderte med at terroristen har en slik diagnose.
I narsissisme-undersøkelsen intervjuet forskerne 565 barn hver sjette måned gjennom halvannet år. Også 7-12-åringenes foreldre ble intervjuet.
Bushman sier de valgte denne aldersgruppen fordi de første tegn til narsissisme begynner å vise seg rundt 8 år. – Før det er alle barn narsissister, sier han. – Hvis du går inn i et klasserom med femåringer og spør hvem som er god i matematikk, vill alle rekke opp hånden. Det er ikke før i åtteårsalderen at de begynner å sammenligne seg med andre.
Barna bør ikke være mer fantastiske enn andre
Ved hver intervjurunde i løpet av studieperioden ble barna bedt om å vurdere 10 punkter på narsissisme-skalaen fra 0 – 3, der 0 er ikke sant i det hele tatt og 3 helt sant. Det var påstander som: «Barn som meg fortjener noe ekstra» og «Jeg er et godt eksempel til etterfølgelse for andre barn».
For foreldrenes del brukte forskerne en overvurderingsskala med påstander som «Mitt barn fortjener spesialbehandling» og «Jeg ville finne det skuffende hvis mitt barn bare var et vanlig barn». Forskerne fikk også barna til å ta en test av egen selvfølelse, mens foreldrene tok en test på hvor varme de er som mor og far. Undersøkelsen konkluderte med at jo mer foreldrene overvurderte sine barn, desto mer narsissistiske ble barnas svar seks måneder senere.
Forskerne fant også ut at foreldrenes varme var knyttet til høy selvfølelse hos barna, derimot var ikke foreldres overvurdering koblet til høy selvfølelse. – Når barn blir sett på av foreldrene som mer spesielle enn andre barn, kan de utvikle følelsen av at de er overlegne individer, det vil si synspunktet som er selve kjernen i narsissismen.
– Så, ifølge denne forskningen, er det en god ting å elske ditt barn og føle at det er fantastisk, men mener du at din datter eller sønn er mer fantastisk enn andre barn, kan det føre til problemer på veien videre, sier Brummelman.
Norske forskere: Ros varsomt
Aftenposten har snakket med norske forskere om funnene i den nederlandske undersøkelsen. De mener undersøkelsen er interessant og gir viktig ny kunnskap.
Professor Stein Erik Ulvund ved UiO mener det er viktig å skille mellom ulike barn når det gjelder ros. Barn som er vanskelige og sliter sosialt, må fortsatt få store mengder ros. Den er et fantastisk virkemiddel for å hjelpe dem, mener han.
– Det store spørsmålet er hvor mye ros du skal gi et barn som likevel greier seg bra. Det er da det kan tippe over. Både barn og voksne kan irritere seg grenseløst over et barn som føler seg som «verdensmester», og det kan føre til store problemer. Han mener foreldre til barn som klarer seg bra, bør tenke annerledes. I et kapittel i boken «Rakkerunger og englebarn» skriver han om dette.– Spar heller litt på rosen hvis alt går bra. Merk at dette gjelder ganske ekstreme former for ros. Hvis du roser voldsomt mye, kan det faktisk føre til angst for ikke å gjøre det bra nok hos barnet. Vær oppmerksom på at dette handler om ros av prestasjoner. Å rose gode handlinger er ikke skadelig. Men ros bør ikke skje på autopilot. En seksåring trenger ikke skryt for å kle på seg om morgenen, mener Ulvund.
Psykolog mener forskerne overforenkler
De nederlandske forskerne bak undersøkelsen hevder funnene deres motbeviser psykoanalytiske teorier om at narsissisme skyldes manglende varme hos foreldrene. Førsteamanuensis Helene Amundsen Nissen-Lie ved UiO har en psykoanalytisk orientering i sitt arbeid som psykolog.
– Konklusjonen om at undersøkelsen motbeviser psykoanalytisk forståelse er en overforenkling. Men det viktige her er at dagens foreldre ofte overvurderer barna sine på en måte som kan virke mot sin hensikt. Egentlig ønsker de jo å gi barnet en sunn selvfølelse, og en sunn selvfølelse vil være en buffer mot narsissisme, sier hun. Førsteamanuensen mener undersøkelsen gir psykologene nye spørsmål å drøfte videre.
– Tendensen til å se på seg selv som spesiell og bedre enn andre har forsterket seg de siste årene, noe forfatterne av denne undersøkelsen peker på. Den skyldes både foreldres ide om hva som er bra for barna, men også hele samfunnets fokus på at det å være spesiell er bra.
— Vi glemmer at det er et tegn på psykologisk modenhet å kunne romme at vi alle, både voksne og barn, har både svakheter og styrker. Det er jo dette som ligger i å ha en realistisk oppfatning av seg selv. Du trenger ikke være spesiell og suveren for å ha verdi som menneske, og dette er det svært viktig at vi formidler til barna, sier hun.
