Norge

Ti høyskoler vil bli universiteter: - Det er så på trynet at jeg ikke kan få sagt det

Mange norske høyskoler kan forsvinne. Forskere og eksperter er kritiske. - Det kommer til å koste skjorta, sier Jan Mehlum.

Det ligger an til at en rekke høyskoler skal forsvinne for å bli en del av universiteter. Dette bildet er fra Universitetet i Oslo, som ikke har noen fusjonsplaner Foto: Ingar Storfjell

  • Jørgen Svarstad

Aftenposten skrev søndag om de store endringene som pågår i Utdannings-Norge.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil ha færre høyskoler, og har oppfordret dem til å finne fusjonspartnere. Det har for eksempel ført til at høyskolene i Ålesund og Gjøvik trolig blir en del av NTNU. Universitetet i Nordland får en campus i Steinkjer.

Men mange er skeptiske. Denne fusjonstankegangen er gammeldags, mener Jan Mehlum, som satt femten år i styret til Høgskolen i Vestfold, fra 2014 kalt Høgskolen i Vestfold og Buskerud.

Hans høyskole vil nå gifte seg med Høyskolen i Telemark og bli universitet.

— Det er så på trynet at jeg ikke kan få sagt det. Man flytter fem-seks institusjoner til et felles universitet, lager felles opptakskontor, IT- og personalavdeling. Hva så? spør Mehlum.

Han mener denne fusjonstankegangen er gammeldags.

— Man sammenligner med det pulserende næringslivet, som man tror man vet så mye om. Men jeg har faktisk erfaring fra næringslivet, sier han, og fortsetter:

— De fleste andre kunnskapsbaserte virksomheter gjør det motsatte av dette. De deler opp, fordeler ansvar nedover organisasjonen og lager helt andre konstruksjoner. Dette er helt passé.

- Fare for at de store sluker de små

Svein Kyvik ledet evalueringen av den forrige store fusjonsrunden. I 1994 ble 98 høyskoler til 26. Reformen blir i ettertid ansett som vellykket. Nå synes han imidlertid det «nesten får et parodisk skjær» at høyskoler løper rundt for å finne partnere, og for eksempel Molde og Volda frir til Lillehammer.

Høgskolen i Ålesund, den minste parten i nye NTNU, har rundt 2200 studenter, litt over 200 ansatte og et budsjett på drøyt 246 millioner kroner. Dagens NTNU har til sammenligning over 23 000 studenter, over 5000 ansatte og et budsjett på rundt 5,5 milliarder.

- Er det en fare for at de store sluker de små?

— Ja, det er helt åpenbart, sier Kyvik.

— Det sier seg selv at det blir en del transaksjonskostnader her. Uansett om vi lever i en IT-alder, vil det bli mye reising, mener Kyvik.

Svein Kyvik Foto: NIFU

Han minner om at høyskolenes viktigste rolle er å forsyne sin region med sykepleiere, lærere, ingeniører og andre profesjonsutøvere. Han sier også at forskere søker samarbeidspartnere på tvers av institusjonsgrenser.— De går til de miljøene hvor de har best mulighet til å etablere gode forskerfelleskap. I mange tilfeller er ikke det kollegene på naborommet, og i hvert fall ikke med en kollega på samme institusjon ved en avdeling som ligger langt borte. De ser ofte til utenlandske institusjoner, sier han.

— Jeg har problemer med å se at det blir et bedre faglig miljø ved å slå sammen lærerutdanningene i Sogndal og Bergen. Det er de samme folkene som sitter der.

Forskerforbundet: Fusjoner blir mål i seg selv

Leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet mener at fusjoner kan være positivt, men sier:

-Det har vært litt monomant den siste tiden. Nå virker det som fusjoner i seg selv begynner å bli et mål, i stedet for å spørre om det fremmer kvaliteten.

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad. Foto: Dan Petter Neegaard

— På hvilken måte?

-Vi hører lite om de avveininger som gjøres rundt fusjonsforsøk. Nå er det litt svarteperspill som pågår. Det gjelder å skynde seg å finne noen å slå seg sammen med, kvaliteten blir skjøvet litt bakover, sier han.

- Dårlige miljøer også på små universiteter

Tidligere forsker ved NIFU Kyrre Lekve har også forsket på fusjoner.

— Jeg tror det er begrenset hva man kan få til når man begynner med fusjonen. Ved høyskolene i Buskerud og Vestfold begynte man i stedet å jobbe med fag, da vokste fusjonen ut fra faglige behov, sier Lekve, som er viseadminstrerende direktør i Simula Research Laboratory.

Ett av argumentene for å fusjonere høyskoler er at det skal bidra til mer verdensledende forskning. «Norge deltarikkeiNM–videltar iVM», har kunnskapsministeren sagt flere ganger

— Det er ikke universiteter som er verdensledende, det er forskningsmiljøer. Gode miljøer finnes på små institusjoner, akkurat som det finnes dårlige miljøer på store institusjoner, sier Lekve.

Les også: Kyrre Lekve: Fusjoner er svaret – hva var spørsmålet?

- For mange små fagmiljøer

Professor Steinar Stjernø ledet et utvalg som i 2008 la frem en rapport som foreslo store endringer i Utdannings-Norge. De ville slå sammen høyskoler og universiteter til 8–10 landsdelsuniversiteter. Forslaget ble begravet, men det er likevel arven fra Stjernø Torbjørn Røe Isaksen nå viderefører.

Kunnskapsministeren er enig i diagnosen Stjernø satte: At for mange små fagmiljøer hemmer kvaliteten i forskning og utdanning.

— Jeg synes det er positivt at det omsider tas et initiativ for å få en bevegelse i diskusjonen, det er på mange måter å følge opp anbefalingen vi kom med, sier Steinar Stjernø i dag.

Han sier vi har fått en oppsplitting, særlig på master- og doktorgradsnivå.

— Det er veldig mange fagmiljøer som bare har noen få masterstudenter. Mange doktorgradsprogram har bare noen få stipendiater og få ansatte som driver det. Det er jo bare de aller største talenter og genier som klarer å utfolde seg uten å være en del av et større fagmiljø, sier Stjernø.

Ved å slå sammen institusjoner, får deres styrer ansvar for et større område. Styrene kan koordinere og sørge for arbeidsdeling på en bedre måte i dag, ifølge Stjernø.

- Kan man ikke samarbeide uten å slå seg sammen?

— Det er det som er blitt sagt siden 2008, men det er ingen ting som tyder på mer samarbeid i dag enn i 2008, sier han.

- Kommer til å koste skjorta

Resultatet etter denne fusjonsrunden kan bli at 10 av dagens 19 statlige høyskoler skal forsvinne for å bli universiteter. Kunnskapsministeren vil ha «robuste fagmiljøer».

— Jeg får svettetokter bare jeg hører noen si det. Hva skal det bety? Det er ugjennomtrengelig, sier Jan Mehlum.

Krimforfatter og sosiolog Jan Mehlum. Foto: STURLE SCHOLTZ NÆRØ

Han mener at «sentraliserte og pyramideorienterte» institusjoner som dette kan føre til fremmedgjøring, avstand, avmakt, misforståelser og mistillit.Og han påpeker at det er dyrt å fusjonere.

— Vi snakker ikke om kostnadene. Da jeg satt i høyskolens styre, kom vi aldri til det, sier han.

— Nå skal Høgskolen i Vestfold og Buskerud få åtte campuser, det blir svære avstander. Man må ikke tro det ikke kommer til å bli logistiske kostnader, transaksjonskostnader for formidling av kunnskaper, evalueringer og jeg vet ikke hva. Det kommer til å koste skjorta. Hvis målet er effektivisering, måtte man flyttet på institusjonene, men det kommer ikke til å skje.

- Vil få C-univeristeter

Mehlum beskriver et slags indre press ved høyskoler for å bli universitet. Det er flottere å arbeide ved et universitet, og mer stas å jobbe med doktorgrads- enn bachelorstudenter.

Siden 2003 har antallet universiteter i Norge blitt doblet til åtte. Flere har kalt de nye universitetene som «B-universiteter».

— Jeg begynner å helle til den oppfatning at vi kanskje bør gå tilbake til det gamle skillet mellom høyskoler og universiteter. Nå får vi universiteter som ikke engang er B-, men C-universiteter. Kanskje vi bør spisse de universitetene som er gode, og så får de andre konsentrere seg om andre ting - som også er viktige.

  1. Les også

    Ti høyskoler kan bli universiteter

  2. Les også

    Fem gode argumenter for og mot fusjon

  3. Les også

    Tegner kartet over Høgskole-Norge på nytt

Relevante artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Landets høgskoler og universitet ferdig slanket

  2. KARRIERE
    Publisert:

    Sjekk hele listen: Dette er årets studienyheter.

  3. KARRIERE
    Publisert:

    Se den fulle oversikten: Her er årets studienyheter

  4. DEBATT
    Publisert:

    Ja takk til ansatt rektor!

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Jeg frykter vi går fra å være en A-høyskole til et B-universitet og at studentene vil lide mest under det

  6. DEBATT
    Publisert:

    Ansatt rektor som hovedmodell | Bjørn Haugstad