Norge

Lastebilsjåfører på norske veier kan være ofre for sosial dumping

Ifølge kontrakter Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har fått tilgang til, tjener en gruppe utenlandske sjåfører i Norge så lite som 15 kroner i timen.

Lastebilsjåfører for Kreiss jobber 16 timer lenger i uken enn det norsk lov tillater, ifølge kontraktene NLF har fått tilgang til.
  • Ragnhild Sofie Selstø

NLF har fått tilgang til standardkontrakter inngått mellom sjåfører og det latviske transportselskapet Kreiss.

Ifølge kontraktene har lastebilsjåførene en ukentlig arbeidstid på 56 timer med en grunnlønn på 370 euro i måneden. Det tilsvarer 3500 kroner – eller 15 kroner i timen.

– Dette er noe av det drøyeste vi har sett. Her snakker vi praktisk talt om slavelønninger. Når vi i tillegg vet at disse sjåførene bor i lastebilene i ukevis, tegner dette et utrolig dystert bilde, sier administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo til NLF-magasinet.

Sjåfører som kjører langtransport, skal ha diettpenger i tillegg til lønn. Diettpengene for Kreiss' sjåfører er i utgangspunktet 395 euro i måneden, men dette har ikke innvirkning på lønnskravet for sjåfører som kjører innenlandsfrakt i Norge, informerer journalist i NLF-magasinet, Stein Inge Stølen.

Ifølge denne kontrakten mellom sjåfører og transportselskapet Kreiss har arbeidstagerne en månedslønn på 370 euro.

Ulovlig også i Latvia

I løpet av 2017 kjørte Kreiss mellom 5000 og 6000 transportoppdrag i Norge. Av disse var omtrent 2500 kabotasjeturer, altså innenlands frakt i Norge.

Ifølge norsk lov skal alle utenlandske sjåfører som kjører kabotasje i Norge, få utbetalt norsk minstelønn og være underlagt norske regler knyttet til arbeidstid i tidsrommet oppdraget utføres.

I Norge kan yrkessjåfører jobbe i maks 40 timer i uken med en minstelønn på 167,65 kroner i timen. I EU er maksimal ukentlig arbeidstid 48 timer i uken, som betyr at Kreiss’ kontrakter også er ulovlige i Latvia.

Kreiss’ sjåfører har en arbeidsuke på 56 timer.

– Det må være en feil

Representant for Kreiss i Norge, Rihards Kluss, benekter lønns- og arbeidsvilkårene som kommer frem i kontraktene mellom sjåførene og transportselskapet, og mener det må være en feil.

Han forteller til NLF-magasinet at det er første gang han får gjengitt innholdet i avtalene, som skal være laget av advokatfirmaet Lawgistics på vegne av Kreiss.

Hverken NLF-magasinet eller Aftenposten lykkes i å komme i kontakt med Lawgistics.

Les også

Regjeringen vil ha digital sporing av hvor lastebilene har vært

Informerer, men sjekker ikke

Oppdragsgivere for kabotasjekjøring i Norge har plikt til å informere og påse at norske regler knyttet til lønns- og arbeidsforhold blir fulgt. Kreiss har oppgitt tre oppdragsgivere: Universal Logistics Bergen AS, Cargo Transport AS og Platina Seafood.

Samtlige forteller til NLF at de har informert om krav til minstelønn og arbeidstid ved kabotasjekjøring i Norge, men ingen har undersøkt hva sjåførene faktisk får i lønn.

Arbeidstilsynet

Aftenposten har ikke vært i kontakt med lastebilsjåfører som kan bekrefte saken. Arbeidstilsynet vil ikke kommentere pågående tilsynssaker, men sier at de jobber med flere saker knyttet til Kreiss’ arbeidstid og minstelønn.

– Vi har ikke mottatt tilfredsstillende dokumentasjon som viser hva sjåfører fra Kreiss får utbetalt i timelønn mens de kjører kabotasje i Norge. Samtidig har vi satt som vilkår at arbeidsavtalene for kabotasjesjåfører er i tråd med arbeidsmiljøloven. Vi har i skrivende stund ikke mottatt avtaleutkast som er i samsvar med dette, sier Morten Lien, senioringeniør i Arbeidstilsynet, til NLF-magasinet.

Han bekrefter at det er begjært full stans i aktiviteten knyttet til et bestemt kjøretøy, samt vedtatt tvangsmulkt i en annen sak mot Kreiss knyttet til minstelønn og arbeidstid.

Les også

Sjåfører bekrefter: Utenlandske lastebilsjåfører bor i bilene i ukevis i Norge

– Godt eksempel på arbeidskriminalitet

Arbeidstilsynets reaksjoner mot selskapet handler først og fremst om pålegg som gjelder fremover i tid. Det er altså ikke snakk om sanksjoner med tilbakevirkende kraft pr. dags dato.

Det sender ut et uheldig signal, mener Mo i NLF.

– Dette er et godt eksempel på organisert arbeidslivskriminalitet i transportnæringen. Det er vel og bra at Arbeidstilsynet bidrar til at selskapet endrer sin praksis for fremtiden, men signalet som sendes til næringen, er svært uheldig. En viser jo at dette kan foregå ustraffet helt til det oppdages, og heller ikke da får bruddene noen særlige reaksjoner. Her har det lønnet seg å bryte reglene. Slik kan vi ikke ha det, sier Mo til NLF-magasinet

Les mer om

  1. Arbeidstilsynet
  2. Transport
  3. Latvia
  4. Norge