Dronesvermer og selvkjørende båter kan bli fremtidens utfordring for Forsvaret

Det blir stadig vanskeligere å forsvare seg fordi nye våpen først og fremst gir fordeler til en angriper, sier FFI-forsker. Sjøforsvarssjefen forteller at det ikke finnes mottiltak mot flere nye våpen.

Utviklingen av nye våpen går fortere enn noensinne og kan gi store endringer også i det norske forsvaret. Ny, autonome (selvstyrte) våpensystemer kommer på 2020-tallet, sa forsker Elling Tveit ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på et seminar om fremtidens krigføring i Bergen fredag.

I foredraget, som er omtalt av nettstedet AldriMer, sier han at fremtidens våpen gir angriperen en fordel.

• KAN KRIGSROBOTER KONTROLLERES? Blir krig mer etisk forsvarlig med roboter? Vil mennesket beholde kontroll? Høyst usikkert, sier forsker.

FFI-forskeren: Her er faresignalene

Dette er trusselbildet, ifølge forsker FFI-forskeren:

• Den nye teknologien er her allerede. Som selvstyrte, militære båter som kan avfyre våpen på egen hånd.
• En del systemer, som droner eller autonome skip, kan anskaffes i store antall på relativt kort tid.
• Når man anskaffer mottiltak, kan prosessene ta så lang tid at utviklingen har løpt fra det man kjøper.
• Norges marine er liten. Og skal bli mindre. Når F-35 kampflyene er fullt ut operative, skal man ha totalt fem overflatefartøyer og fire ubåter, pluss kystvaktfartøyene.
• Autonome systemer kan være svaret også for Forsvaret, mener Tveit.
• Det er allerede vedtatt at dagens fire minefartøyer skal erstattes av autonome fartøy.

Norsk admiral: Mottiltak ikke klare

Sjefen for sjøforsvaret, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes, fulgte også foredraget til Tveit.

Aftenposten har spurt ham hvordan man forsvarer seg mot den nye teknologien.

– Vi må skille mellom forsvar mot missiler, svermer av droner og ubemannede fartøyer, sier Stensønes.

– Mot de siste kan vi bruke tradisjonelle våpen, som artilleri og missiler.

– Dronesvermer er noe nytt, som vi ikke har sett tatt i bruk. Forsvar mot dem betyr ikke nødvendigvis våpen. Droner i svermer er normalt små, det blir viktig å holde dem på avstand. Jeg kjenner ikke til at noen har utviklet noe system for å håndtere dette.

– Men det finnes flere muligheter, som laservåpen, som har nesten ubegrenset med «ammunisjon», og såkalte «close in weapon systems», småkalibrede kanoner som kan ta seg av mye. En mulighet er også elektronisk krigføring, sier Stensønes.

• Kan droner som patruljerer havdypene være løsningen? Se lenger ned i artikkelen.

Missiler må helst stoppes så tidlig som mulig

Stensønes sier at utviklingen med missiler går i ulike retninger. Missiler kan, i mortsetning til militære raketter, styres etter at den er avfyrt.

– Du har hypersoniske missiler som går utrolig fort. Det finnes en grense for hvor raskt dagens mottiltak kan håndtere dem. Men foreløpig har ikke denne trusselen materialisert seg.

– Prinsipielt finnes det flere måter å forsvare seg på. Man kan hindre missilene i vite hvor du er, ved å holde deg skjult, utnytte norsk topografi. Det er verre med landbaserte mål som står stille.

– Man kan også forsøke å påvirke styringssystemet for missilene, eller angripe utskytningsstedene. Jo tidligere man kan innføre mottiltak, jo mer effektivt, sier Stensønes.

• ANDRE OVERTAR: Alt i 2011 skrev vi: USA vil la robotene krige for seg. Her er en smakebit på fremtidens krig.

Droner patruljerer havdypene

– Det viktigste er å få kjennskap til hva slags våpen som nå utvikles, for eksempel i Russland, sier Endre Barane, mangeårig skipper på kystvaktfartøy og nå kommandørkaptein.

– Å få oversikt over teknologien er første trinn for å redusere faren, sier han.

Barane peker på et annet foredrag i Bergen som kan ha gitt ett svar.

Rolf Birger Svarstad Pedersen, leder for K.G. Jebsen-senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen, fastslår at mye av forskningen nå gjøres med droner, roboter og observatorier plassert på havbunnen.

– I dag er det plassert ut rundt 4000 droner i verdenshavene. Vi har droner som dykker til flere tusen meters dyp, og som krysser havene på månedslange autonome ekspedisjoner for å overvåke havene med tanke på strømforhold, temperatur og saltinnhold.

– Kan teknologien også brukes i militær sammenheng, for å oppdage droner eller ubemannede fartøyer?

– Teknologi utviklet for sivile og militære formål har mange fellesnevnere. Det er interessant for Sjøforsvaret å følge utviklingen innen marin forskning. De har jo også lyttet på havene i mange år, ikke minst i ubåtsammenheng, sier Pedersen.

SOM OVERGANG FRA SEIL TIL DAMP: Les om hvordan Forsvaret utvikler selvstyrte fartøyer for minerydding, og se video av Hugin-prosjektet her.