Norge

Kornbondens avling kan bli en fjerdedel av normalen: – Det er trist å se på

Kornbonde Hans Oskar Gudim i Rakkestad har hatt en sommer preget av bekymring for avlingene. –Det blir verre hvis dette skjer hyppig i fremtiden. Da blir det en risikosport å være bonde, mener han. Foto: MORTEN UGLUM / Aftenposten

Mange av landets bønder står midt i den verste krisen på 70 år. Tørken rammer dyr, korn og grønnsaker. Enkelte bønder frykter at de kan gå på milliontap.

  • Arnfinn Mauren

Gulsvidde gressmarker, tørre jorder og ikke en regndråpe i sikte. En rundtur til gårdbrukere i Østfold tirsdag ga et nærbilde av situasjonen: Grønnsaksplanter knekker av varmen, kornet vokser ikke og dyr risikerer å gå tom for mat i løpet av høsten.

– Det er jo krise. Årets avling blir trolig ikke mer enn 25–30 prosent av det som er normalt, sier kornbonde Hans Oskar Gudim i Rakkestad.

Han må bare vedgå at det er trist å sitte i førerhuset på treskemaskinen å se utover byggåkeren. Kornstråene står tynt, og de er ikke mer enn 30 centimeter høye. Bakken er knusktørr.

– Normalt vedgår ingen bønder at de har dårlig åker, men i år har alle det. Det er likevel en mager trøst at det er sånn overalt, sier Gudim.

  • Har 11 nye tiltak: Dette skal regjeringen gjøre for å hjelpe bøndene

Har vann, men plantene knekkes av varme

Mangelen på regn har ført landbruket inn i en tørkekrise som bøndene ikke har opplevd siden sommeren 1947. Og den har rammet mer eller mindre alle på Sør- og Østlandet – uavhengig av slags produksjon de har.

Grønnsaksprodusentene Berit Ullestad og Karl Emil Rosnæs er bekymret for årets løkavling. – Vi er heldige og har nok vann, men det er ikke nok. Varmen stresser løkplantene, forteller de. Foto: MORTEN UGLUM / Aftenposten

– Nå lurer jeg på om avlingene blir 80 prosent av normalen – eller 40 prosent. Blir tallet det siste, går vi på et milliontap, sier løkdyrkeren Karl Emil Rosnæs, som driver grønnsaksproduksjon i Rygge sammen med ektefellen Berit Ullestad.

De har god vanntilgang, fordi et vanningsanlegg ble installert på 1970-tallet. Men selv om løkplantene får nok vann, er ikke det nok til å berge plantene når temperaturen ligger på rundt 30 grader.

– Varmen gjør at løkplantene får problemer med å vokse – og knekker. Derfor gjelder det å holde dem oppreist, forteller Berit Ullestad. Ennå vet de ikke hvordan det går.

– Vi tenker at det skal gå bra og håper på regn om tre-fire dager. Men slik har vi tenkt i flere måneder.

Trenger ytterligere 1000 rundballer

En knapp times kjøretur unna, i Eidsberg, står 240 kuer, kalver og okser på bås, på gården til Svend Arild Uvaag, lederen i Østfold bondelag. Han mener det bare er ett ord som beskriver situasjonen: Krise.

Anders Uvaag og faren Svend Arild har 240 dyr i fjøset og er svært bekymret for hvordan fôrsituasjonen skal bli utover høsten og vinteren. – Selv om det skulle bli en tredjeslått, vil vi bare ha halvparten av det fôret vi trenger, sier Anders. Foto: MORTEN UGLUM / Aftenposten

– Fortsetter tørken, blir det mindre og mindre sannsynlig for at vi får en tredje slått, sier han.

Får han rett i sin frykt, står gården foran en kjempeutfordring, for å sikre nok fôr til dyrene. De trenger daglig rundt fire tonn med fôr. I dag har de nok fôr i tre måneder fremover.

– Vi har behov for ytterligere 1000 rundballer for å dekke fôrbehovet frem til sommeren, forteller han.

Melke- og kjøttprodusentene håper at halm fra kornbønder kan berge fôrsituasjonen. Halm er den delen av strået som blir igjen når kornet er tresket fra. Men det er ikke noen næringsrikt fôr, og tørken har gjort kvaliteten enda dårligere.

Har slaktet dobbelt så mye

Aftenposten har vært i kontakt med en rekke bønder som har sendt dyr til slakting den siste uken. I alle tilfellene har dette vært dyr som uansett skulle slaktes i høst.

Bondeorganisasjonene har også advart mot å redusere besetningene, fordi kostnadene med å bygge dem opp igjen kan bli store. Det tar tre år for en kalv å bli en melkeproduserende ku.

Men landets slakterier har likevel hatt ekstra mye å gjøre i sommer.

– Vi har slaktet dobbelt så mye som det som er normalt i juli. Men når det er sagt, så er juli vanligvis en rolig måned, sier konsernsjef Terje Wester i Fatland Slakteri, Norges største private kjøttbedrift.

Wester opplyser at en del bønder har valgt å fremskynde slaktingen av dyr som ellers ville blitt slaktet i august. Dette vil trolig føre til nedgang i slaktevolumet om noen uker.

– Men for hver dag som går, blir krisen enda større. Vi trenger regn, gråvær og mindre varme i løpet av 14 dager for å få en tredjeslått, sier Anders Uvaag.

Slakteriene i Sør-Norge har hatt mer å gjøre i juli enn det som er normalt. Men det har så langt ikke vært noe masseslakt av dyr. Foto: MORTEN UGLUM / Aftenposten

Mentalt belastende for mange

Bøndene Aftenposten treffer i Østfold slår likevel ettertrykkelig fast: De har ikke gitt opp. De har fortsatt tro på at de skal klare å komme seg gjennom dette.

– Men mange bruker nok mye energi på å holde seg oppe mentalt i en slik situasjon. Det er store investeringer som skal forsvares, påpeker Karl Emil Rosnæs.

Kornbonde Hans Oskar Gudim illustrerer dette, der han sitter bak rattet i en treskemaskin til rundt 2 millioner kroner.

– Jeg har ikke våget å regne på eventuelle tap. Jeg får nok hjelp fra noen erstatningsordninger, men det blir nok en betydelig inntektssvikt i år.

Mandag ettermiddag kunngjorde landbruksminister Jon Georg Dale flere tiltak for å avhjelpe situasjonen.

Beregninger som Felleskjøpet Agri har gjort, viser at om landbruket jobber sammen om strakstiltak, kan det være mulig å komme seg gjennom fôrmangelen uten å redusere produksjonen.

– Berging av halm, tidlig tilpasning av fôrstrategien og omfordeling av grovfôr er avgjørende strakstiltak for å få til dette, mener Trond Fidje, direktør i Felleskjøpet Agri.

... men noen trives også godt i varmen

Men inn imellom bekymringene, er det også noen lyspunkt. De finner vi også hos ekteparet Karl Emil Rosnæs og Berit Ullestad i Rygge.

Varmen slår ikke alle planene ut. – Det blir et kjempeår for agurkene, fastslår Karl Emil Rosnæs og Berit Ullestad. Foto: MORTEN UGLUM / Aftenposten

– Agurkene har det prima i varmen. I den åkeren blir det gode avlinger, men det oppveier ikke det som skjer med løken, sier de.

Også de som driver med bær og frukt, spesielt på Vestlandet, har unngått tørkeproblemer. Tvert imot. I mange av landets fruktbygder smiler de om kapp med solen.

– Konsekvensene av varmen, er mer positive enn negative. Det ser ut til at det blir et godt fruktår, spesielt for moreller og pærer. Jeg tror også det blir en bra eplesesong, forteller Sigbjørn Brusletto, daglig leder i Hardanger Fjordfrukt.

Les mer om

  1. Ekstremsommeren 2018
  2. Grønnsak
  3. Østfold
  4. Dyr
  5. Vær
  6. Eidsberg
  7. Landbruk