Norge

Det er torsdag. Syv nye saker om vold mot barn har havnet på Stovner-politiets bord i løpet av uken.

En 14-åring ringte selv politiet og fortalte at moren har slått henne i hele oppveksten - og nå sist så hardt med knyttneve i hodet at hun ble svimmel og kvalm.

Morgenmøte på familievoldsavsnittet, Stovner politistasjon. Tor Stenersen

  • Lene Skogstrøm
    Journalist

— Her må vi skynde oss, sier møteleder og politibetjent Thea Nylund. - Meldingen om femåringen som fortalte at hun blir slått av far med knyttneve i munnen kom i går ettermiddag. Men hun fortalte det til barnehagepersonalet for tre uker siden. Jenta bor hos voldsutøver, og vi vet ingenting om mor. Tar du den? Hun skyver arket over bordet til en av etterforskerne.

— Vi må få berammet avhør på Barnehuset og snakke med de ansatte i barnehagen.

Klokken er 08.00, Det er morgenmøte på familievoldavsnittet på Stovner politistasjon. Fem kvinner og fem menn har benket seg rundt det ovale bordet. Ute er det ennå mørkt, og de mange lysene fra Groruddalen skimtes gjennom vinduet.

Har en tredjedel av Oslos familievoldssaker

På én uke er det anmeldt syv nye familievoldssaker bare på Stovner. Det er omtrent som normalt.

145.000 mennesker sogner til politistasjonen, som er i ferd med å bygge opp et etterforskningsmiljø for familievoldssaker for hele Oslo. For tiden har Stovner politidistrikt litt over en tredjedel av alle anmeldte familievoldssaker i Oslo politidistrikt.

Familievoldavsnittet går gjennom nye saker. Politibetjenten leder møtet og blar i bunken.

Den andre familievoldssaker som har kommet siden i går gjelder en gutt på 12 år. Han har fortalt på skolen at han ikke tør gå hjem fordi moren har sagt at hun vil forgifte maten hans.

Hun slår ham jevnlig, og nå har han ikke spist på fire dager. Gutten ble akuttplassert av barnevernet.

Politiinspektør Trude Maren Buanes, politiadvokat Marjane Mikalsen og politibetjent Thea Nylund går gjennom nye saker. Tor Stenersen

Ble slått av mor i hodet, ringte selv til politiet

De fortsetter med statusrapport på saker som er under etterforskning. En 14-åring ringte selv til politiet før helgen og fortalte at hun ble slått av moren, sist så hardt med en knyttneve i hodet at hun ble kvalm og svimmel.

De diskuterer om det tilrettelagte avhøret kan tas et annet sted enn på Barnehuset, siden hun er såpass gammel.

— Her bør vi ta en telefon til barnevernet, kanskje de vet litt mer om familien. Det er visst søsken inne i bildet også, sier Nylund.

En av politibetjentene sukker over at det snart ikke er flere voldsalarmer til utdeling.

— Vi er i ferd med å gå tomme, og burde ha minst ti på lager, sier han.

— Alle vet jo at vi har et stort forbruk her på Stovner...

  • Les Aftenpostens gjennomgang av dommer som gjelder vold mot barn ved Oslo tingrett - og om to søstre som levde under fars terrorvelde:
Les også

I 15 år var hverdagen til søstrene preget av vold og trusler. Gjerningsmannen var deres egen far.

Loven gjelder for alle

Leder for avsnittet som er ansvarlig for å påtaleavgjøre familievoldssakene, Trude Maren Buanes, sier det stemmer med politiets oppfatning at personer med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i familievoldssaker i Oslo politidistrikt, slik Aftenpostens gjennomgang av dommer ved Oslo tingrett har vist.

— Dette gjelder særlig for Stovner krets - her har innbyggerne 45 prosent minoritetsbakgrunn, sier hun.

— Men også etnisk norske blir tiltalt for familievold. Det er et overordnet viktig element i den juridiske utdanningen at fru Justitia er blind. Dette betyr at loven gjelder for alle. Det skal ikke være forskjell for en etnisk nordmann eller en person med minoritetsbakgrunn, sier hun.

– Hvorfor blir så få etnisk norske dømt for vold mot barn?

— Det har jeg ingen god forklaring på. Politiet etterforsker de sakene som blir anmeldt eller på annen måte kommer til politiets kjennskap. Vi har ikke et spesielt fokus på å etterforske mot innvandrermiljøer. Alle barn og andre familiemedlemmer, enten de er etnisk norske eller av utenlandsk opprinnelse, fortjener å vokse opp i et hjem fritt for vold

Henlegger hvis det er tvil om bevisene

Det er påtaleansvarlig jurist på saken er ansvarlig for å vurdere om bevisene holder. Saken sendes videre til statsadvokaten, som bestemmer om det tas ut tiltale og reises sak. Som påtaleleder har Buanes det overordnede ansvaret.

— Beviskravet skal være "hevet over enhver rimelig tvil", i disse sakene som i alle andre straffesaker. I dette ligger at man skal både bevise at handlingene faktisk har funnet sted, og at gjerningsmannen handlet med nødvendig skyld, sier hun.

-Når juristen vurderer om beviskravet er oppfylt, utøver han/hun et skjønn. Vil de fremlagte bevisene holde i straffesak? Hvis juristen er av den oppfatning at det er tvil, er det riktig å henlegge saken.

Oppklaringsprosenten er 34 prosent på familievoldssaker i Oslo politidistrikt - 66 prosent blir dermed henlagt.

- Det er en utfordring å få oppklart flere saker. Ofte ser vi at barn er instruert til ikke å fortelle noe i tilrettelagte avhør, sier hun.

OPT_123234521_doc6okb7z8vrb91599ifd4i_doc6opv7sli8tx1j5xi2rb-GQI_vDF5ij.jpg Stenersen, Tor

— Ofte ord mot ordNår juristen vurderer om bevisene i en sak holder, vil en viktig faktor være hvordan politiet ble kjent med saken. Oftest skjer det på tre måter:

  • politiet rykker ut til en adresse etter melding om bråk enten fra noen i husstanden eller fra naboer,
  • fornærmede kommer selv til politiet og varsler/anmelder at hun eller han er utsatt for vold
  • barnevernet anmelder eller varsler politiet om at de har mistanke om pågående familievold.
  • Det er alltid en fordel at politiet selv er på stedet der volden har foregått og kan foreta avhør eller sikre bevis. Ellers blir det ofte ord mot ord, sier hun.
  • Abid Raja (V) mener dette bare er toppen av isfjellet:
Les også

Reagerer sterkt på den høye andelen voldsutøvere med innvandrerbakgrunn

— Politiet skal tilstrebe lik praksis

- Er det noen silingsmekanismer underveis som gjør at fokus er rettet mye mot innvandrere, mens «hvite nordmenn» går fri?

— Nei. Samtidig er det viktig at politiet hele tiden har en evalueringstankegang. Selv om enhver sak er forskjellig, skal politiet tilstrebe en lik praksis. Samtidig er politiets oppgave først og fremst å etterforske og påtaleavgjøre sakene, forskning må andre ta seg av.

Buanes legger til at det ikke er noe som tyder på økt familievold, men at et større antall familievoldssaker blir avdekket.

Satser på å avverge vold

— Vi regner med at det fremdeles er store mørketall. Vi oppfordrer publikum til å ta kontakt med politiet dersom de mener noen blir utsatt for familievold, - alle har et ansvar, sier Buanes.

— Vår erfaring er at voldsutsatte er mer opptatt av å få hjelp og at gjentatt vold bli avverget, enn at straffesaken oppklares. Derfor satser vi på å styrke fagmiljøet som jobber med risikohåndtering og avverging av gjentatt vold. Vi har med oss meget dyktige medarbeidere på dette området, og tror dette er noe både fornærmede og voldsutøver vil legge merke til.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Vold mot barn

Vold mot barn

  1. NORGE

    Ny studie: 1 av 20 barn utsettes for alvorlig vold i hjemmet

  2. NORGE

    Brudd på hodeskallen og brudd. For første gang er alvorlige voldssaker mot små barn gjennomgått systematisk.

  3. NORGE

    Veterinærer kan være de første som oppdager vold i familier. Nå trekkes de inn i det forebyggende arbeidet.

  4. DEBATT

    Store kompetanseløft i institusjonsbarnevernet | Haakon Cederkvist

  5. NORGE

    Sakkyndig i Martine-saken: – Hun ville ha reagert med smerte

  6. NORGE

    Moren til Martine (1) om tapet av datteren: – Det er et mareritt jeg aldri kommer ut av