Én av fem jurister har opplevd seksuell trakassering

Men nesten ingen melder fra. – Det er kanskje en kultur for at «slikt snakker man bare ikke om» hvis man vil opp og frem i denne bransjen, sier Karoline Dystebakken i Juristforbundet.

– Jeg har fått høre mange historier etter at #metoo-kampanjen begynte å rulle, sier leder i Juristforbundet, Curt A. Lier.

Blant annen denne, som ble ringt inn til Juristforbundet av kvinnen som hadde opplevd hendelsen.

Som jusstudent og trainee hos ett av de store advokatfirmaene var hun på et sosialt arrangement. En av partnerne kom bort til henne og lurte på om hun hadde studielån. Han tilbød seg å betale ned lånet – om hun ble med ham hjem.

– Det er som en boks med mark: Når man pirker borti, kommer det tytende ut, sier han.

Karoline Amundsen Dystebakken (31) er styremedlem i Juristforbundet og rådgiver i Arbeidstilsynet. Hun sier seksuell trakassering før i fjor høst har vært et «ikke-tema» i bransjen. Likevel er hun ikke overrasket over omfanget som nå kommer frem.

• Slik står det til hos legene: #utentaushetsplikt: 3600 leger og medisinstudenter bryter tausheten om seksuell trakassering
• – En del eldre leger bruker trakassering som maktmiddel

– Som fryktet

– Selv har jeg aldri hatt noen negative opplevelser, men jeg har jo hørt mange rare historier fra tidligere medstudenter og jurister, blant annet om sosiale arrangementer som har sklidd ut. Man kan kjenne seg igjen i historiene som har kommet frem under #metoo, sier hun.

Etter at #metoo-kampanjen viste at advokat- og juristbransjen var en av verstingene i Sverige, satte Juristforbundet i gang undersøkelse om seksuell trakassering blant medlemmene.

– Resultatet ble som fryktet. Nå er det viktig at vi tar det på alvor og tar tak i problemene, sier Lier.

Rapporten konkluderer med at seksuell trakassering er et «betydelig problem». 20 prosent av de 4844 medlemmene som har svart på undersøkelsen, har opplevd seksuell trakassering i forbindelse med jobb.

Fire prosent har opplevd dette i løpet av det siste året.

Dette er hovedfunnene i rapporten:

• 87 prosent av dem som trakasseres, er kvinner
• De fleste som opplever trakassering er under 40 år
• Ansatte i privat sektor er mest utsatt
• Rundt halvparten er blitt trakassert av en person med lederposisjon.
• Bare 15 prosent varslet om trakasseringen
• Bare halvparten av varslene ble fulgt opp

Skjeve maktforhold

Juristforbundet har bare fått inn ett formelt varsel i kjølvannet av #metoo, men Lier forteller at mange har kontaktet ham og delt sine egne eller kollegers historier.

Felles for alle er at de ikke ønsker at noen skal gå videre med saken.

– Det er ikke ekstremt graverende ting, men flere av historiene jeg hører, rammes av straffeloven. Og de sier noe om en kultur som bekymrer, sier han.

Han mener skjeve maktforhold kombinert med høyt alkoholinntak på sosiale arrangementer der unge og eldre fester sammen gjør unge kvinner, spesielt i advokatbransjen, sårbare.

Unge som vil opp og frem i bransjen er helt avhengige av positive tilbakemeldinger i begynnelsen av karrièren for å komme videre. Det er strukturer som kan åpne for utnytting i slike settinger, mener Lier.

17 prosent sa opp jobben

– Folk forteller at de går og legger seg og våkner med hender både her og der. De fleste forsøker bare å ignorere det, men det er ikke tvil om at konsekvensene er alvorlige for mange, sier han.

17 prosent har sagt opp eller tenker på å si opp jobben sin etter trakasseringen, 11 prosent sier de ble sykmeldt, og over halvparten forteller at de endret adferd på jobben som følge av trakasseringen. De fleste velger å håndtere problemet ved å unngå personen som trakasserer, i stedet for å varsle.

– Man skulle tro at mine medlemmer er de som sier fra. Jurister vet forskjell på rett og galt og kan orientere seg om varslingsmuligheter, sier han.

– Slikt gjør man ikke

Karoline Dystebakken mener en høy grad av selvstendighet og konkurranse om enkelte jobber blant jurister gjør terskelen høy for å varsle og å snakke offentlig om seksuell trakassering.

– Det kan også henge sammen med rollen man skal ha. Man skal være objektiv og representere noen, og er avhengig av et godt renommé. Det er kanskje en kultur at slikt snakker man bare ikke om, dersom man skal opp og frem i bransjen, sier hun.

Dystebakken mener både arbeidsgiverne og tillitsvalgte må bli flinkere til å kommunisere retningslinjene mot seksuell trakassering, og ha klare rutiner for hvordan varsler vil bli fulgt opp.

Ønsker mal for trakasseringssaker

Juristforbundet vil starte med å kurse egne tillitsvalgte i oppfølging av trakasseringssaker. Samtidig venter forbundet at virksomhetene tar grep for å etablere gode varslingsrutiner og kommunisere nulltoleranse for slik oppførsel.

– Arbeidstilsynet og andre faginstanser vet hva som skal til for å følge opp slike saker på en god nok måte. Det er ingen grunn til at hver eneste virksomhet skal finne på sine egne prosedyrer her. Kanskje kan det lages en mal virksomhetene kan følge når slike saker oppstår, sier Dystebakken.

Hun mener bransjen hadde hatt godt av en mer åpen diskusjon rundt temaet.

– Hvis man skal få til en kulturendring, må man få ting opp på bordet.

Kvinnen avslo tilbudet om å få betalt studielånet. Men det var ikke tvil om at partneren mente alvor. Da hun på et senere tidspunkt jobbet for det samme firmaet, spurte partneren om hun hadde ombestemt seg. Tilbudet sto fortsatt ved lag.