Unikt middelalderdokument tilbake i Norge
Middelalderdokumentet «Sættargjerden» kan sees i Tønsberg, der det ble skrevet.
På ettersommeren i 1277 ble Norges kong Magnus Lagabøte og den katolske kirkes erkebiskop Jon Raude enige om maktfordelingen i landet etter flere års dragkamp . Avtalen ble skrevet med fjærpenn på kalveskinn. Språket i dokumentet er latin og ble nedtegnet av munkene i Gråbrødreklosteret i Tønsberg.At det skjedde i Tønsberg, var ikke tilfeldig. Magnus Lagabøte oppholdt seg mye i Tunsberghus på Slottsfjellet, borganlegget som ble rustet kraftig opp under hans far, kong Håkon Håkonsson (1204–63). Frem til 25. august er «Sættargjerden» utstilt i Slottsfjellsmuseeti Tønsberg.
«I Faderen og Sønnens og Den hellige ånds navn. Amen. For at vissheten om det nåværende skal gi et sant og tydelig minne til evig tid, skal alle, så vel nålevende som fremtidige, vite at det nylig var oppstått grunnlag for tvist mellom den berømmelige fyrste Magnus, av Guds nåde Norges konge, og den ærverdige far Jon, av den samme nåde erkebiskop av Nidaros». Sitat fra Sættargjerden, 1277
En mektig kirke
Dokumentet som kalles «Sættargjerden» – eller på latin Compositio Tunsbergensis – er et av de viktigste norske middelalderdokumenter som fortsatt finnes. I dokumentet tegnes grensene for verdslige og kirkelige myndighetsområder. Dette er en tid da kirken generelt sett har stor makt i Europa, og den norske avtalen bekrefter akkurat det.
Kongen fikk i dokumentet medhold i at Kirken ikke skulle ha spesielle rettigheter når det gjaldt kongevalg. Til gjengjeld ga kongen avkall på innblanding i valg av biskoper og abbeder, og kirken fikk skatte— og jurisdiksjonsprivilegier. I dokumentet gis kirken for eksempel rett til å dømme i alle saker som angår kirken – saker som handlet om ekteskap, fødsler, tiende, testamenter, helligbrøde, kjetteri, ekteskapsbrudd, blodskam m.m. Med andre ord – områder som i stor grad omfattet den vanlige kvinne og manns hverdagsliv.I tillegg gikk kongen med på at det ikke skulle være tillatt for kongen å endre landets lover og pengebøter slik at det ble til tap for kirken.
Norsk dokument i dansk varetekt
«Sættargjerden» er et av mange dokumenter fra norsk middelalder som befinner seg i Den Arnamagnæanske Håndskriftsamling i København. Skriftstykkene og dokumentene ble samlet av islendingen Arni Magnusson på 1700-tallet. Like før Magnusson døde i 1730, testamenterte han samlingen til Universitetet i København. I nyere tid har det lyktes Island å få tilbake de islandske dokumentene i samlingen. Mange norske dokumenter befinner seg imidlertid fortsatt i København.
Veien tilbakeAntagelig ble det skrevet to utgaver av «Sættargjerden» i 1277. Ett eksemplar til erkebiskop Jon Raude og ett til kong Magnus. Det er kongens eksemplar som nå er utstilt i Tønsberg. Mye er ukjent om dokumentets gang, men forskere tror at kong Magnus – som flyttet seg rundt i Norge – hadde dokumentet i «bagasjen». Etter kongens død kan dokumentet ha blitt oppbevart i Bergen inntil det på 1600-tallet havnet hos en lærd dansk samler, landsdommer Jens Rosenkrantz på Fyn. I neste omgang finner vi det altså hos islandske Arni Magnusson. Nå er det tilbake i Tønsberg, kanskje for første gang på de 737 årene som har gått siden det ble skrevet.
– Vi har fått låne det fra Den Arnamagnæanske Håndskriftsamling i fire måneder og er veldig glade for å kunne stille det ut for publikum frem til 25. august, forteller avdelingsdirektør Lena Fahre ved Slottsfjellsmuseet i Tønsberg. – Dokumentet inngår i vår utstilling «Power to the people» i anledning grunnlovsjubileet.
Les også:
