Norge

Muslimhat florerer på nett: «Kom dere ut av Norge»

Verbale og skriftlige angrep mot muslimer har et mye større omfang enn rasistisk motivert vold. Politiet erkjenner at det ikke finnes klare retningslinjer for hvordan de skal håndtere hets mot muslimer på internett.

Da Aftenposten publiserte saken om de to muslimene som ble slått ned i Stortingsgata, var dette blant kommentarene fra leserne. Robert McPherson

  • Andreas Slettholm
  • Olga Stokke
  • Nina Selbo Torset

De siste dagene har Aftenposten skrevet flere artikler om rasistisk motivert vold og annen hatkriminalitet mot muslimer. Fysiske angrep skjer, men er i mindretall i forhold til verbale og skriftlige angrep.Hatytringer på digitale plattformer er trolig den formen for hatkriminalitet som rammer flest muslimer.

- Det er viktig at hatytringer blir anmeldt. Vi må vise frem til myndighetene at dette er hverdagen for muslimer og andre minoriteter, sier Sunniva Ørstavik, Norges likestillings— og diskrimineringsombud.

Konspirasjonsteorier og fordommer

Ytringene på nettet finnes blant annet i lukkede grupper, men også i de åpne kommentarfeltene på nyhetsartikler. Også Aftenpostens saker om hatkriminalitet blir møtt med hatytringer mot muslimene som har fortalt sin historie.

Til vår sak om to muslimer som ble slått ned i Stortingsgata, kommenterte en mann: « Skjær av dem ballan og send dem til Jan Mayen! »

- Det sier så mye om situasjonen at til og med medieoppslag som forsøker å belyse et samfunnsproblem, blir møtt med hatefulle kommentarer. Det er svært alvorlig at de muslimene som velger å stille opp i pressen, blir utsatt for hets, sier Ørstavik.

En annen har kommentert saken med at han synes det er bra at muslimer blir slått ned. « Håper det skjer mer », skrev mannen. En tredje mann: « Jeg har ikke noe til overs for muslimer i det hele tatt. De er jo bare kriminelle voldtektsmenn hele gjengen. »

- Det er urovekkende at dette er en del av det offentlige ordskiftet. Faren er at vi blir så vant til disse kommentarene at vi ikke lenger ser innholdet i dem, sier Ørstavik.

Skremmer folk vekk

Da stiftelsen Fritt Ord undersøkte status for ytringsfriheten i Norge i fjor, fant de at hatytringer har størst skadevirkninger for dem med minoritetsbakgrunn.

- Vi vet at hatytringene skremmer flere og flere bort fra det offentlige rom. Det blir for tøft. Mange ulike minoritetsmiljøer er svært bekymret for hva ytringene gjør med folks trygghet og tilhørighet i det norske samfunnet, sier Ørstavik.

Politiførstebetjent Monica Lille-bakken, leder av Oslo-politiets hatkriminalitetsgruppe, erkjenner at det er et stort sprik mellom antall anmeldelser og hets mot blant andre muslimer på sosiale medier.

- Dette er et felt som er nærmest uutforsket fra politiets side. Vi har ingen klare retningslinjer for hvordan vi skal opptre. Der har vi en jobb å gjøre fremover.

- Hvis vi ikke har et bevisst forhold til dette, vil den såkalte ytringsfriheten true den reelle ytringsfriheten, sier Lillebakken.

Etterforskes ulikt

Dersom personen som ytrer seg, bor på bygda, vil saken trolig etterforskes på en helt annen måte enn dersom vedkommende bor i Oslo sentrum. Det er nemlig personens bosted som avgjør hvor saken skal etterforskes.

- Slik det er organisert i dag, er det ingen som har et helhetlig ansvar. Det er uholdbart, sier Ørstavik.

I Norge er det svært høy terskel for hvilke ytringer som anses som straffbare. De siste ti årene har det vært i underkant av ti tiltaler for brudd på straffelovens paragraf 135 a om hatefulle ytringer.

En hatefull ytring går fra å være lovlig til ulovlig blant annet når ytringen oppfordrer til vold eller truer med vold.

Aftenposten loggfører trusler

Nyhetsredaktør Håkon Borud reagerer på ytringene mot de muslimske kildene i Aftenpostens artikler.

- Vi vil vurdere å varsle politiet. Uttalelsene er i hvert fall forferdelige, sier Borud.

Aftenposten loggfører trusler om vold mot kilder. De mest alvorlige tilfellene blir diskutert med politiet, ifølge Borud.

- Det er sjelden vi anmelder, men vi overlater til ekspertisen i politiet hvordan slike saker skal behandles. Alle trusler mot våre egne journalister blir meldt inn til politiet. Der har vi nulltoleranse.

Aftenposten har egne folk som modererer kommentarfeltene på ap.no. De skal fjerne alle kommentarer som bryter norsk lov, presseetikk og Aftenpostens etiske regler.

— Vi forsøker også etter beste evne å moderere sosiale medier, men dette er selvfølgelig mer krevende i en verden der informasjon deles og spres utrolig hurtig, sier Borud.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Islam i Norge

Relevante artikler

  1. NORGE

    Sanner mener politiet bør ettergå kommentarfelt på nettstedet Resett

  2. OSLOBY

    Etter 31 år i Norge opplevde Joao noe han aldri trodde skulle skje

  3. A-MAGASINET

    Aftenposten har gått gjennom norske rasismedommer: – Han tok tak i hijaben min og prøvde å holde meg fast

  4. KOMMENTAR

    Europa er bekymret over det norske hatet

  5. KULTUR

    Abid Raja anklages i kommentarfeltene for å være muslimsk «muldvarp»

  6. NORGE

    AUF-erne anmeldte aldri mange av hatmeldingene de fikk. Nå vil politiet undersøke dem.