Blir ikke mer troende av å gå i kirken

Mennesker med høy utdanning og inntekt går oftest i kirken og føler seg mest inkludert der, viser en ny undersøkelse. Men flertallet blir ikke mer troende av gudstjenester.

Rundt 50 personer, de fleste godt voksne par, hadde møtt frem til gudstjenesten i Greverud kirke i Oppegård en søndag i juli.
Rundt 50 personer, de fleste godt voksne par, hadde møtt frem til gudstjenesten i Greverud kirke i Oppegård en søndag i juli.

Solen skinner, og fellesferien har begynt. Likevel har drøyt 50 sommerkledde mennesker, de fleste godt voksne par, møtt frem til gudstjenesten i Greverud kirke i Oppegård.

Den desidert yngste i forsamlingen er Henrik Veiberg (15). Han går i kirken jevnlig. Akkurat denne søndagen er det for å finne roen før NM i
svømming om en uke.

– Jeg føler meg alltid velkommen her. Jeg kan slappe av og
være meg selv. Og så viser jeg Gud at jeg tror på ham ved å komme hit, sier han.

40 prosent hadde vært i kirken det siste året

Veiberg skiller seg ved å gå jevnlig i kirken ut fra flertallet i ny undersøkelse Norstat har gjennomført for Borg bispedømme. Av de 2517 respondentene, både medlemmer og ikke-medlemmer av statskirken, var det 1005 som hadde vært i kirken det siste året.

– Det er vi ikke veldig overrasket over og jeg er godt fornøyd med at så mange som 40 prosent av hele befolkningen har vært til gudstjeneste det siste året. Det viser den solide posisjonen kirken har i befolkningen, sier biskop Atle Sommerfeldt i Borg bispedømme.

Henrik Veiberg (15) sier han finner roen av å gå i kirken.

Føler seg inkludert, men blir ikke mer troende

Borg bispedømme ønsket med undersøkelse å finne ut hvordan deltagere i gudstjenester opplever kvaliteten på den. Et solid flertallet av de spurte, 61 prosent, oppgir at de føler seg inkludert i kirken.

Men de blir de ikke mer troende av å være der. Bare 36 prosent av de spurte opplever at gudstjenesten styrker troen deres.

– Det er mange som går i kirken fordi det er tradisjon. Man skal i bryllup, dåp og konfirmasjoner, og har ikke noe ønske om å styrke troen. Det er mange ikke-troende deltagere i gudstjenestene, og det er greit. Gudstjenesten skal være et møtested for alle, sier biskop Sommefeldt.

Synes ikke folk skal komme for å slippe å klippe gresset

På gudstjenesten i Greverud kirke er også Birgitte Falch-Jørgensen (50) og Pål Østbye (51). De regner seg begge som kristne og oppsøker gudstjenesten for å oppleve fellesskap med andre troende.

– Hva tenker dere om at mange kommer til kirken uten å tro, men for å følge tradisjonen?

– Det må være greit, sier Falch-Jørgensen.

– Jeg mener kirken primært skal være et trosfellesskap. Du skal komme hit fordi du interesserer deg for Gud, Jesus og skriften, ikke for å komme i stemning eller slippe å klippe gresset, sier Østbye.

Biskop Sommerfeldt sier at han ikke syns det er veldig problematisk at så mange ikke opplever gudstjenester som trosstyrkende.

– Men vårt mål er jo at folk skal høre og tro på det kristne budskap, så vi vil jobbe med å utfordre folk på å se hvor fint det er å tro, legger han til.

– En middelklassekirke

Undersøkelsen viser også at det er flere med høyere utdannelse og høy inntekt som har vært i kirken det siste året, enn det er blant dem uten høyere utdannelse og med inntekt under 400.000 kroner i året.

– Det bekrefter bilde vi har av en middelklassekirke. Det er en kontinuerlig utfordring for oss å utvikle en gudstjeneste der alle uavhengig av sosial posisjon, kultur, funksjonsevne og seksuell legning opplever et inkluderende fellesskap, sier Sommerfeldt.

Også på spørsmål om hvor inkludert man føler seg, vises et tydelig skille mellom grupper med og uten høy utdanning og inntekt.

– Dette har vært et problem lenge. Utfordringen er at de sosiale aktivitetene rundt kirken, gjerne samsvarer med klassiske middelklasse-aktiviteter. Det kan være høy terskel å for eksempel delta på for sammenkomster i menigheten, sier Sommerfeldt.

Han mener likevel at de er på riktig vei.

– Når to av tre erfarer gudstjenesten som inkluderende, bekrefter det at vi er på rett vei i å utvikle en gudstjeneste for alle, sier han.

– Hvor er de frafalne?

Birgitte Falch-Jørgensen og Pål Østbye sier at de trives godt i kirken, men Østbye er skeptisk til hvor inkluderende gudstjenesten er.

– Hvor er de enslige, barnløse, de frafalne. De litt utenfor boksen som vil ta opp de litt vanskelige spørsmålene, spør han.