Norge

Forsker: Tospråklighet er først og fremst en fordel for ressurssterke

Hvordan tospråklighet slår ut varierer etter hva slags sosial bakgrunn barna har. - Forskere kan vært for raske med å generalisere om tospråklighet basert på familier hvor foreldre har svært høy utdanningsbakgrunn.

Ekteparet Arne Lervåg og Monica Melby-Lervåg bruker statistisk analyse i sin pedagogiske forskning. De finner at tospråklige sliter mer med å lære seg norsk enn rådende oppfatning i forskningsmiljøer, særlig dersom foreldrene har lav utdanning. Stig B. Hansen

  • Andreas Slettholm
    Kommentator

— Det kan være at forskere har vært for raske med å generalisere om tospråklighet basert på familier hvor foreldre har svært høy utdanningsbakgrunn, og hvor for eksempel en er norsk og en snakker et annet europeisk språk, sier pedagogikkprofessor og forsker Monica Melby-Lervåg.

Ifølge henne og forskerektemannen Arne Lervåg er tospråklighet mindre problemfylt for ressurssterke familier der foreldre har høy utdanning, og hvor for eksempel en er norsk og en snakker et annet europeisk språk.

- Noen av disse barna kan gjerne lære seg flere språk flytende og få mye ut av å være tospråklig. Situasjonen er helt annerledes for barn av foreldre med lav utdanning fra land med ødelagte skolesystemer. Der ser vi at mange sliter betydelig med å lære seg norsk, og at tospråklighet ikke nødvendigvis er en ressurs, sier Melby-Lervåg.

De har gjort funn som er kontroversielle i en del norske forskningsmiljøer.

- Positivt i seg selv

Hanne Gram Simonsen, språkprofessor ved Universitetet i Oslo, mener at det ikke er tospråkligheten som er problemet.

— Flerspråklighet er positivt i seg selv. Det er mye forskning som viser at barn som lærer flere språk utvikler kognitive evner og spesifikke ressurser. Foreldre som ikke snakker godt norsk selv, skal ikke snakke norsk med barna hjemme, men bør stimulere barna på morsmålet, sier Gram Simonsen.

Les også

«Jeg kunne ikke sette min sønns fremtid på spill»

At så mange minoritetsspråklige trenger særskilt norskopplæring, har andre forklaringer enn flerspråkligheten i seg selv, mener hun. — Foreldrenes utdanningsnivå og den sosiale bakgrunnen barna kommer fra, har avgjørende betydning for barnas språkutvikling. Da er det ikke tospråkligheten som er problemet, men den sosiale bakgrunnen, sier Gram Simonsen.

Melby-Lervåg jobber med statistisk analyse av store utvalg, og mener imidlertid at tospråklighet i seg selv har effekt, spesielt blant barn fra lavere sosiale lag.

— Spesielt for disse barna vil tospråklighet i seg selv kunne ha en negativ effekt på språkutviklingen og leseforståelse i skolen, sier Melby-Lervåg.

Foreldres betydning

Aftenposten skrev søndag at 7 av 10 norskpakistanske barn

Les også

ikke kan norsk godt nok til å følge vanlig undervisning

.

Assad Nasir er en av få norsklærere med pakistansk bakgrunn, og har vært lærer ved nedlagte Sogn videregående skole i Oslo.

— Der har jeg undervist elever, født og oppvokst i Norge, som hverken kan norsk eller urdu. De kan kanskje gjøre seg forstått, men sliter med relativt elementære kunnskaper som setningsbygning, begrepsforståelse og evnen til abstrakt tenkning. Ordforrådet var svært tynt, og å drive med analyse og annet pensum kunne jeg egentlig bare glemme, sier Nasir.

Les også

Abid Raja: - Vi må bryte opp mønsteret der man henter ektefeller fra Pakistan

Han mener noe av forklaringen ligger i sosial bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå.

— Skoleforskning viser jo at hvor mange bøker foreldre leser for barna har stor betydning for skoleprestasjonene. Jeg tror ikke det er så mange norskpakistanske barn som har så fyldige bokhyller hjemme, sier Nasir.

Reagerer kraftig på Bøhler

I går uttalte Jan Bøhler til Aftenposten at innvandrerforeldre som har bosatt i Norge,

Les også

ikke bør snakke morsmål med barna

. Det er en uttalelse som hverken Melby-Lervåg, Gram Simonsen eller pedagogikkprofessor Halla Bjørk Holmarsdottir er enig i.

— Jeg får dårlig smak i munnen av Bøhlers utspill. Jeg fornemmer en litt rasistisk undertone i en del av det som sies i denne debatten, sier Holmarsdottir, pedagogikkprofessor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun er enig med Melby-Lervåg i at barn med ressurssterke foreldre har et bedre utgangspunkt.

— Men morsmålet er ikke problemet, sier Holmarsdottir.

Hun mener morsmålet er viktig både for språkutviklingen og for barnas identitet, og mener det er en dårlig idé å bygge ned morsmålsopplæringen i skolen, slik Oslo har gjort.

— Det handler om at Oslo egentlig vil assimilere barna i det norske samfunnet. Vi kan anerkjenne andres mat- og klestradisjoner, men ikke så mye mer. Og nå er altså kravet at foreldrene ikke kan snakke morsmål hjemme heller, sier Holmarsdottir.

– Lær norsk, ikke morsmål

Ekteparet Lervågs forskning viser imidlertid også at morsmålskunnskap ikke har så stor effekt på språkutvikling.

Les også

- Jeg klarer ikke å se hvaOslo skal bruke dette til

— Det er liten sammenheng mellom morsmålskunnskap og norskkunnskaper. Dermed bør skolene satse på å lære barna norsk, ikke morsmål. At det eksisterer 120 forskjellige morsmål i Oslo-skolen er også et argument for ikke å satse på morsmålsopplæring, sier Melby-Lervåg. Hun mener imidlertid at Bøhlers utspill om å ikke snakke morsmål hjemme er vanskelig å være enig i.

— For språkutviklingen kommer det veldig an på hva slags norskkunnskaper foreldrene har. Er de dårlige, er det lite poeng i å snakke norsk. Det har også en verdi for identiteten til barna å snakke morsmålet, med tanke på kulturelle ferdigheter, for eksempel når det gjelder å ha kontakt med slektninger som ikke snakker norsk, sier Melby-Lervåg.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Oslo-skolen

Oslo-skolen

  1. KRONIKK

    Læreren har påtatt seg rollen som underholder

  2. KOMMENTAR

    Kommentar: Hvordan ville konflikten rundt Oslo-skolen ha endt uten varslene?

  3. OSLOBY

    Eks-direktør om konflikten: – Byrådet har ingen faktisk dokumentasjon

  4. OSLOBY

    «Manglende åpenhet, detaljstyring og frykt for represalier»

  5. KRONIKK

    Oslo-skolen tør å satse. Fortsett med det.

  6. KRONIKK

    Det brenner på Stovner. Hvem skal slukke brannene?