Norge

Fem offiserer som skal planlegge operasjoner mot IS reiser nå

Fem stabsoffiserer drar umiddelbart til Tampa i USA. Dette er Norges foreløpige bidrag til bekjempelse av IS i Irak. Strategiekspert Helge Lurås kaller bidraget symbolsk, men sier at USA ikke forlanger mer.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og utenriksminister Børge Brende deltok under torsdagens pressekonferanse.
  • Solveig Ruud
    Journalist
  • Gunnar Kagge
    Journalist

Ifølge Lurås, som er leder for Senter for internasjonal og strategisk analyse, er det viktigste for USA å kunne si at så og så mange land står bak koalisjonen mot IS.

— Det rene militære bidraget fra koalisjonen blir neppe større enn at USA kan håndtere dette selv, i luften og når det handler om etterretning, sier Lurås til Aftenposten.

Forsvaret i Norge har gjort avtale med fem offiserer om at de umiddelbart reiser til byen Tampa i Florida, der strategien for den USA-ledede IS-koalisjonen legges.

Forsvaret ønsker ikke å fortelle hvem disse offiserene er. Men etter det Aftenposten erfarer hentes de delvis fra posisjoner i NATOs sentrale, militære kommandoer i Europa, delvis fra operativt nivå i Norge, trolig Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) i Bodø.

Dette er ikke offiserer som senere skal bidra på bakken i Irak. De er eksperter på militær planlegging, og har hatt lignende funksjoner i andre internasjonale operasjoner, som i Irak.

Kan bli flyttet nær Irak

Ifølge Forsvaret kan de senere bli med til et såkalt regionalt hovedkvarter, som skal lede operasjoner inne i Irak. Slike regionale hovedkvarterer blir vanligvis lagt utenfor landet der det pågår krigshandlinger. Under Libya-operasjonen lå det regionale hovedkvarteret først om bord i et amerikansk marinefartøy, senere i Italia.

Under Libya-aksjonen bidro Norge med kampfly. Det er uaktuelt denne gang, ifølge kilder i Forsvaret.

Men, som forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sa på en pressekonferanse torsdag ettermiddag, det kan bli aktuelt å bidra til å lære opp irakske sikkerhetsstyrker.

Det er nettopp hva slags militært bidrag Norge skal stille med i neste omgang de fem stabsoffiserene skal se på, og indirekte foreslå for den norske regjeringen.

Ifølge kilder i Forsvaret kan dette innebære alt fra militær grunntrening til opplæring av offiserer og tett oppfølging av sikkerhetsstyrkene. Det skal likevel ikke være særlig aktuelt å drive «skulder ved skulder»-opplæring, slik norske spesialsoldater har gjort i Kabul i Afghanistan.

Om spesialsoldatene og opplæringen i Afghanistan kan du lese:

Les også

Dette er Afghanistan-soldatene som skal hjelpe politiet mot terror

— Et meget beskjedent bidrag

Ifølge Søreide (H) har Regjeringen ryggdekning i Stortinget for å sende de fem stabsoffiserene. Men hun har ikke støtte fra alle partiene på Stortinget. Som SV-leder Audun Lysbakken sa til Aftenposten i forkant av pressekonferansen:

— Å sende disse er ikke dramatisk i seg selv. Men de planlegger for noe mer omfattende, og da er det viktig for oss å si fra nå, sier Lysbakken.

KrF er derimot positive.

— Dette er et meget beskjedent militært bidrag, sier parlamentarisk leder Knut Arild Hareide. Han understreker at bidraget skjer på folkerettslig grunnlag.

— Men det er klart at det likevel er en prinsipiell viktig beslutning å si ja til militært bidrag, påpeker han.

Søreide gjør det klart at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan Norge kan følge opp militær og humanitær bistand i bekjempelsen av IS.

Kurdiske peshmerga-soldater trenger hjelp i kampen mot IS-krigere nord i Irak.

Ikke inn i Syria

— Søreide, du er veldig klar på at det norske bidraget er begrenset til Irak, men IS er store i Syria som er et enda mer lovløst land, er du redd for at de blir sterkere etablert der?

— Det er mange dilemmaer i en slik diskusjon, for oss har det viktige vært at vi har et folkerettslig grunnlag for å gjøre noe. Det folkerettslige grunnlaget finner vi i det samtykket irakiske myndigheter har gitt, det de har bedt amerikanerne og andre om å stille opp med. Derfor forholder vi oss til det og vil da ha vår eventuelle innsats innenfor rammene av det samtykket.

- I Syria er det vel ingen myndighet dere anerkjenner som kan be om den typen bistand?

— Utfordringen er jo for det første at det ikke er bedt om bistand…

- Hvem skulle be om bistand, som dere lytter til?

— Det er sånn som jeg ser det ikke en aktuell problemstilling nå, fordi hverken de syriske myndighetene, den syriske opposisjonen eller FN har noe som kan bidra til et folkerettslig grunnlag, og det er altså heller ikke noen land som er med i denne koalisjonen som ser at det er et folkerettslig grunnlag pr. i dag.

- Er du forberedt på å «sette støvler på bakken» i Irak?

— Det er ingen som har signalisert et det er et aktuelt tema, ei heller amerikanerne og ei heller irakerne, nå er det vi ønsker å få en vurdering av hva vi kan bidra med innen kapasitetsbygging, og det vil si trening og opplæring. De stabsoffiserene skal både være med å vurdere den helhetlige innsatsen og hva vi eventuelt kan bidra med, så må vi gjøre en vurdering av om vi skal bidra med det, sier Søreide.

USA har bedt Norge om bistand

USA har henvendt seg til flere land og bedt om bistand, blant dem Norge.

— Vi vurderer om vi skal bidra med militær kapasitetsbygging i Irak. Det kan for eksempel dreie seg om opplæring, sa Brende til NTB mandag.

Les også:

Les også

Obama: - 40 land vil kjempe mot IS

Han poengterte at det ikke er aktuelt for Norge å delta med bakkestyrker eller i luftoperasjoner som tilfellet var under krigen i Libya. Å forsyne irakiske styrker med våpen er heller ikke aktuelt, ifølge Brende.

Tidligere når Norge har sendt slike «mindre styrkebidrag» har det gjerne vært offiserer som deltar på et stabsnivå, eller spesialsoldater.

Har avvist kampfly

Ut 2014 har Norge en enhet med spesialsoldater i Kabul i Afghanistan, men dette bidraget er mindre enn det var tidligere.

Regjeringen har også tidligere avvist at de vil bidra med kampfly mot IS, slik Norge for noen år tilbake bidro under Libya-aksjonen.

Les også:

Les også

  1. Derfor ble Norge først droppet i kampen mot IS

  2. - Nødvendig å svare militært

  3. Bare SV sier nei til norsk militær innsats i Irak

  4. 20 land lover all nødvendig støtte til Irak - Norge bedt om å bidra

  5. Ny IS-halshogging vekker avsky

  6. Egypt: Ikke kjemp bare mot IS

  7. Offisielt fra USA: I krig med IS

  8. Norge bør bidra i kampen mot IS

Les mer om

  1. Den islamske staten (IS)