Norge

Riksrevisjonen: Store mangler i norske helseregistre

Riksrevisor Per-Kristian Foss kritiserer helsemyndighetene for dårlig oppfølging av norske helseregistre.

En rekke norske helseregistre er skjemt av dårlig kvalitet og ubrukte eller manglende helsedata, mener Riksrevisjonen.

  • og NTB

Det viser en gransking av 64 slike registre som Riksrevisjonen har foretatt.

Det finnes to typer helseregistre: medisinske kvalitetsregistre og lovbestemte helseregistre. De medisinske kvalitetsregistrene er opprettet for systematisk å dokumentere behandlingsresultater, mens de lovbestemte helseregistrene skal ivareta landsomfattende oppgaver som helseovervåking, forebygging, beredskap, finansiering og styring av helsetjeneste.

  • Riksrevisjonen har også undersøkt fastlegers henvisningspraksis: Les hva de fant her

Viktig informasjonskilde

Registrene er en sentral informasjonskilde for beslutninger, tiltak og prioriteringer i helsetjenesten. Men fra juni 2015 til juni 2016 leverte 11 av registrene hverken ut informasjon eller offentliggjorde analyser på andre måter enn i årsrapporter. I tillegg mangler det helsedata for store sykdomsgrupper. Det er for dårlig, mener riksrevisor Per-Kristian Foss.

– Formålet med et helseregister må jo være at dataene skal formidles og brukes, sier han.

I 26 av registrene er det store mangler eller stor usikkerhet om registrene fanger opp alle sykdomstilfeller. En tredjedel av registrene har ikke godt nok oppdaterte data, og i nær halvparten er ikke dataene egnet for sammenligninger over tid, mener Riksrevisjonen.

Kritiserer helsemyndighetene

– Slike mangler gir lite pålitelig og oppdatert informasjon for vurdering av utviklingen i pasientbehandlingen og for styring av helsetjenesten, konstaterer Foss, som gir Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene kritikk for manglende oppfølging og resultatstyring.

– Hverken de regionale helseforetakene eller departementet har prioritert og styrt etableringen av helseregistre godt nok. Det mangler en nasjonal plan som sikrer at helseregistre som dekker de store sykdomsområdene prioriteres, påpeker han.

– De bør sette inn tiltak som sikrer at formål og nasjonale behov ivaretas bedre, og få på plass felles systemer og løsninger for bedre kvalitet og bruk av helsedataene, mener riksrevisoren.

Les mer om

  1. Riksrevisjonen
  2. Helse- og omsorgsdepartementet