Norge

Ekspertpanel om tarmkreftscreening: – De færreste vil ha nytte av undersøkelsen.

Fra 2021 vil alle 55 åringer i Norge få tilbud om undersøkelse for tarmkreft. Men flere forskere mener det kan være like greit å takke nei som å si ja til tilbudet.

Alle nordmenn som fyller 55 år, når screeningprogramet er igang, vil få et slikt sett i posten og bli bedt om å sende inn en avføringsprøve. Slik håper Kreftregisteret å avdekke tarmkreft. Foto: Kreftregisteret

  • Tine Dommerud
    Journalist

Fra 2021 får Norge et nasjonalt program for tarmscreening. Det betyr at alle kvinner og menn får tilbud om en test det året de fyller 55 år.

I statsbudsjettet som ble lagt frem denne uken, kommer det frem at regjeringen øker bevilgningen til tarmkreftscreening med 24,7 millioner kroner – noe som gir en total ramme på 97 millioner kroner i året.

De første invitasjonene til det norske screeningprogrammet skal sendes ut i 2021, og fra 2024 skal det implementeres i hele landet.

Kreft i tykk- og endetarm er den nest hyppigste forekommende kreftform i Norge for menn og kvinner sett under ett. Norge har nå høyest forekomst av tarmkreft i Norden.

Nå sier et internasjonalt ekspertpanel, som også har norske representanter, at de aller fleste ikke vil ha noen nytte av screening, men derimot vil oppleve ulemper.

Les også

En tilfeldig helsekontroll avslørte at Inge Haugen (74) var alvorlig syk: Dette er undersøkelsene du bør ta hos legen

Hjemmetest

Planen for det nye screeningprogrammet er at deltagerne får invitasjon og et prøvesett i posten og tar en avføringsprøve hjemme. Testen skal gjentas hvert annet år i ti år.

De som får påvist blod i avføringen, kalles inn til koloskopi (en undersøkelse av hele tykktarmen ved en bøyelig fiberoptisk slange som føres inn i tarmen).

Etter hvert er planen at koloskopi skal overta for avføringstesten som screeningmetode.

– Urimelig om folk tror de bør screenes

Forrige uke lanserte et internasjonale ekspertpanel en ny regningslinje (BMJ Rapid Recommendations) for tarmkreftscreening. De mener man godt kan takke nei til undersøkelsen.

Lise M. Helsingen er lege og Ph.d.-stipendiat ved Oslo universitetssykehus og sitter i panelet. Hun mener det er urimelig om de som inviteres, får en oppfatning av at screening er noe de bør gjøre.

Tarmscreening er innarbeidet i de fleste vestlige land, og Helsingen tror mange ikke er klar over at screening også kan ha negative sider.

– De fleste vil ikke ha nytte av undersøkelsen. Hva den enkelte velger, bør baseres på en avveining mellom fordeler og ulemper og egne preferanser.

Helsingen understreker at ekspertpanelet er uavhengig, og at dette er den første retningslinjen som ikke sterkt anbefaler screening. Hun tror derfor den vil vekke oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.

Lise M. Helsingen, lege og Ph.d.-stipendiat, sitter i panelet som ikke anbefaler rutinemessig screening for å oppdage tarmkreft. Foto: Anita Aalby, Universitetet i Oslo

Les også

Anbefaler nasjonalt program for tarmkreftundersøkelser

Kan ha negative sider

Panelet har vurdert fordeler og ulemper mot hverandre.

Helsingen sier at dersom 1000 gjennomsnittlige 55-åringer i Norge screenes med avføringstest hvert annet år i 15 år, vil rundt 250 (25 prosent) trenge ytterligere undersøkelse med koloskopi. 80 (8 prosent) vil trenge regelmessige koloskopi.

Av disse vil 3 (0,3 prosent) få komplikasjoner av koloskopi som gjør at de må behandles på sykehus.

– Koloskopi er en invasiv undersøkelse som en sjelden gang kan føre til komplikasjoner som må behandles på sykehus. For eksempel at man får en tarmblødning, eller at det går hull på tarmen, sier hun.

Mens 3 til 5 (0,3-0,5 prosent) vil unngå å dø av tarmkreft dersom screeningen innføres.

Les også

Skreddersydd kreftbehandling skåner pasienten

– Ensidige screeningkampanjer

Helsingen mener befolkningen i større grad må få informasjon om de absolutte virkninger og bivirkninger av screening for å kunne ta kloke valg.

– Screeningkampanjer er ofte ensidige og kan gi et feilaktig inntrykk av at screening bare er positivt, og at effektene er store, mener hun.

Helsingen trekker frem at man i Norge har stor tillit til det offentlige helsevesenet.

– Den tilliten må ikke misbrukes. Folk trenger balansert informasjon. Vi bør ikke gi sterke føringer når det er usikkert om fordelene oppveier ulempene.

Det er mulig å estimere sin egen risiko for å utvikle kreft i løpet av 15 år. Dette kan gjøres ved å bruke en risikokalkulator. Dersom man har risiko over 3 %, anbefaler panelet screening, og anslår da at de fleste vil mene at fordelene oppveier ulempene.

– Hvordan skal pasientene selv kjenne til sin risiko?

– Man kan bruke en risikokalkulator som inkluderer informasjon om alder, kjønn, etnisitet, røyking, alkoholbruk, kroppsmasseindeks, familiehistorikk med kreft og personlig sykdomshistorikk, sier Helsingen.

– Dette kan skape forvirring i befolkningen, hva er deres råd?

– Panelet mener det er greit både å takke ja og å takke nei til screening. Om man vil screene seg eller ikke, bør være et individuelt valg, basert på personlige verdier og preferanser. For å unngå misforståelser og forvirring mener vi at den beste måten å bruke kalkulatoren på, er å gjennomgå den i samtale med helsepersonell, for eksempel fastlegen, sier Helsingen.

Les også

Stig Solheim ble innkalt til forskningsprosjekt – det kan ha reddet livet hans

Kreftregisteret: Vi opprettholder råd om screening

Øyvind Holme er overlege og faglig leder av tarmscreeningseksjonen ved Kreftregisteret. Han er også nasjonal koordinator for innføring av tarmscreeningprogrammet. Holme har lest panelets artikkel, men sier at kreftregisteret opprettholder anbefalingen om screening.

– Mange krefttilfeller oppstår hos personer uten spesielle risikofaktorer. Det er viktig å være klar over at den viktigste risikofaktoren for tarmkreft er alder. Derfor har man i Norge allerede tatt hensyn til risiko for tarmkreft ved å starte screening ved 55 år og ikke tidligere. I USA diskuterer man om screeningalder bør senkes til 45 år.

Kreftregisterer tror persontilpasset screening vil få større betydning i fremtiden.

– Men i dag har vi for liten kunnskap til å skille mellom enkeltpasienter med høyest og lavest risiko på en god nok måte.

Les mer om

  1. Screening
  2. Kreft

Relevante artikler

  1. NORGE

    Tarmkreftundersøkelse til alle over 55 år skal redde 300 liv

  2. NORGE

    Fra 2021 skal nordmenn masseundersøkes for tarmkreft. Ny teknologi kan gjøre det billigere og bedre.

  3. FAMILIE OG OPPVEKST

    En tilfeldig helsekontroll avslørte at Inge Haugen var alvorlig syk

  4. NORGE

    Innvandrere spiser sunt og rammes lite av tarmkreft

  5. NORGE

    Miljødirektoratet hastebehandlet søknad. Nå åpnes det for at 20 kreftpasienter kan delta i studie likevel.

  6. NORGE

    Kreftpasienter faller inn under samme regelverk som villaks