Norge

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Offentlig ansatte taper store penger i årlig pensjon hvis de tar ut pensjon fra folketrygden samtidig som de fortsetter å jobbe etter 67 år. Tjenestepensjonen blir kuttet kraftig ved ekstra jobbing.

Forsker Kirsten Danielsen er medlem av Statens Pensjonskasse, fylte 67 år i juli og har begynt å ta ut pensjon fra folketrygden. Samtidig har hun bestemt seg for å fortsette å jobbe, slik pensjonsreformen oppfordrer til. Det vil hun tape store penger på.
  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

— Dette er ikke gulrot, men en pisk ut av arbeidslivet.

Forsker Kirsten Danielsen ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) er lett himmelfallen. Hun er medlem av Statens Pensjonskasse, fylte 67 år i juli og har begynt å ta ut pensjon fra folketrygden.

Samtidig har hun bestemt seg for å fortsette å jobbe, slik pensjonsreformen oppfordrer til.

Det vil hun tape store penger på. Det samme kan i teorien mange tusen andre offentlig ansatte gjøre.

Det er anslagsvis 700 000 ansatte i stat, kommuner og fylkeskommuner i Norge.

Hennes NOVA-kollega Axel West Pedersen har nemlig regnet ut følgende for henne:

Det er pensjonen fra Statens Pensjonskasse som blir kuttet. Alle offentlig ansatte har pensjon fra arbeidsgiveren (tjenestepensjon) i tillegg til folketrygden.

Folketrygden blir ikke påvirket av at hun forsetter å jobbe etter 67 år.

Tjenestepensjonen er i utgangspunktet to tredjedeler av sluttlønnen.

Men egne samordningsregler sørger for fradrag i tjenestepensjonen for å ta hensyn til at alle får pensjon fra folketrygden.

For Danielsen blir dette fradraget større jo lenger hun jobber etter 67 år, samtidig som folketrygden er uendret.

Overraskelse

Aftenposten har de siste dagene vært i kontakt med flere statsansatte som er rundt 67 år, og dermed begynner å sjekke reglene. De har fått seg store overraskelser.

— Arbeidslinjen er jo det som fremføres som det moralsk høyverdige.

— I mitt tilfelle er effekten den stikk motsatte av arbeidslinjen. Jeg blir straffet for å jobbe noen ekstra år, sier Danielsen.

- Hva gjør du nå?

— Det vet jeg ikke helt. Ingen fortalte meg om dette da jeg bestemte meg for å ta ut pensjon fra folketrygden. Jeg må sjekke om det er mulig å stoppe uttaket av pensjon fra folketrygden, sier hun.

Er det sant?

Kollega Pedersen er også overrasket over effekten. –Min spontane reaksjon var at dette ikke kunne være sant, sier han. Hans regnestykker viser at offentlig ansatte kan tape store penger på å kombinere folketrygd og lang jobbing. Jobbing etter 67 år resulterer i store tap gjennom samordningen mellom tjenestepensjonen fra arbeidsgiver og folketrygden. De store tapene kan oppstå for alle offentlig ansatte som har benyttet seg av den nye muligheten fra 2011 til å ta ut pensjon fra folketrygden, samtidig som de fortsetter å jobbe. De som fortsetter å jobbe etter 67 år, vil få kraftig redusert samlet pensjon når de slutter. De som slutter å jobbe ved 67 år, blir ikke rammet. –Dette tror jeg de fleste vil oppleve som absurd, særlig fordi hovedformålet med pensjonsreformen er å stimulere folk til å jobbe lenger, sier Pedersen.

Taper stort

Han har satt opp to eksempler med lønn litt over norsk gjennomsnitt, og full opptjening i folketrygden og offentlig tjenestepensjon. Begge eksemplene sammenligner samlet årlig pensjon ved å jobbe til 70 år i stedet for å slutte ved fylte 67 år:

— Denne urimeligheten skyldes reglene for å samordne offentlige tjenestepensjoner og folketrygden. De som jobber til de er 70 år, får et større fradrag i sin brutto tjenestepensjon enn de som slutter ved 67 år, sier han.

Både pensjon og jobb

Etter pensjonsreformen er det ikke lenger sammenfall mellom jobbslutt og pensjon i folketrygden. De aller fleste kan starte uttak av folketrygd fra 62 år, og fortsette å jobbe så mye de vil ved siden av. Det er uttaksalderen som bestemmer den årlige pensjonen, ikke året for jobbslutt.

For offentlige tjenestepensjoner er det andre regler. Denne pensjonen kan han eller hun først ta ut fra 67 år eller senere. Derfor kan folketrygdpenger og penger fra tjenestepensjon komme inn på konto på helt ulike tidspunkter.

Nå skjer det

For dem det gjelder, oppstår effekten når tjenestepensjonen kommer i tillegg til folketrygden senere enn fylte 67 år. Da skal de to pensjonstypene samordnes.

Samordningen skjer ved at det beregnes et fradrag i to tredjedeler-pensjonen (bruttopensjonen).

Fradraget tar hensyn til at det kommer penger fra folketrygden, slik at det ikke blir dobbelt opp for pensjonisten.

- Problemets kjerne ligger i beregningen av dette samordningsfradraget. Reglene er slik at dette fradraget blir høyere for alle som jobber etter 67 år enn for dem som slutter å jobbe når de fyller 67 år. Dermed får de som jobber lenge, lavere pensjon, sier Pedersen.

Arbeidsdepartementet har foreløpig ikke besvart Aftenpostens spørsmål om dette, men har varslet at det vil komme i løpet av tirsdag.

Les også

  1. Tidligpensjonister skaper trøbbel

  2. - Regjeringen med milliardbom

  3. Tar ut pensjon før han blir gammel