Norge

SSB: Rekordlav fruktbarhet i Norge

Det ble født 56.600 barn i Norge 2017. Dette ga et samlet fruktbarhetstall på 1,62 barn per kvinne – det laveste som er målt i Norge noen gang.

Illustrasjonsfoto: Lise Åserud / NTB scanpix

  • NTB

Fødselstallet i fjor er 2.300 lavere enn året før, melder Statistisk sentralbyrå.

Samlet fruktbarhetstall (SFT) har gått ned hvert år siden 2009. Nedgangen fra 1,71 i 2016 til 1,62 i 2017 er betydelig større enn årene før, viser nye tall.

Blant de 56.600 barna som ble født i fjor hadde 20 prosent, 11.200 barn, foreldre som begge har innvandret til Norge.

Uvanlig stor nedgang

– Det er ikke vanlig med så store endringer i SFT fra ett år til det neste, men nedgangen i fruktbarheten var også spesielt stor på 1970-tallet. For eksempel gikk fruktbarheten ned fra 2,13 til 1,98 fra 1974 til 1975, sier rådgiver Espen Anderssen i SSB.

2017 sank fruktbarheten for første gang på mange år i alle aldersgrupper.

– Trenden de siste årene har vært at fruktbarheten har gått ned blant kvinner i 20-årene og økt blant kvinner fra 30 år og over. Nå kan det se ut til at trenden med stadig flere fødsler blant dem som er 30 år og over, er i ferd med å snu, påpeker Anderssen.

Rogaland øverst

Kvinner i alderen 30 til 34 år er fremdeles mest fruktbare, fulgt av kvinner i aldersgruppen 25 til 29 år.

Fjorårstallene er det laveste antall nyfødte siden begynnelsen av 2000-tallet, da nivået lå på vel 55.000 fødsler årlig. Fødselstallene i Norge nådde toppen i 2009 med omkring 62.000 nyfødte, men deretter har tallet falt med noen hundre årlig. De siste årene er det født rundt 60.000 barn årlig her i landet.

Rogaland har i flere år hatt den høyeste fruktbarheten i Norge, og i 2017 var SFT 1,82 i fylket. Fruktbarheten i Oslo var i fjor 1,5, som er det laveste i Norge. Men på 80-tallet, var fruktbarheten i hovedstaden enda lavere. I 1983 fikk hver kvinne i Oslo 1,34 barn.

Mellom 2006 og 2010 var fruktbarheten i Norge over 1,9, med 2009 som toppår med 1,98.

Eldre mødre og fedre

Stadig flere kvinner utsetter å få sitt første barn. Gjennomsnittsalder fødealder ved første barn var i fjor 29,3 år–en økning på 0,3 år sammenlignet med 2016. For 30 år siden var snittalderen 25 år.

– En konsekvens av at mange kvinner utsetter sin første fødsel kan være at det blir vanskelig for dagens kvinner å få like mange barn som sine forgjengere, sier Anderssen.

Gjennomsnittsalderen til de som ble fedre for første gang, var 31,7 år i fjor.

139 barn ble registrert som dødfødt i 2017. Det er 2,4 dødfødte per 1.000 fødte og det laveste tallet som noen gang er registrert.

  1. Les også

    Fødselstallene faller i hele landet. Det er en hodepine for sykehusene.

  2. Les også

    Vi kan ikke forvente høye fødselstall blant dagens unge | Trude Lappegård og Lars Dommermuth

  3. Les også

    Fruktbarheten i Norge har falt markant siden 2009

Les mer om

  1. Fødsel
  2. Befolkningsvekst

Relevante artikler

  1. NORGE

    SSB: Norske kvinner føder færre barn enn noensinne

  2. POLITIKK

    SSB-forsker mener Erna Solberg tar feil: – Flere barn betyr større utgifter for staten

  3. KOMMENTAR

    Om fødselstallene fortsetter å synke, vil det bli vanskeligere å ta vare på det Norge vi kjenner

  4. FORELDRELIV

    Eksperten svarer: Hvor lenge kan man vente med å få barn før det blir for vanskelig?

  5. NORGE

    Motvillige menn får skylden for lave fødselstall

  6. POLITIKK

    Hareide vil at flere nordmenn får barn tidligere