- Jeg så på skolen som en fritidsklubb

Han gikk fra å være en av skolens verstinger til å gå ut av elektrolinjen med 4,9 i snitt.

På Wall of Dignity henger suksesshistorier om elever som har fått til endringer i livene sine.
Kasem Youssef.

— Jeg var en klovn. En av de kule, tøffe gutta. Men jeg fant ut at til syvende og sist ødela jeg bare for meg selv, forteller Kasem Abbas Youssef (19) fra Holmlia.

Den tidligere eleven ved Bjørnholt skole er en av flere skoleleie ungdommer som med hjelp av et elevstyrt program klarte å snu motivasjonen.

— De første par årene på videregående så jeg på skolen som en fritidsklubb. Den var et sted jeg gikk for å sparke fotball, spille bordtennis eller sitte i kantina og snakke med kompiser. Jeg holdt på med mye tull hele tida, og var alltid involvert i en eller annen konflikt, forteller Kasem til Aftenposten.

Han var del av en vennegjeng som ikke akkurat motiverte hverandre til innsats.

— Bruker du tid på lekser, får du mindre tid med kompisene. Derfor ble du sett på som ukul hvis du prøvde å være flink på skolen, sier Kasem.

Motivert av de skoleflinke

Bror Roger Mathisen, inspektør og omdømmeansvarlig ved Bjørnholt skole, mener det finnes en lignende ukultur ved mange ungdoms- og videregående skoler.

Kasem Youssed slet med motivasjonen på videregående. Et prosjekt startet av medelever fikk Holmlia-gutten til å skjerpe seg, og i dag er han i full jobb som elektriker.

— I enkelte miljøer blir det ansett for ukult å gjøre det bra, og det er legitimt å være nedlatende overfor dem som prøver å få til noe. Gruppen trykker hverandre ned. Dette er vanskelig å bryte ut av, sier han til Aftenposten.Vendingen kom da skolens miljøteam med elevrådet i spissen tok tak i Kasem og flere av vennene, og inviterte dem med i et gruppeprosjekt. Her deltok også skoleflinke elever som var lei av at bråkmakerne stjal oppmerksomhet og ressurser i klasserommet. Sammen fikk de en dialog om hva det innebærer å være kul, om hvordan man ønsker å oppfattes av andre, og om hva ungdommene ønsket å få ut av livet.

— Det tok litt tid før det gikk det opp for meg at de ville jo bare mitt beste. De ville at jeg skulle få det til. Og det gjorde mer inntrykk å høre det fra folk på min egen alder enn fra foreldre og lærere med voksenspråket sitt, mener Kasem.

Mange suksesshistorier

Siden prosjektet startet i 2008 har rundt to tredeler av Bjørnholt-elevene deltatt på ulike nivåer. Elevrådsleder Melina Sharghi understreker at ungdommene selv må erkjenne at de har ansvaret for å få noe bedre ut av tilværelsen.

— Vi forsøker å møte dem i erkjennelsen av at ingen egentlig ønsker å være en klovn; alle ønsker å lykkes i livet. Vi stiller dem spørsmål som: “Hva har du lyst til å gjøre når du er ferdig på skolen?” og ”Hvordan vil det du gjør nå, hjelpe deg senere?” Som regel vet de ikke svaret, men vi jobber med å gi dem en bevissthet om hva de kan oppnå hvis de setter seg noen mål. Når de først kommer i gang med denne prosessen, kan det ta skikkelig av, forteller Melina.

Fulle av ny energi har ungdommene igangsatt nye prosjekter, som utstillingsvegger for elever som har satt seg personlige mål og oppnådd dem (“Wall of dignity“), elevstyrt karrieredag og deltakelse i Ungdommens fredspris – som de faktisk ble tildelt i Göteborg i desember 2011. Mathisen anslår at alle elevene som har vært innom gruppen, har fortsatt med videre studier eller kommet seg i arbeid etter endt skolegang. Én elev som var med i prosjektet, kom fra et tungt belastet miljø. I dag har han oppfylt drømmen om å gå på filmskole. En annen har startet sin egen bedrift hvor han kobler studenter med elever som trenger tentamens- og eksamenshjelp.

Fra 2,9 til 4,9

— Den sterkeste drivkraften for ungdom i denne alderen er tilhørighet, å bli likt og godtatt. Det har mye større betydning hva vennene sier enn vi voksne. Disse prosjektene har vært vellykkede fordi de er iverksatt av elevene selv, og det er de som jobber for å motivere hverandre. Det er ikke så farlig å forlate gjengen hvis du får en ny tilhørighet og nye venner som backer deg opp, sier Mathisen.

Både Kasem og flere av vennene hans gikk ut fra Bjørnholt skole med svært gode karaktersnitt. Kasems snitt gikk fra 2,9 til 4,9 på ett år. Han fikk seg lærlingplass som elektriker på dagen, og bruker i dag mye av fritiden sin som mentor for skoleleie Bjørnholtelever.

— Jeg vil være med å snu trenden, gjøre det kult å være flink på skolen. Vise at du mister ikke venner selv om du gjør det bra. I stedet får du et mye større nettverk og mange flere muligheter.

Noen av prosjektene ved Bjørnholt skole:

Top Performance Team

Startet av en gruppe skoleflinke elever som ville markere at de var lei av bråk og uro i klassen. Fikk beskjed av miljøteamet om at hvis prosjektet skulle være varig, måtte det være inkluderende, ikke ekskluderende. Skoleleie elever fikk også være med, og gruppen møtes ukentlig for å utforske talenter og egenskaper hos hverandre.

Wall of Dignity

Åpnet av Kronprins Haakon i forbindelse med Global Dignity Day i 2010. Over en stor vegg får utvalgte elever med ord og bilder presentere sine verdighetshistorier. Her er sterke historier om vennskap, oppgjør med mobbing og beslutningen om å bli en positiv faktor for andre mennesker. Det er rift om å komme på veggen, mange ønsker å dele sine historier.

Wall of Achievement

Alle elevene i en klasse lager seg konkrete mål med varighet fra 1-6 uker, som å oppnå bedre karakterer i enkelte fag, eller å komme tidsnok til timene. Målet må kunne forplikte eleven og lærerne. Deretter settes målet opp anonymt på veggen. Det er bare elevens lærere som kjenner målet og følger opp eleven gjennom perioden. Når målet er nådd, får det stempelet APPROVED.

Walk of Fame

Mentor- og fadderprogram hvor eksisterende eller tidligere elever, samt andre ressurspersoner i eller utenfor skolen, tar på seg oppgaven å veilede, inspirere og motivere elever/ungdom over en tidsperiode.

Elevstyrt karrieredag

I stedet for å være utformet på tradisjonelt vis med stands og løpesedler, får representantene fra ulike bedrifter og organisasjoner et skilt på brystet som sier hvilken studieretning de opprinnelig startet med. Eksempelvis hadde representanten for Frivillighet Norge “økonom” på brystet. Elevene kunne gå bort og spørre hvordan hun startet som økonom og endte opp i jobben sin. Hvilke retninger hadde karrieren tatt underveis? Deretter kunne de gå videre til en av skolens studieveileder og si “Det har jeg også lyst til. Hvor starter jeg?”