– Det er et mønster at denne regjeringen sier oppdaterte ting, men gjør utdaterte satsinger, sier Jonas Gahr Støre.

I statsbudsjettet for 2018 foreslår Regjeringen å bevilge 588 millioner kroner til nye tiltak for IKT og digitalisering. 20 millioner er satt av til 500 nye studieplasser innen IKT-faget.

Som i fjor går 10 millioner kroner til tiltak for opplæring i koding i grunnskolen.

– Ikke et taktskifte

Støre mener forslagene er «puslete». Han viser til Estland, et land som begynte digitaliseringen allerede rundt midten av 1990-tallet.

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener Regjeringens satsing på digitalisering i statsbudsjettet ligner Estlands nivå i 1997. Her fra scenen med Estlands president Kersti Kaljulaid, under Aftenpostens teknologikonferanse mandag.
Olav Olsen

– En regjering som ønsker et taktskifte for digitalisering, leverer ikke med dette budsjettet. Det er mer 1997 enn 2017 over disse satsingene, sier han.

Ap-lederen mener spesielt satsingen på nye IKT-studieplasser er skuffende.

– Vi vet at våre universiteter står med kapasitet til å ta imot mange flere studenter, og både næringslivet og offentlig sektor trenger det. Dette handler om å sende et signal utover sektoren selv om at nasjonen satser, sier Støre.

Dobler antall studieplasser

IKT-Norge har lenge ønsket en dobling av antall IKT-studieplasser, fra dagens rundt 2000 plasser til minst 4000. Under budsjettforliket i fjor høst ble det satt av penger til 500 nye plasser. Men da IKT-Norge gjorde en opptelling etter studieopptaket i vår, fant de bare rundt 140 av de nye studieplassene.

– Nå skal altså regjeringen gjøre de 500 plassene permanente. Vi kommer til å foreslå minst 1000 i vårt alternative budsjett. Selv det er i nedre sjiktet – bransjen mener vi må opp til 5000. Men det er i det minste en start, sier Støre.

Savner mer krutt

Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge, er enig i at ambisjonsnivået er skuffende.

– Jeg er overrasket over at ikke det er mer krutt i budsjettet på digitalisering, sier Austlid.

Hun påpeker at Erna Solberg og Regjeringen var opptatt av digitaliseringsinnsatsen i valgkampen.

– Nå ser vi likevel en lavere innsats enn i 2017. Da var det satt av rundt én milliard i digitale midler. Digitaliseringsarbeidet går forferdelig tregt, og spesielt kommunene trenger hjelp til å få opp kompetansen, sier Austlid.

– Er Aps motforslag om minst 1000 nye IKT-studieplasser bra nok?

– For neste studieår så er 1000 bra. Men i løpet av de neste fire årene må vi ligge opp mot 5000 studieplasser, sier Austlid.

Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge, savner mer krutt i budsjettet på digitalisering.
Jan Tomas Espedal

Sanner: – Kritikken imponerer ikke

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner synes ikke kritikken fra Støre er berettiget.

– Da jeg overtok ansvaret for digitalisering, manglet vi tempo, samordning og politisk lederskap. Nå er Norge nest best i Europa, og vi har høyere ambisjoner. For 2018 bidrar vi med mer penger til statlige prosjekter, og vi får til en viktigere kobling mellom digitalisering i stat og i kommunene, sier Sanner.

– Synes du selv at 500 IKT-studieplasser er nok?

– Det er Regjeringens forslag til budsjettet, og det er en viktig satsing. Så skjønner jeg at IKT-Norge vil ha mer, det er jobben deres. Men kritikken fra Støre imponerer ikke særlig.

Under A-Tech konferansen mandag møtte Støre blant andre Estlands president Kersti Kaljulaid (t.v.) til debatt om nasjonal ledelse i digitaliseringsarbeidet.
Olav Olsen

Møtte Estlands president

Mandag møtte Støre Estlands president Kersti Kaljulaid til debatt om teknologikompetanse og nasjonal ledelse, under Aftenpostens teknologikonferanse A-Tech.

– Lederne i Estland har gjort digital satsing til en nasjonal strategi. Ikke bare for næringslivet, men også i spørsmålet om nasjonal identitet og sikkerhet. De har satset på dette som en ledelseskultur, svarer Støre på spørsmål om hvordan han tror Estland har lykkes i å bli en av verdens mest digitale nasjoner.

Han mener Norge har potensial til å bli ledende på digitalisering, men at ledere må ta mer ansvar for å snakke med teknologibransjen.

– Det siste tiåret har teknologi og politikk holdt hverandre på armlengdes avstand. Nå treffer teknologiendringene de store regulerte sektorene i samfunnet vårt, som utdanning, helse, transport. Da må vi ha mye tettere kontakt.