Norge

Taleskrekk hindrer karrièren

Frykt for å snakke i forsamlinger får mange til å søke seg til «trygge» jobber eller unngå karrièremuligheter som krever presentasjonsoppgaver.

Frykten for å snakke i forsamlinger gjør at mange ikke tør ta nye utfordringer og stige i gradene. Siri Skyttemyr (t.v.) holder talekurs. Her med kursdeltager Therese Søvik (t.h.). SIGNE DONS

  • Silje Berggrav

Én kursdeltager fantaserte om at konferanselokalet der han måtte holde en presentasjon, skulle brenne ned. En annen håpet å bli overkjørt. En tredje sykmeldte seg hver gang hun skulle fremføre noe på jobben.

En fjerde hadde kommet seg gjennom syv år med jusstudier og fått jobb i et departement uten å måtte snakke i en forsamling. Så økte kravet om å holde presentasjoner. Da sluttet han og gikk over til å kjøre drosje.

— Mange blir så hemmet av presentasjonsvegring at det påvirker arbeidsmulighetene og forringer hele livskvaliteten. Veldig mange av kursdeltagerne mine forteller at de har hatt lyst til å starte videreutdanning eller ta større ansvar på jobben, men at terskelen blir for høy.

— Bare tanken på å holde en presentasjon gjør dem redde og kvalme, forteller Siri Skyttemyr, daglig leder i kursbedriften Talehjelperen.

Presentasjoner på jobb er stadig vanskeligere å komme unna.

Hindret i å søke jobber

Therese Søviks frykt for å snakke i forsamlinger har hindret henne i å søke en rekke jobber hun har hatt lyst på. 38-åringen har en bachelor i kultur- og samfunnsfag, fransk mellomfag og drømmer om å jobbe innen kurs og undervisning. I stedet jobber hun i dag i resepsjonen i et advokatfirma.

- Jeg føler at kurset har åpnet noen flere dører. Jeg vil jo ikke gro fast. Jeg kan jo mye mer.

Therese forteller at frykten for å snakke i forsamlinger startet tidlig, men ble særlig vanskelig på gymnaset.

— På videregående måtte vi holde flere presentasjoner. Jeg klarte ofte å vri meg unna, men satt og svettet og vred meg når jeg måtte i ilden. Frykten er nok blitt sterkere og sterkere med årene, mener hun.

- Gikk nesten i bakken

For en stund siden var Therese på kurs i advokatfirmaet der de fikk beskjed om at alle skulle si noe til slutt.

- Det var noe veldig enkelt om hva som kunne forbedres i arbeidshverdagen. Men det var nesten så jeg gikk i bakken. Hele kurset satt jeg og gruet meg til at jeg måtte snakke på slutten og fikk knapt med meg noe av innholdet i kurset, sukker hun.

Les også

De gjorde helomvending i karrièren

Therese har tidligere drevet med hudpleie og massasje og holdt kurs for små grupper på to til tre personer.— Men da var jeg aktiv og skulle vise frem produkter, ikke stå foran en stor gruppe og snakke. Jeg liker egentlig godt å undervise og kunne tenke meg å holde andre typer kurs. Det er endel jobber jeg har hatt lyst på, men hvor jeg har tenkt «aldri i livet», fordi jeg vet at innebærer presentasjoner.

— Den største drømmen er å starte mitt eget firma og organisere reiser for store firmaer, hvor jeg blir med som reiseleder. Men da må jeg først komme over talefrykten, sier hun.

Lave forventninger

Etter kurset hos Siri Skyttemyr begynner hun å føle seg klar for å søke nye jobber.

— Jeg hadde lave forventninger til at Siri skulle klare å gjøre meg bedre. Men det var oppløftende å se at de andre på kurset var mennesker i bra stillinger som også bruker mye tid på å grue seg.

— Jeg syntes opplegget var kjempebra og hadde god selvtillit da vi ble filmet og måtte snakke uten manus den siste dagen. Det syntes ikke på filmen at jeg var nervøs og skalv i knærne. Jeg syntes faktisk at det var litt morsomt.

Konkurrerer ut døden

Følelsen av at hjertet holder på å sprette ut av brystet, at munnen er tørr og hodet fylles av bomull i møte med en talerstol, er vanligere enn man tror. Frykten for å snakke i forsamlinger ligger ifølge en amerikansk studie på førsteplass i rekken av alt vi er redd for. Døden kommer på syvende plass.

- Konsekvensene av at hjernen kobler ut eller at stemmen svikter under en presentasjon, er sjelden alvorlig. Men av og til står mye på spill. Skal du disputere til en doktoravhandling, utsettes du for et kritisk panel som skal grille deg.

— Skal du som politibetjent vitne i retten, gir det liten troverdighet om du står og rister i beina og skjelver i stemmen. Det gjør også noe med selvfølelsen hver gang man får en panikkopplevelse foran et publikum, sier Skyttemyr.

Biologisk smart å være usynlig

Historisk og biologisk har synlighet alltid vært forbundet med fare for mennesker. I dag er synlighet det store mantraet i næringslivet og politikken, underbygget av sosiale mediers fremvekst. Det er økte krav til sosial kompetanse i arbeidslivet. Man skal fungere i team og ta ordet i en gruppe.

- Presentasjoner på jobb er stadig vanskeligere å komme unna. Mange har søkt seg til yrker som virket trygge, der de kan sitte i fred med sine ting. Så plutselig en dag kan de ikke lenger det.

— De må ut og selge produkter, presentere rapporter, legge frem statistikker. Noen bremses i karrièren, andre blir usynlige. Noen blir veldig gode til å finne smutthull, som å delegere oppgaven til kolleger. Dermed gjør man andre gode samtidig som man skjuler sine egne ressurser, sier Skyttemyr.

Politikere med taleskrekk

På kurset hennes kommer folk i alle aldre, fra alle yrkesbakgrunner. Politikere og byråkrater. Psykologer og professorer. Bedriftsledere og håndverkere.

Skyttemyr understreker at kursdeltagerne ofte er utadvendte og sosiale mennesker som føler at talefrykten ikke passer inn i deres personlighet. Men noe skjer idet de må henvende seg til selv en liten gruppe mennesker.

Talehjelperen fra Arendal har selv erfaring med taleskrekk etter en presentasjonsoppgave i skolen der hun ikke hadde forberedt seg. Den vonde opplevelsen av å bli ydmyket foran klassen førte til at hun nesten droppet ut av videregående og etter hvert utdannet seg til å bli bankfunksjonær.

En trygg jobb der hun slapp å gi presentasjoner. Helt til sjefen ba henne holde takk for maten-tale på julebordet.

— Først sa jeg blankt nei. Deretter presset jeg meg selv til å si ja. Jeg fant en bok med gode råd om å holde tale, som ga meg en a-ha-opplevelse. Jeg skjønte at dette var et problem jeg ikke var alene om, og som jeg med øvelse kunne lære meg å mestre, forteller hun.

Skyttemyr sluttet etter hvert i bankjobben og utviklet kurskonseptet «Talekurs for vettskremte», hvor hun lærer deltagerne avspenningsteknikker de kan bruke for å unngå at frykten tar overhånd. I tillegg får deltagerne eksponere seg med presentasjoner i mindre og større grupper.

Må eksponere seg

— Å utsette seg for angsten sin er eneste botemiddel. Men man kan ikke bare kaste seg utpå.Manges erfaring er at problemet da bare eskalerer. Du må få noen verktøy som du kan nyttiggjøre deg, som du vet kan bremse panikken din. Deretter kommer den viktige treningen, sier Skyttemyr.

Hun har fått en lang rekke tilbakemeldinger fra tidligere deltagere som opplever en ny arbeidshverdag etter kurset.

— Folk tenker veldig annerledes når de er ferdig med kurset. De ser at det plutselig finnes så mange flere muligheter.

Følg Aftenposten Jobb på Facebook

  1. Les også

    1500 søkte jobb for å måke møkk på gård

  2. Les også

    Hun tjener millioner på te og leppepomade

  3. Les også

    Vil forby sjefen å maile de ansatte på fritiden

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Lise Karlsnes i Kompani Lauritzen: – Jeg er blitt en forkjemper for militæret

  2. A-MAGASINET

    Hvem er de innerst inne, de som går over Grønland? Og hvorfor gjør de det?

  3. SPREK

    Nei, kampen mot røyking er ikke vunnet

  4. FAMILIE OG OPPVEKST

    Eksperter: – Stille barn trenger hjelp på lik linje med utagerende barn

  5. NORGE

    Alene sammen: Snapchat-bursdager, vinduskyss og digitale kjæledyrgaver.

  6. A-MAGASINET

    Hun byttet karrière. Han konverterte til Islam. Slik ble de rustet til å ta de store valgene