Ulovlig å dra til utlandet, mente Nav. Men de spurte ikke direkte om det på meldekortene.
I 2018 vurderte Nav å legge til et eget spørsmål om utenlandsreiser på meldekortene. De droppet det av tekniske årsaker.
Hver 14. dag må mottagere av arbeidsavklaringspenger (aap) fylle ut et elektronisk meldekort hos Nav.
Frem til trygdeskandalen var et faktum, har et av spørsmålene vært der blant annet for å avdekke om mottagerne hadde vært i utlandet – inkludert EU- og EØS-land. Hvis man dro til utlandet uten å søke om tillatelse, hadde man ikke rett på å motta penger.
Men Nav spurte ikke direkte om mottager hadde vært i utlandet. I stedet var spørsmålet slik:
«Har du hatt ferie eller fravær slik at du ikke har kunnet ta arbeid eller gjennomføre avtalt aktivitet?»
De som svarte nei, men samtidig dro til utlandet, mente Nav at brøt reglene.
Flere har i retten eller i mediene fortalt at de misforsto kontrollspørsmålet. For enkelte førte det til fengsel, for andre at de fikk tilbakebetalingskrav.
Ble dømt, sier hun ikke forsto spørsmålet
Nesten alle de 48 dommene som Riksadvokaten opprinnelig pekte ut for ny gjennomgang, har handlet om juks med arbeidsavklaringspenger. I flere saker har de dømte, enten i retten eller i etterkant, hevdet at de ikke forsto reglene.
De er enten ikke blitt trodd, eller retten har vist til plikten til selv å sette seg inn i relevant regelverk.
En av dem som sa seg skyldig, var Britt (38). Til Dagbladet har hun forklarte at hun gjorde det for å få en mildere straff av hensyn til sin halvt år gamle baby. Hun sier seg i dag uskyldig, og hun sier at hun mistolket spørsmålet på meldekortet.
Til Aftenposten forteller hun at hun krysset «nei», siden aktivitetsplanen hennes med Nav primært besto av hvile og at det derfor ikke var til hinder at hun dro til Danmark, hvor kjæresten bodde.
– Jeg mener fortsatt at det som jeg krysset av der, var riktig sett opp mot hva som sto i teksten. Men de mente at det var der jeg hadde løyet, sier hun.
Trebarnsmoren forteller at hun så sent som i slutten av oktober ble tvangstrukket 15.000 kroner, som del av tilbakebetalingen til Nav. I 2016 ble hun dømt av Oslo tingrett for bedrageri av nær 600.000 kroner.
Da Aftenposten pratet med henne, hadde Nav nettopp ringt henne.
– De beklaget, og nå har de stoppet trekkene. De sa at saken skal gjenopptas og jeg vil bli kalt inn til politiet på nytt, sier hun.
Forstår du spørsmålet?
Aftenposten har fått kopi fra Nav av det elektroniske meldekortet, slik det så ut så sent som i august i år. Nav sier at det ikke har vært endringer i spørsmålene i kortet i den aktuelle perioden.
På meldekortet kan man trykke på en fane for «les mer» om spørsmålet som er stilt. Heller ikke der blir forbudet mot utenlandsreiser forklart eksplisitt.
Hvis man krysset av for «ja» og dermed går videre, kommer man til et nytt skjermbilde.
Heller ikke når man trykker «Les mer» her, ble regelen entydig forklart.
Lot være å legge til reisespørsmål
Aftenposten har spurt Nav om hvorfor meldekortet ikke eksplisitt har spurt om utenlandsreiser. Elin Wiesener i Navs pressetjeneste har formidlet spørsmålet til riktig fagavdeling. Nav svarer slik:
«Utgangspunktet har vært at bruker må søke om utenlandsopphold. Det har derfor ikke vært spørsmål om dette på meldekortet.»
Nav forteller videre at reglene tidligere heller ikke fremgikk av veiledningsteksten i meldekortet. I 2017 ble teksten imidlertid endret, til slik Aftenposten har gjengitt den i denne artikkelen. Nav mener at teksten nå er tydelig.
Aftenposten har spurt Nav hvilken grad de har diskutert å endre ordlyden i meldekortene, i lys av at flere oppgir å ha misforstått dem.
Nav svarer at de i 2018 vurderte å legge til et eget spørsmål om utenlandshold, men droppet det. Datasystemet er gammelt og skal legges om, og Nav skriver at det derfor ble «vurdert som for omfattende og risikofylt».
Signerer på at man kjenner reglene
Mottagere av penger fra Nav har et selvstendig ansvar for å sette seg inn i regler som gjelder, og de signerer også på dette. Det er også vanlig at saksbehandlere i Nav forklarer detaljer om reglene.
«Ved innvilgelse av arbeidsavklaringspenger har mottagere blitt informert om begrensningen med å reise til utlandet», opplyser Nav til Aftenposten.
De sier videre at alle mottagere av arbeidsavklaringspenger får et tekstvedlegg: Orientering om rettigheter og plikter. Der står det presisert eget kulepunkt at du må melde ifra til ditt Nav-kontor hvis du «skal reise eller flytte til utlandet». Teksten avsluttes med «Ta kontakt dersom du er i tvil om du skal gi opplysninger!».
I flere av dommene for trygdejuks trekkes disse tingene frem. Fordi Nav kan dokumentere at saksbehandler har informert om reglene, ble ikke den tiltalte trodd av retten.
Forsker: Ansvaret ligger hos mottageren
Eivind Marienborg er stipendiat ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Han skriver doktorgrad om tilbakekreving av feilutbetalte trygdeytelser.
Han sier på generelt grunnlag at det over tid har fremkommet mye kritikk mot meldekortenes utforming. Han påpeker samtidig at hovedansvaret for å gjøre ting riktig, ligger på den enkelte bruker.
– Både Nav, Trygderetten og domstolene oppstiller en ganske høy aktsomhetsnorm. Man forventes å sette seg inn og forstå reglene for ytelsen man mottar, og å varsle Nav hvis man er usikker på om noe gjør at man bryter reglene. Dette gjelder også reglene for om man har anledning til å reise utenlands, og uavhengig av hvordan dette har fremstått på meldekortene, sier han.
